Karmøy er en kommune i Haugesundregionen og på Haugalandet nordvest i Rogaland fylke. Per har kommunen innbyggere, og er Rogalands mest folkerike kommune, etter Stavanger og Sandnes.
Kommunen ligger sydøst for Haugesund og omfatter øyen Karmøy, flere mindre øyer samt et mindre fastlandsområde mellom Karmsundet og Førresfjorden. Kommunen grenser til Haugesund i nordvest, Tysvær i nordøst og har sjøgrenser til Bokn, Kvitsøy og Utsira. Kommunen har et samlet areal på 229,96 km². Øyen Karmøy er Sør-Norges mest folkerike øy og landets nest mest folkerike øy.
Karmøy kommune ble opprettet 1. januar 1965 ved sammenslåing av bykommunene Kopervik og Skudeneshavn, herredskommunene Åkra, Stangeland og Skudenes samt størstedelen av Torvastad og Avaldsnes. Av de to sistnevnte ble enkelte områder del av Haugesund og Tysvær. Karmøys administrasjonssenter er Kopervik. Åkrehamn ble tildelt bystatus i 2002.
Avaldsnes var i vikingtid og middelalder et av landets viktigste kongelige maktsentre. Ifølge sagaene hadde Harald Hårfagre en kongsgård på Avaldsnes, som gjennom flere århundrer var sete for kongemakten langs Karmsundet.
Historie Området som utgjør Karmøy kommune, har en lang bosetningshistorie og inneholder en rekke kulturminner fra forhistorisk tid. Blant de viktigste fornminnene er flere gravhauger fra bronsealderen, bautastener og andre arkeologiske funn. To skipsgraver fra yngre jernalder er funnet i kommunen: Grønhaugfunnet ved Bø på Avaldsnes og Storhaugfunnet på Torvastad.
Avaldsnes var i vikingtiden og middelalderen et viktig politisk og administrativt sentrum langs Karmsundet. Stedet omtales flere ganger i Snorres kongesagaer, blant annet som kongsgård for Harald Hårfagre og som skueplass for fortellingen om Asbjørn Selsbane i Olav den helliges saga. Professor Magnus Olsen fremholdt Avaldsnes som en trolig tidlig hovedstad i det norske kongeriket.
På Avaldsnes står Avaldsnes kirke (Olavskirken), oppført omkring 1250 på initiativ fra kong Håkon Håkonsson. Ved kirkens nordvegg står bautastenen Jomfru Marias synål, som med sine nær åtte meter er Norges høyeste bautasten. Til stenen knytter det seg et lokalt sagn om at dommedag skal inntreffe når den berører kirkeveggen.
Geografi Landskap miniatyr|Åkrasanden, vest på Karmøy.
Karmøy kommune har et areal på 229,96 km² og består av øyen Karmøy, øyen Fosen, flere mindre øyer samt et fastlandsområde mellom Karmsundet og Førresfjorden. Omtrent tre fjerdedeler av arealet ligger på øyen Karmøy. Kommunen omfatter i alt 244 øyer, holmer og skjær og har en kystlinje på omtrent 634 kilometer.
Øyen Karmøy er sterkt innskåret av sund og viker, særlig i den midtre delen. Veavågen skjærer 4,3 kilometer inn fra vest, mens Eidsvågen i øst nesten deler øyen i to. Langs kysten finnes flere større sandstrender, blant annet Åkrasanden, Sandvesand/Mjølhussand, Stavasanden og Aksnesstranden.
Terrenget er gjennomgående lavt og småkupert. Det høyeste punktet på øyen Karmøy er Søre Sålefjell (132 moh.) i Kopervik, mens kommunens høyeste punkt er Dyrafjellet (171 moh.) på Skre, nær grensene til Haugesund og Tysvær.
Geologi Berggrunnen i store deler av kommunen tilhører den kaledonske fjellkjede. På den nordøstlige delen av øyen dominerer skiferbergarter, blant annet fyllitt, som har gitt grunnlag for et fruktbart jordbrukslandskap. Lengre syd består berggrunnen hovedsakelig av gabbro og grønnsten, bergarter som i tillegg forekommer på Feøy og andre mindre øyer nord for Visnes.Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981.
