George Harrison MBE (1943–2001) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.
Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev eller sang førstestemmen på et fåtall på hvert eneste album. Blant sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».
I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro til en økt interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.
Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den første rock-veldighetskonserten i store dimensjoner, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid.
Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965. Som soloartist ble han æret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Harrison bidro også til en del betydningsfulle prosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.
De første årene George Harrison ble født i Liverpool i England. Hans søster Louise har sagt at deres mor skrev i sin dagbok at han ble født ti minutter etter midnatt den 25. februar, men Harrison selv hevdet at han ble født den 24. februar om formiddagen. Hans fulle navn blir noen steder oppgitt til å være George Harold Harrison, men Harrison hadde ikke noe mellomnavn, noe som framgår av hans fødselsattest. Harold var hans fars navn.
Harrisons barndomshjem hadde adresse Arnold Grove 12. Hans første skole var Dovedale Infants, rett ved Penny Lane, men senere begynte han på Liverpool Institute for Boys (som nå er blitt Liverpool Institute for Performing Arts), som ble regnet som en skole for flinke elever. Selv ble han derimot oppfattet som en dårlig elev av sine samtidige, og dessuten som «en som foretrakk å sitte alene i et hjørne». På midten av 1950-tallet ble han kamerat med en annen elev ved Liverpool Institute, Paul McCartney, og i begynnelsen av februar 1958 spilte han sologitar i et lokalt band som opprinnelig kalte seg The Quarry Men, men som til slutt skulle bli The Beatles.
I 1959 jobbet Harrison i en kort periode som elektrikerlærling ved Blacklers Stores i Liverpool. Dette medvirket til at han ble den i gruppen som visste mest om hvordan man kobler opp musikkutstyr. Senere installerte han flerspors innspillingsutstyr i sitt hjem «Kinfauns» i Esher utenfor London, der han produserte demoer (prøveinnspillinger) av låter for seg selv og The Beatles.
Rolle i The Beatles thumb|left|Paul McCartneys Höfner bass og George Harrisons Gretsch sologitar. Harrison spilte solo- og rytmegitar, og hans forbilder var Chuck Berry, Carl Perkins og Chet Atkins. Selv om han var en kreativ sologitarist, var flere av hans mest kjente gitarsoloer innspilt etter nøyaktige instruksjoner av Paul McCartney, som også ved enkelte anledninger forlangte at Harrison skulle spille nøyaktig hva McCartney selv forestilte seg, note for note. Andre av Harrisons soloer ble instruert og modifisert av produsenten George Martin, som også ved en rekke anledninger la ned veto mot Harrisons bidrag til sang og instrumentering. Martin ga flere år senere uttrykk for at han alltid var «for hard (rather beastly) mot George».
I løpet av perioden som blir kalt Beatlemania (fra høsten 1963), ble Harrison av media ofte karakterisert som «den stille Beatle» på grunn av sitt innadvendte vesen og tendens til ikke å ta ordet på pressekonferanser. Han var den i The Beatles som var mest opptatt av gruppens finanser, og som ofte stilte spørsmål om dem til manageren Brian Epstein.
Harrison skrev sin første sang, «Don't Bother Me», i løpet av en dag da han var syk i 1963, som en øvelse for «å se om jeg hadde evnen til å skrive en sang», som han sa. «Don't Bother Me» er innspilt på The Beatles' andre studioalbum, With The Beatles, som kom senere det samme året. Etter dette spilte ikke The Beatles inn flere sanger av Harrison før i 1965 da han bidro med «I Need You» og «You Like Me Too Much» til albumet Help!.
Et vendepunkt i Harrisons karriere kom i løpet av en amerikansk turné i 1965, da vennen David Crosby i gruppen The Byrds introduserte ham for indisk klassisk musikk og innspillingene til sitarspilleren Ravi Shankar. Harrison ble snart fascinert av instrumentet, fordypet seg i indisk musikk og ble selv sentral i populariseringen spesielt av sitaren, og indisk musikk generelt, i Vesten.
Gjennom selv å kjøpe med seg en sitar da The Beatles vendte hjem etter en turné i Asia, kom han til å bli den første vestlige populærmusiker som spilte sitar på en poplåt – John Lennons «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)». Harrison tok kontakt med Shankar og sørget blant annet for at den indiske musikeren fikk lov til å spille på Monterey Pop Festival i juni 1967. Shankar selv var ikke spesielt imponert av Harrisons første forsøk på sitarspill, men de to ble venner, og Harrison fikk sin første formelle musikkundervisning under Shankars ledelse. thumb|George ankommer Abbey Road Studios i London, 1967. Et personlig vendepunkt for Harrison kom under innspillingen av filmen Help! på Bahamas, da en hindu ga hvert av medlemmene i The Beatles en bok om reinkarnasjon. Harrisons interesse for indisk kultur utvidet seg dermed til å omfatte hinduismen. En pilegrimsreise sammen med kona Pattie Boyd til India, der Harrison studerte sitar, møtte flere guruer og besøkte en rekke hellige steder, fylte månedene mellom den siste Beatles-turneen og de første forsøkene på innspillingen av albumet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
Gjennom sin kone Olivia, møtte Harrison Maharishi Mahesh Yogi i England. Han introduserte alle Beatles-medlemmene, samt deres koner og kjærester, til transcendental meditasjon. Mens de ble skuffet og desillusjonert med Maharishi etter noen måneder, fortsatte Harrison sin søken etter østlig åndelighet.
