Sauda er en kommune i Rogaland, som omfatter tettstedet Sauda og omlandet rundt Saudafjorden i Ryfylke. Kommunen grenser mot Etne i vest, Ullensvang i nordøst og Suldal i sør. I nord går fylkesgrensen mot Vestland fylke, og Sauda er dermed Rogalands nordligste kommune. Næringslivet i Sauda først og fremst basert på metallforedling.
Største tettsted i kommunen er Sauda med innbyggere per 1. januar, som inkluderer stedet Saudasjøen. Andre tettbebyggelser er Svandalen og Hellandsbygda. Størsteparten av befolkningen bor i fjordenden, der bymessig infrastruktur preger sentrum.
Sauda ble egen kommune i 1842, da Soledal herred ble delt i to. Kommunen fikk først navnet Saude, men dette ble senere endret til Sauda. På 1800-tallet startet gruvedrift i Allmannajuvet, hvor det ble utvunnet sink fra 1881 til 1899. Malmen ble fraktet ned til fjorden og skipet ut. Gruvedriften markerte starten på Saudas industrialisering.
Arkeologiske funn viser aktivitet i området fra vikingtiden og middelalderen, med tømmerhandel som viktig næring frem til 1700-tallet. På 1800-tallet kom gruvedrift i Allmannajuvet. Allmannajuvet ligger langs Nasjonal Turistvei, og flere av de gamle bygningene er gjenreist som turistdestinasjon. 1900-tallet brakte industrialisering og det store hamskiftet, som formet bysamfunnet. Sauda ble offisielt by i 1999, men har vært et handelssentrum siden tidlig 1900-tallet. Bysamfunnet nådde et høydepunkt på 1960-tallet i folketall og service- og handelsaktivitet.
Geografi Sauda ligger nord i Rogaland og har et innlandsklima, i motsetning til fylkets vanlige kystklima. Bratte fjell formet mot slutten av siste istid danner fjordarmen som går inn til Sauda, enkelte steder ned til 400 muh.
Ved fjordenden finnes platåer formet av isbreer. Elvene Nordelva og Storelva har dannet et delta kalt Øyra, som har gitt navn til sentrum.
Landskapet domineres av fjell og vidder, med topper opp til 1602 moh (Kyrkjenuten). Området har rikt dyreliv med elg, reinsdyr, jerv og bjørn, og brukes til jakt om sommeren.
Klima Sauda har vestlandsklima med tydelige årstider. Høst og vinter gir mye nedbør, mens vår og sommer kan være tørre og varme. Sørvestlig vind forsterkes av fjorden og blåser inn i dalene. Vest i kommunen forekommer små og tidvis merkbare jordskjelv.Jordskjelv.no
Varmerekorden er 34,6 °C (26. juli 2019), som også er Rogalands høyeste målte temperatur.yr.no Kulderekorden er −24,8 °C (11. januar 1987).
Berggrunn Berggrunnen består av tre hovedlag: nederst gneis og granitt, over dette avsatte sedimenter (nå fyllitt) og øverst eldre gneiser skjøvet over under den kaledonske fjellkjedefoldningen.
Kommunen har lite løsmasser. Under marin grense (~200 moh) finnes noen deltaområder, særlig ved sentrum, som strekker seg fra Lona til fjorden (ca. 4,5 km).
Vegetasjon Vegetasjonen varierer med berggrunnen. Høyfjellet er karrig, men det vokser furu og bjørk i dalsidene. Noen steder finnes også edelløvskog.
Samfunn
thumb|left|800px|Panoramautsikt over det nederste trekket i Sauda Skisenter, Saudasjøen, båthavna og Sauda sentrum. Foto: Jonas Rød (NRK)
Folketallsutviklingen har vært negativ siden toppen i 1962 med 6 283 innbyggere, men på 2000-tallet har nedgangen avtatt.ssb.no Av kommunens totale areal på 546 km², er 89 % av befolkningen konsentrert innenfor et byområde innerst i fjordenden på 4,54 km².
Den overveiende delen av befolkningen bor i byen Sauda (4 290 innbyggere), som består av de to sammenvokste tettstedene Sauda og Saudasjøen. Sauda er delt opp i de fire bydelene Fløgstad, Åbøbyen, Austareim og Børkjeland, mens tettstedet Saudasjøen regnes som én bydel.