I kontaktsonen mellom disse bergartene finnes forekomster av kobberholdig svovelkis. Dette dannet grunnlaget for gruvedriften ved Visnes, som pågikk med enkelte avbrudd fra 1865 til 1972. Sydvest på Karmøy domineres berggrunnen av ulike granittbergarter, og landskapet er preget av lyngheier, myrer og bergknauser.
På fastlandsdelen og på Fosen består berggrunnen hovedsakelig av gneis av grunnfjellsalder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Ved Skudenes forekommer dessuten sedimentære bergarter fra sen ordovicium og silur, som har stor geologisk interesse.
Bosetning og samferdsel Byer og tettsteder miniatyr|Stølebukten i Kopervik. miniatyr|Oasen Storsenter på Norheim.
Karmøy kommune har tre byer: Kopervik, Skudeneshavn og Åkrehamn. Skudeneshavn ble tildelt ladestedsrettigheter i 1857 og Kopervik i 1866, som ga bystatus. Ved kommunesammenslåingen i 1965 opphørte bystatusen, men begge byene gjenvant denne ved kommunalt vedtak i 1996. Åkrehamn ble tildelt bystatus i 2002.
Bosetningen i kommunen er særlig konsentrert til vestsiden av øyen Karmøy fra Skudeneshavn i syd til Kopervik på Midt-Karmøy samt til fastlandsområdene ved Karmsundet. De største beboelsene er Kopervik, Norheim og Åkrehamn. Store deler av Nord-Karmøy inngår i tettstedet Haugesund, og kommunen i helhet inngår i Haugesundregionen. På fastlandssiden er de største beboelsene Norheim og Vormedal, nær Karmsund bro.
Samferdsel miniatyr|Haugesund lufthavn, Karmøy.
Øyen Karmøy og Fastlands-Karmøy er forbundet gjennom Karmsund bro, som ble åpnet i 1955, og T-forbindelsen, et tunnel- og veisystem som åpnet i 2013. T-forbindelsen knytter kommunen direkte til Tysvær og Europavei 39 og gir en alternativ forbindelse mellom øysiden og fastlandet.
Europavei 134 går gjennom den nordlige delen av kommunen fra kommunegrensen mot Haugesund til Husøy og Haugesund lufthavn, Karmøy. Flyplassen ligger på Helganes nord på øyen Karmøy og er den regionale lufthavnen for Haugesundregionen.
Tidligere hadde kommunen ferjesambandet Skudeneshavn–Kvitsøy–Mekjarvik. Hurtigbåtruten Flaggruten mellom Stavanger og Bergen hadde dessuten anløp i Kopervik frem til ruten ble avviklet i 2013.
Språk Dialekter
Karmøydialektene tilhører de vestnorske dialektene og har fellestrekk med talemålet i byene Haugesund og Stavanger. Samtidig finnes det betydelige lokale variasjoner innen kommunen, særlig på øyen Karmøy.
Den sydlige delen av Karmøy markerer overgangen mellom de såkalte harde og bløte konsonantene i norsk talemål, assosiert med Sørlandet. Fra området omkring Ferkingstad og sydover mot Skudeneshavn forekommer former med b, d og g der det lengre nord brukes p, t og k, eksempelvis noge (noe), kaga (kake), veda (vite) og piba (pipe).
Prosodi, ordforråd og uttale varierer mellom de ulike delene av kommunen. Dialekten på Nord-Karmøy står nær talemålet i Haugesund og resten av Haugalandet, mens dialekten på Syd-Karmøy har flere fellestrekk med talemålet i Stavangerregionen. I deler av Åkrehamn har omfattende utvandring til USA, særlig Seattle, påvirket språk, navneskikk og kultur.
Karmøydialekten har, i likhet med mange andre norske dialekter, gjennomgått betydelige endringer i løpet av de senere tiår. Tradisjonelle ordformer og uttaletrekk er i varierende grad blitt påvirket av bokmålsnære former og bymål, særlig blant yngre generasjoner.
