Kvantitative metoder er forskningsmetoder som befatter seg med tall og det som er målbart (kvantifiserbart) og skiller seg således fra kvalitative metoder. Telling, måling og kalkulasjoner er vanlige former for kvantitative metoder og resulterer ofte i statistikker med ulike variabler som kan fremstilles i form av tabeller og grafer. Ved hjelp av deskriptiv statistikk og sannsynlighetsteori kan man analysere dataen sin og gjøre rede for omfanget av et fenomen, årsakssammenhenger eller teste hypoteser.
Historie Naturvitenskapene og teknologi 400px|thumb|right|Teleskopet og andre nye instrumenter gjorde det mulig å måle verden mer nøyaktig Før 1600-tallet ble kvantitative metoder lite brukt innen naturvitenskapene og systematisk måling ble nesten utelukkende brukt innen astronomiPorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 703. Barometeret og termostatet gjorde at måling etter hvert ble mer vanlig innen meteorologien. Teleskopet gjorde det mulig å utføre mer nøyaktige astronomiske, så vel som kartografiske, målinger. Isaac Newton oppdaget at tyngdekraften kunne beskrives ved hjelp av matematiske formler, de såkalte Newtons bevegelseslover. Antoine Lavoisier la grunnlaget for mye av den moderne kjemien gjennom kvantitative eksperimenter, og oppdagelsen av Ohms lov gjorde at også elektrisitet kunne beregnes og gis en presis størrelse. Teknologiske nyvinninger gav også flere typer sensorer som har gjort det mulig å måle flere fenomener på flere måter.
Internasjonal samhandling og standardisering thumb|SI-systemetet er det mest utbredte målesystemet i verden idag. Utvikling av transport- og kommunikasjonsteknologi gjorde at det ble et økende behov for objektivisert kunnskap ettersom nettverk mellom mennesker ble mer anonyme enn de hadde vært tidligere når informasjon i større grad ble utvekslet i små uformelle nettverkVan Basten, Eline N. : The history of quantification and objectivity in the social sciences . Utvikling av felles standardiserte måleenheter som det metriske system, Greenwich Mean Time og gullstandarden var grunnleggende for utvikling av økt internasjonal handel og samhandling. Samfunnsøkonomien vokste frem som en vitenskap som kvantifiserte menneskelig atferd i form av penger. Standardiserte målesystemer ble senere også svært viktige for utviklingen av datamaskiner, som i dag er et grunnleggende hjelpemiddel ved nærmest all bruk av kvantitative metoder i samtlige fagfelt. Fremveksten av HTTP-standarden og internett har gjort innsamling og utveksling av data enklere og raskere.
Samfunnsvitenskapene og byråkratisering
Gjennom det moderne byråkratiet ble det etter hvert samlet inn mer og mer demografisk data over befolkningen som et administrativt verktøyPorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 701. Sverige startet med folketelling i 1749, etterfulgt av Frankrike, USA og StorbritanniaPorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 703. I Norge ble første folketelling gjennomført i 1769Bygrave, Lee A. og Dag Wiese : Personvern i informasjonssamfunnet - En innføring i vern av personopplysninger, s. 215. Gjennom 1800-tallet forsøkte man typisk å telle befolkningen så mye som mulig, men etter hvert ble representative sannsynlighetsutvalg favorisert da dette var raskere og billigerePorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 705. Befolkningen ble kategorisert med hensyn til biologiske kjennetegn som alder og kjønn samt juridisk og sosial status som ekteskap, arbeidsledighet, inntekt og kriminalitet.
Adolphe Quetelet kombinerte sannsynlighetsteori på statistisk materiale i forsøk på å avdekke sosiale loverPorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 703 og flere fulgte ham i å bruke byråkratisk innsamlede data i forsøk på å utvikle sosiale teorier. Karl Marx prøvde i bokverket Kapitalen (første bok utgitt i 1867) å avdekke bevegelseslovene for det moderne samfunnet gjennom en kritikk av kapitalismen på bakgrunn av hovedsakelig offisiell britisk økonomisk statistikkPorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 703. Émile Durkheim prøvde i boken Selvmordet (utgitt 1897) å undersøke regelmessigheter mellom selvmord, religion og ekteskap ved hjelp av offisielle statistikker fra flere europeiske land. Den norske statistikeren Anders Nicolai Kiær brukte utvalgsundersøkelser i 1890-årene.
Med fremveksten av samfunnsvitenskapene på universitetene fra rundt 1880 var det en utbredt tro om at man gjennom måling og beregninger kunne få en sosial vitenskap med presisjon på linje med naturvitenskapenePorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 700.
Evolusjonsteorien inspirerte også utviklingen av eugenikk og raselære, og antropologer målte systematisk hodeskaller for å skille mellom forskjellige antatte raser i forsøk på å beregne deres utviklingsnivåPorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 704. Flere eugenikere utviklet sentrale statistiske metoder; Francis Galton introduserte på slutten av 1860-tallet standardavviket og utviklet mot slutten av 1888 konseptet om korrelasjon. Karl Pearson og hans studenter introduserte korrelasjonskoeffisienten og kjikvadrattesten i 1900Van Basten, Eline N. : The history of quantification and objectivity in the social sciences . Ronald Fisher introduserte i 1935 signifikanstest, og idealet for eksperimenter med bruk av tilfeldighetsutvalg og kontrollgrupperVan Basten, Eline N. : The history of quantification and objectivity in the social sciences .
I 1908 redegjorde William Sealy Gosset under pseudonymet Student i for Students t-fordeling.