Utvikling i folketallet siste 200 år
Årstall Innbyggertall Endring 1801 856 1825 1176 320 1845 1584 408 1865 1899 315 1875 1921 22 1890 1912 −9 1900 1576 −336 1910 1405 −171 1920 2201 796 1930 4423 2222 1940 1950 1960 6110 1687 1970 5948 −162 1980 5712 −236 1990 5355 −357 2000 5081 −274 2010 4695 −386 2015 4756 +60 2024 4618 -138
På 1800-tallet steg befolkningen betraktelig, men sank mot slutten av samme århundre og frem mot 1915. Fødselsoverskuddet lå i gjennomsnitt på 80 personer i året, men fraflyttning til de større byene var markant. Særlig utvandret mange til Amerika, på det meste 41 mennesker på ett eneste år.Soga om Sauda sparebank, nb.no
Mange av disse kom tilbake senere, etter å ha tjent penger i USA. Mange ble værende der i en syvårsperiode for å tjene penger slik at de kunne kjøpe seg en gård hjemme i Sauda. Etter industrialiseringen i 1915 var befolkningsveksten enorm, og Sauda trakk mange innflyttere fra nabobygder og også storbyer som Haugesund og Stavanger. Denne veksten fortsatte frem til 1960-årene, da effektivisering av industrien tok til. miniatyr|Sauda sett fra «buen» ved rørgata, januar 2023. (Foto: Kay Morten Espedal Andersen)
Navnet
Kommunenavnet «Sauda», som tradisjonelt uttales sau`a og i normert uttale uttales sau`da,Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. opplag 2007) Norsk Stadnamnleksikon (4. utgave) Det Norske Samlaget ISBN 978-82-521-4905-0Norske Gaardnavne (1915) har opphav i gårdsnavnet, og det gamle kirkestedet, «Sauda». Gardsnavnet antas å stamme fra gammelnorsk Sauðar. Dette er flertall av hankjønnsordet sauðr, som igjen er dannet av ordet sjóða med betydningen «koke» eller «fosse». Eldre skrivemåter av stedsnavnet har blant annet vært Saudar (1467), Sowde (ca. 1533), Seuffde (1602), Søuffde (1606 og 1610), Søffde (1661), Søfde (1723), Saude og Saua. Bygden har også blitt kalt sau`sokken, skrevet Sauda sókn (1494) og Søu Sokn (ca. 1575). En person fra Sauda kalles en «saudabu».
I 1864 ble Sauda kirke flyttet fra det opprinnelige Sauda til dagens plass på Fløgstad. Navnet på kirken, og dermed også bygdenavnet, ble beholdt etter flyttingen. Gården har også gitt navn til Saudafjorden og Saudasjøen.
Dialekten
thumb|right|400px|Bjørn Eidsvåg, musiker fra Sauda som synger på Sauda-dialekt.
Saudadialekten, også kalt Sausisk, skiller seg ut i forhold til andre vestlandsdialekter. I dialekten praktisert av enkelte grupper brukes det en del ord fra Østlandet, blandet med Stavanger-dialekten. Dialekten har fått et særegent preg i forhold til nabokommunene. Den har delt seg i to forskjellige grener gjennom siste hundre år, henholdsvis den nye østlandsdialekten og den gamle haugalandsdialekten. Dette må ikke forveksles med penttalende borgere som i Bergen og Stavanger, da bokmålsdialekten i Sauda er en naturlig språkevolusjon påvirket av «smeltedigelfenomenet» kontra kunstige borgermål i storbyene.http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000019
Den unge bygenerasjonen i Sauda sier ofte «ikke» istedenfor «ikkje». Årsaken til disse spesielle dialektformene i Sauda kan skyldes den massive innflyttingen fra Norge og Sverige på kort tid, og man har sett det samme skje i Årdal og Odda. Den gamle dialekten brukes av mennesker som har lange røtter i Sauda, gjerne mer enn 4 generasjoner tilbake, mens den nye dialekten høres igjen hos etterkommerne av innflyttere. Man fikk en smeltedigel av dialekter som relativt raskt blandet seg inn med den lokale dialekten.
Enkelte saudabuer snakker rent bokmål, et fenomen som først oppsto i en gate i Åbøbyen og som senere spredte seg. Ren bokmålstale er i dag utdøende blant lokalbefolkingen.
Infrastruktur
Sentrum består av murbygninger og trehus, mens tettstedet generelt sett består av trehus og lavblokker i boligområder samt fire industriområder og noe spredt småindustri. 90 % av kommunens befolkning bor i tettsted, og det ligger få hus utenfor byen. Halvveis til Røldal, ca. 400 moh, ligger Hellandsbygda. Dette er en liten bygd som ligger ved enden av et fjellvann, og tettstedet består av et fåtall bolighus, en liten skole, et kapell og et kraftverk. Et par kilometer vest for Saudasjøen ligger Svandalen, hvor det finnes gårdsbruk, bolig- og hyttefelt. Hovedsakelig drives det med småfehold i dette området. Hytteutbygging startet på 2000-tallet, og i Svandalen var det ca. 300 hytter i april 2007. Sauda kommune har ikke innført boplikt, hvilket fører til at mange av tettstedets hus brukes som ferieboliger.
thumb|right|400px|Den monumentale bygningen Folkets Hus, hvis historiske sus er gjengitt av Vestlandsfanden med låta «Siste dans på Folkets Hus».