Skriftspråk De historiske byene Kopervik og Skudeneshavn har tradisjonelt hatt bokmål som dominerende skriftspråk, mens bygdesamfunnene på Vest-Karmøy i større grad har hatt nynorsk som målform. Åkrehamn, som ble tildelt bystatus i 2002, har historisk tilhørt den sistnevnte.
Per 2025 har de fleste skolene i Karmøy kommune bokmål som hovedmål. Unntakene er tettstedene Åkrehamn og Ferkingstad, som har nynorsk som opplæringsmål. Omtrent 80 prosent av kommunens elever har dermed bokmål som hovedmål.
Kultur
miniatyr|En miniatyrutgave av Frihetsgudinnen på Visnes.
Blant kommunens viktigste kulturhistoriske attraksjoner er Avaldsnes kirke og Nordvegen Historiesenter på Avaldsnes, som formidler områdets betydning som kongelig maktsentrum i vikingtid og middelalder. På Bukkøy ligger en rekonstruert vikinggård oppført etter historiske forbilder og byggeteknikker.
På sydspissen av øyen Karmøy ligger Skudeneshavn, som er kjent for sin bevarte trehusbebyggelse i empirestil fra 1800-tallet og sitt historiske gamleby- og småbymiljø.«Sommerbyen fra seilskutetida» , Stavanger Aftenblad, besøkt 8. mai 2008 Byen har siden 1994 vært vertskap for Skudefestivalen, som arrangeres årlig i juli og er blant Norges største kystkulturfestivaler.
På den nordvestlige delen av øyen ligger Visnes, hvor det fra 1865 til 1972 ble drevet kobbergruvedrift. Kobber fra gruvene ved Visnes er tradisjonelt blitt knyttet til oppføringen av Frihetsgudinnen i New York. På Håvik ligger Hydro Karmøy, etablert i 1963, et av Norges største aluminiumverk. På Bygnes ligger Gasscos kontrollsenter for transport av naturgass fra norsk sokkel.
På Torvastad ligger Haugaland Zoo, som er åpen i sommerhalvåret. Dyreparken omfatter et stort antall dyrearter fra ulike deler av verden og ligger nær et av Europas største minigolfanlegg.
Idrett Karmøy har et variert idrettstilbud med ni idrettshaller i full størrelse: Karmøyhallen, Åkrahallen, Stangelandshallen, Skudehallen, Vormedal idrettshall, Norheimshallen, Håvikhallen, Storhall Karmøy, og Torvastad arena, samt to mindre idrettsanlegg: Avaldsneshallen og Mykjehallen.
Omtrent 20 idrettslag tilbyr aktiviteter innen en rekke idretter. Blant de eldste er Kopervik Idrettslag (1924), Sportsklubben Nord (1932), Avaldsnes Idrettslag (1937), Åkra Idrettslag (1938) og Torvastad Idrettslag (1945).
Politikk
miniatyr|Borgermester i Seattle, Greg Nickels, sammen med ordfører i Karmøy, Kjell Arvid Svendsen, i mai 2003. Karmøy har sterk tilknytning til Seattle grunnet omfattende utvandring.
Karmøy kommune styres av et kommunestyre med 45 direkte valgte representanter. Kommunestyret velger ordfører, som er kommunens fremste folkevalgte. Kommunen hører inn under Haugaland og Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.
Siden opprettelsen av Karmøy kommune i 1965 har ordførervervet vekslet mellom partiene Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Kristelig Folkeparti har hatt særlig sterk posisjon i perioder, blant annet med Kjell Arvid Svendsen som ordfører i 16 år. Nåværende ordfører er Leiv Arne Marhaug fra Høyre, valgt etter kommunestyrevalget 2023.
Blant kjente politikere fra kommunen kan nevnes Svein Munkejord (H), som var fiskeriminister fra 1989 til 1990, Thorhild Widvey (H), som var olje- og energiminister fra 2004 til 2005 og senere kulturminister fra 2013 til 2015, og Leif Johan Sevland (H), som var ordfører i Stavanger fra 1995 til 2011.
Kommunestyrevalget 2023
Referanser
Eksterne lenker
Kommunefakta fra Statistisk sentralbyrå Opplev Karmøy av Karmøy kommune
Kategori:Karmøy