Sommeren 1969 produserte han singelen «Hare Krishna Mantra», der han selv spilte sammen med medlemmer av London Radha-Krishna Temple. Singelen havnet høyt på hitlistene i Storbritannia, Europa og Asia. Det samme året møtte han og Beatles-kollega John Lennon A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada, grunnleggeren av International Society for Krishna Consciousness (ISKCON). Etter kort tid omfavnet Harrison tradisjonene i Hare Krishna-bevegelsen, (spesielt japa-yoga, en form for messing med bedekrans. Han forble assosiert med denne bevegelsen resten av sitt liv. Mens han ennå var i live, testamenterte Harrison herskapshuset Letchmore Heath nord for London til ISKCON (som omdøpte stedet til Bhaktivedanta Manor). Dette utløste spekulasjoner om at han ville testamentere store deler av formuen sin til bevegelsen. Mens noen kilder hevder at dette ikke skjedde, finnes det andre som hevder at Harrison etterlot 20 millioner britiske pund til bevegelsen.
Friksjoner i The Beatles På slutten av 1960-tallet knyttet Harrison et vennskap med gitaristen Eric Clapton, og sammen skrev de sangen «Badge» som ble utgitt på Creams avskjedsalbum i 1969. Sangen ble senere basis for Harrisons komposisjon på The Beatles' Abbey Road-album, «Here Comes the Sun». Harrison skrev sangen i Claptons hage.
Friksjonen mellom Harrison og McCartney økte merkbart under innspillingen av The Beatles’ dobbeltalbum i 1968, og Harrison truet med å forlate gruppen ved flere anledninger. Mellom 1967 og 1969 uttrykte McCartney flere ganger misnøye med Harrisons gitarspill. Som et resultat av kritikken ble et antall av Beatles’ sanger fra denne perioden spilt inn med enten McCartney eller Lennon som sologitarist. Spenningen mellom Harrison og McCartney kommer til syne i flere scener i Let It Be-dokumentarfilmen. Forholdet mellom dem var så anspent under filmingen at Harrison sluttet i gruppen for en kortere periode.
Låtskriveren Harrisons egne sanger ble gradvis møtt med større respekt fra både publikum og de andre i The Beatles. Ved en anledning i 1969 sa Lennon til McCartney at «Georges sanger i år er omtrent like bra som våre». Uansett sa Harrison selv i ettertid at han alltid måtte kjempe for å få de andre til å spille inn hans sanger.
Kjente Harrison-sanger fra Beatles-tiden inkluderer «If I Needed Someone», «I Want to Tell You», den indiskinfluerte «Love You To», den sarkastiske «Taxman» (som senere influerte Cheap Tricks «Taxman, Mr. Thief» og The Jams «Start»), den innovative, men ofte baktalte «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», som hadde en sterk innflytelse på musikken til hans venn Roy Orbison og hvor Clapton spilte gitarsoloen, og «Piggies», som senere kom til å spille en rolle i mordsaken mot Charles Manson, noe McCartneys låt «Helter Skelter» også gjorde.
«Something» og «Here Comes the Sun» (begge fra albumet Abbey Road) er antakelig hans mest kjente Beatles-sanger. «Something» blir ofte betegnet som hans aller beste verk og har blant annet blitt spilt inn av Elvis Presley og Frank Sinatra – sistnevnte beskrev den som «den aller største kjærlighetssangen fra de siste 50 årene». På samme tid ble «Something» også et symbol på Harrisons manglende anerkjennelse som komponist – Frank Sinatra kalte sangen for sin «favorittlåt av Lennon-McCartney»! Harrisons økende produktivitet parret med hans vanskeligheter med å få The Beatles til å spille inn hans sanger, medførte at han hadde en betydelig samling med sanger og komposisjoner da gruppen ble oppløst.
Se også: Liste over Beatles-sanger skrevet av George Harrison
Som soloartist Etter at The Beatles ble oppløst i 1970 utga George Harrison et antall album som ble kritikerroste, kommersielle suksesser. Det første var trippelalbumet All Things Must Pass som besto av to plater med Harrison-sanger og en tilleggsplate med vokalløse improviserte opptak med en rekke musikere. Albumet var også det aller første trippelalbumet av en enkeltartist i rockehistorien.
Det inkluderte listetoppen «My Sweet Lord», men Harrison ble senere saksøkt for å ha plagiert en The Chiffons-singel fra 1963 ved navn «He's So Fine». Harrison har benektet at det var et bevisst tyveri, men han tapte i retten i 1976. Kjennelsen bygget på at Harrison hadde brukt en «ubevisst plagiat» av Chiffons melodi som basis for sin sang. Krangling over skadeserstatningen trakk inn på 1990-tallet, da manager Allen Klein skiftet side og kjøpte Bright Tunes, som hadde utgitt «He’s So Fine», og deretter fortsatte sakene mot Harrison. Til slutt endte Harrison opp som eier av begge sangene.
Veldedighetskonsert for Bangladesh