Innen psykologien ble IQ et mål på individers mentale evner og brukt som et verktøy for å sortere grupper som studenter og soldaterPorter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 704. Utover 1930-tallet ble det utstrakt bruk av eksperimenter med kontrollgrupper innen psykologien og medisinen, og kunnskapen ble brukt til utdanningspolitiske eller folkehelsemessige råd.
Positivismestriden Antagelsen om at samfunnsvitenskapene kan og bør leve opp til naturvitenskapens idealer, kalles positivisme og ble etter hvert sterkt kritisert gjennom den såkalte positivismestriden. Bruken av kvantitative metoder innen samfunnsvitenskapene ble et kontroversielt tema, spesielt innen sosiologi, sosialantropologi og psykologi. En av grunnene er at det aldri er blitt oppdaget noen sosiale lover som kan predikere samfunnets gang slik flere naturlover kan predikere naturfenomener. En annen grunn er at forsøk på å styre samfunn etter slike antatte lover, for eksempel gjennom nazismen, sovjetunionen og eugenikken, har ført til store menneskelige tragedier.
Max Weber var en av dem som tidlig påpekte likhetene mellom byråkratisk og vitenskapelig rasjonalitet.Porter, Theodor M : Quantification in the history of Social Sciences i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, 2nd edition, Volume 19, s. 701 Han var kritisk til at samfunn og mennesker skulle forklares som objekter, altså masser av mennesker, og mente man burde bruke kvalitative metoder for å forklare samfunnsforhold gjennom å forstå menneskers forestillinger, holdninger og intensjoner. Kritikken hans ble sentral gjennom positivismestriden.
Tilhengere av kvantitative metoder har hevdet at bare ved å bruke slike metoder kan samfunnsvitenskapelige fag bli vitenskapelige. Tilhengere av kvalitative metoder hevdet på den annen side at de kvantitative metodene har en tendens til å tilsløre virkeligheten av de sosiale fenomener man studerer. Den moderne tendensen i de samfunnsvitenskapelige fagene er en eklektisk tilnærming mellom kvantitative og kvalitative metoder da disse kan utfylle hverandre og triangulere resultatet. Ved å bruke kvalitative metoder blir det ofte mulig å forstå bedre tallene fra kvantitative metoder, og ved å bruke kvantitative metoder er det mulig å gi et presist og falsifiserbart uttrykk for kvalitative ideer.
Forskningsdesign Vanlige former for kvantitative forskningsdesign er tverrsnittstudie, longitudinell studie, tidsseriestudie og eksperimentelle studierSkog, Ole-Jørgen : Å forklare sosiale fenomener - en regresjonsbasert tilnærming, Gylendal Akademiske 2004, s. 69. Alle metodene har sine styrker og svakheter, men eksperimenter regnes som best egnet til å gi sikre resultater da andre også kan gjenta og verifisere resultatet. I tillegg er eksperimenter best egnet til å avklare årsaksrelasjoner mellom variablerSkog, Ole-Jørgen : Å forklare sosiale fenomener - en regresjonsbasert tilnærming, Gylendal Akademiske 2004, s. 71. Innen naturvitenskapene er det en utstrakt bruk av eksperimenter, mens dette av praktisk, økonomiske og etiske årsaker ofte ikke er mulig å gjennomføre innen samfunnsvitenskapene.
Regelverk og etikk Personvern og etiske hensyn legger en del begrensninger på hva slags data som er mulig å innhente om personer, og disse problemstillingene er sentrale innen samfunnsvitenskapelig, medisinsk og bioteknologisk forskning. All forskning som involverer bruk av personopplysninger, må forhåndsgodkjennes av Norsk senter for forskningsdata. All forskning på medisin, helse og biologisk materiale må forhåndsgodkjennes av De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.
Operasjonalisering Ved kvantitative studier er hovedprinsippet nøyaktighet. Man ønsker presise problemstillinger som kan operasjonaliseres, altså gjøres målbare. Problemstillingen peker mot hvem og hva vi ønsker å måleTufte, Per Arne : Kvantitativ metode, Fagen, Katrine & Ann-Mari Selleberg (red). Mange ulike metoder. Gylendal, 2011, s. 71. Målenivået angir hvilken informasjon man kan lese ut av dataene, og hvilke statistiske analyser det er meningsfylt å utføre på demTufte, Per Arne : Kvantitativ metode, Fagen, Katrine & Selleberg, Ann-Mari (red) Mange ulike metoder. Gylendal, 2011, s. 81. Vi må altså passe på at vi måler eller innhenter data som gir oss mulighet til å besvare forskningsspørsmålet. Begrepsvaliditet handler om hvorvidt man har klart å operasjonalisere det man ønsker å finne ut avSkog, Ole-Jørgen : Å forklare sosiale fenomener - en regresjonsbasert tilnærming, Gylendal Akademiske 2004, s. 71.
Innhenting av data Man kan samle inn egne data eller benytte seg av sekundærdata.
Om man skal produsere egne data gjennom for eksempel en spørreundersøkelse eller et eksperiment, er opplegget i det store og hele fastlagt før datainnsamlingen begynner. Forskeren har på forhånd bestemt hvilke utvalgte aspekter ved kildene som skal undersøkes, gjerne med henblikk på å bekrefte eller avkrefte hypoteser eller påstander. Forskningsdesign for å innhente kvantitativ data blir ofte mer rigid enn ved bruk av kvalitativ metodeTufte, Per Arne : Kvantitativ metode, Fagen, Katrine & Selleberg, Ann-Mari (red) Mange ulike metoder. Gylendal, 2011, s. 72. Ved bruk av stordata hvor store mengder data kan samles inn automatisk, stiller saken seg annerledes da forskningsspørsmålet like godt kan dukke opp i etterkant av datainnsamlingen etter hvert som man får oversikt over strukturen i datasettet.