Sauda er delt opp i delområdene Saudasjøen, Fløgstad, Åbø, Austareim og Børkjeland. Sauda sentrum, som fra gammelt av gikk under navnet Øyra, går under Fløgstad. Navnet Øyra brukes også i dag av enkelte butikker i sentrum, som «Øyra bakeri». Sentrum ligger innenfor den gamle bygrensen som strekker seg fra Saudasjøveien i vest, oppover «Kyrkjegata» i nord, langs Fløgstadveien østover mot Skulegata og ned langs Rådhusgata hvor grensen igjen møter Saudasjøveien. Selve sentrum – hvor handelsstanden holder til – består av Rådhusgata, Skulegata, Torggata, Mogata og Brugata samt Rådhusplassen. I tillegg er det eget sentrum i Saudasjøen, et område som er svekket de senere år til fordel for de store kjedebutikkene i Sauda.
Tjenester
Tettstedet Sauda har tre barneskoler, en ungdomsskole (Sauda ungdomsskole) og to av de tre avdelingene som ligger under Sauda videregående skole. Sauda politistasjon dekker kommunene Sauda og Suldal, med hovedkontor i Sauda sentrum. Det er én brannstasjon og et sykehus på stedet, i tillegg til smelteverkets egen utrykningsstasjon.
Sauda hørte tidligere til Ryfylke tingrett, men ble flyttet til Karmsund tingrett (som senere er blitt Haugaland tingrett) da Ryfylke ble nedlagt 30. juni 2007. Når tingretten holder hovedforhandling i Sauda skjer det i Rådhuset.
Sauda fungerer som offentlig tjenestesenter for Indre Ryfylke og har en godt utviklet helsetjeneste innenfor akutt beredskap, kirurgi og eldreomsorg. I tidligere Sauda Sykehus' lokaler ligger Fylkessjukehuset i Haugesund avdeling Sauda. Krisesenter for kvinner i Ryfylke, barnevern og boligkomplekser for vanskeligstilte/utviklingshemmede er andre tjenestene kommunen kan tilby.
Religion
Sauda sokn ligger i Nordre Ryfylke prosti som omfatter innbyggerne i Vindafjord, Sauda og Suldal, under Stavanger bispedømme. Soknet omfatter Sauda kirke, Saudasjøen kapell (arbeidskirke), Solbrekk kapell og Hellandsbygd kapell. Før norske prestegjeld ble utfaset var Sauda sokn en del av Sand prestegjeld før et eget prestegjeld, Sauda prestegjeld, ble dannet. Av prostiets 6 sokn, er kun ett i Sauda som dekker området innenfor kommunegrensen. Soknet har en sokneprest, en prest og en prost. En og samme person har oppgaver både som prest og prost.
I kommunen er det to bedehus som henholdsvis driftes av de frivillige kristne organisasjonene Pinsemenigheten Salem og St. Josephs Menighet. Frelsesarmeen har møtelokale og driver veldedig arbeid i byen.
Samferdsel
Det er to innfartsveier til stedet, Riksvei 520 fra E134 i Vindafjord, og fjellovergangen fra E134 i Odda via Røldal. Sistnevnte er vinterstengt. Det er bussforbindelser til Haugesund, Leirvik, Odda, Bergen og Oslo via Ølen. Sjøveien går det en hurtigbåtrute med tre daglige avganger til Stavanger, kalt Sand-Sauda-ruten.
Mye av næringen i Sauda er avhengig av sjøtransport. Det er daglige anløp av container-båter og lasteskip i den indre havna og på industrikaien i Saudasjøen.
Politikk
Sauda har etter 2. verdenskrig vært en Arbeiderparti-styrt kommune, kun med ett unntak på 90-tallet der alle de andre partiene samlet seg om senterpartiordføreren Anne Marie Brekke. Oppslutningen til Arbeiderpartiet har ligget rundt 40% siden 1945, de tre siste valgene (2003, 2007 og 2011) rundt 50% oppslutning. Ved valget i 2015 skjedde det en stor politisk endring i kommunen, Senterpartiet fikk 44,7 % oppslutning og Arbeiderpartiet raste ned til 28,2 %. Med unntak av Senterpartiet gikk alle partier tilbake. Utviklingen fortsatte ved kommunestyrevalget 2019.
Partier som stilte til valg i kommunen var i 2015 Ap, SV, Venstre, Sp, Høyre og KrF. Fremskrittspartiet stilte første gang i 2019.
Kommunestyrevalget 2019
Kommunestyrevalget 2023
Næringsliv