Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet. Dens administrative areal er 105 km2 og den har en offisiell befolkning på innbyggere «Paris perd ses habitants, la faute à la démographie et aux… meublés touristiques pour la Ville», Le Parisien, 28. desember 2017 (pr 2017). Byen er både en kommune og et departement, og den danner hjertet av regionen Île-de-France («Région parisienne»), en region som (i 2016) hadde en befolkning på innbyggere, noe som da representerte rundt 18 prosent av befolkningen i hele Frankrike. «Estimation de population au 1er janvier, par région, sexe et grande classe d'âge – Année 2016», INSEE I internasjonal sammenheng gir dette regionen annenplass på listen over europeiske storbybelter, etter Londons pendlerbelte med rundt 15 millioner innbyggere.
Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, og siden 1600-tallet har Paris vært ett av de mest betydelige sentra i Europa for finans, handel, moter, vitenskap og kunst. Paris-regionen står for Frankrikes sentrale økonomiske aktiviteter, og La Défense, en egen finansbydel med store forretningsbygg og skyskrapere, ligger 2,5 km vest for den gamle bykjernen. I 2014 hadde Paris-regionen en BNP på 649,6 milliarder euro (tilsvarende 763,4 milliarder dollar), noe som utgjør 30,4 prosent av Frankrikes BNP. INSEE.fr statistics, lest juli 2017 I henhold til offisielle beregninger hadde Paris-regionen for 2013-2014 den tredje høyeste BNP i verden og den største regionale BNP i EU. 2013 est., INSEE
Byen Paris’ administrative grenser danner en øst-vest-orientert oval sentrert på øya som er byens historiske hjerte, Île de la Cité. Denne øya ligger omtrent midt på en buktning av elven Seinen som deler byen i en sørlig elvebredd, kjent som «venstre bredd» og en nordlig bredd, som motsvarende er kjent som den «høyre bredd». Utover denne tradisjonelle todelingen av byen, er byen delt opp i tyve arrondissementer, som blant annet markeres på gateskiltene, slik at de kan brukes som grove inndelinger i den lokale geografi.
Paris er et betydelig knutepunkt for jernbane, motorveier og flytrafikk som betjenes av to internasjonale flyplasser: Charles de Gaulle internasjonale lufthavn (den nest travleste flyhavn i Europa etter London Heathrow lufthavn med 63,8 millioner passasjerer i 2014) og Paris Orly lufthavn, rett sør for Paris. Paris Métro, som åpnet i 1900, er byens travle undergrunnssystem og betjente 5,23 millioner passasjerer daglig. «Métro2030», RATP (Paris metro operator). Arkivert fra originalen den 21. desember 2016. Det er den nest travleste metrosystem i Europa etter Moskvas metro. Paris’ jernbanestasjon Gare du Nord er en av de ti travleste jernbanestasjoner i verden, og hadde 262 millioner passasjerer i 2015. «The 51 busiest train stations in the world– All but 6 located in Japan», Japan Today. 6. februar 2013.
Byen mottok 23 millioner besøkende og turister i 2017,«Vers une fréquentation touristique record à Paris en 2017» , Les Echos noe som gjør Paris til det fremste turistmålet i verden. Tourism in Paris Key Figures (2017), Paris Convention and Visitors Bureau Paris er særlig kjent for sine museer og arkitektoniske landemerker: Louvre (Musée du Louvre) var det mest besøkte kunstmuseum i verden i 2016 med 7,4 millioner besøkende. The Art Newspaper Visitor Figures 2016, 29. mars 2016«Musei Italiani 2014 | 2017; L'esperienza Dei Primi Direttori Dei Musei Autonomi» , Ministero dei beni e delle attività culturali e del turismo (beniculturali.it) Musée d'Orsay og Musée de l'Orangerie er kjent for sine samlinger av franske impresjonisme, og Pompidou-senterets Musée National d'Art Moderne har den største samlingen av moderne og samtidskunst i Europa. Det historiske distriktet langs Seinen i byens sentrum er klassifisert som et kulturarvsted av UNESCO. Populære landemerker i byens sentrum er blant annet katedralen Notre-Dame og det kongelige kapell Sainte-Chapelle, et av de fineste eksemplene på fransk gotisk arkitektur; begge er beliggende på Île de la Cité. Attraksjoner som trekker folk til byen er blant annet ikoniske Eiffeltårnet, bygget for verdensutstillingen i Paris i 1889; Grand Palais og Petit Palais, begge bygget i forbindelse med verdensutstillingen i 1900; Triumfbuen (Arc de triomphe de l'Étoile), et monument på Place Charles de Gaulle; og basilikaen Sacré-Cœur på Montmartre med utsikt over hele Paris. Disneyland Paris, en fornøyelsespark som ligger et stykke utenfor byen, trekker også mange mennesker til Paris.
Etymologi Stedsnavnet Paris er avledet fra stedet eldste innbyggere, det keltiske folket parisii fra fransk jernalder. Margerison, Charles (2011): Amazing People of Paris, s. 167. Byens navn er altså ikke knyttet til den mytiske figuren Paris fra den greske mytologien.
Paris er ofte referert til som «Lysets by» (La Ville Lumière), Robertson, Jamie Cox (2010): A Literary Paris, s. 37. både grunnet byens ledende rolle i opplysningstiden, og mer bokstavelig ettersom Paris var en av de første europeiske byer som benyttet seg av gatebelysning basert på gass. På 1860-tallet ble boulevardene og gatene i Paris opplyst av gasslamper. Du Camp, Maxim (1875): Paris: ses organes, ses fonctions et sa vie jusqu'en 1870, s. 596. Siden slutten av 1800-tallet har Paris også vært kjent som Panam(e) (uttalt som panam) i fransk sleng. Leclanche, Maria Spyropoulou (1998): Le refrain dans la chanson française: de Bruant à Renaud, s. 55. Innbyggerne i hovedstaden er kjent som parisiens på fransk, men kalles også nedsettende som parigots. Dette ordet ble antagelig skapt av innbyggere i Paris fra de nedre samfunnsklasser som snakket argot (pariserslang eller hemmelig språk), og det ble deretter benyttet utenfor Paris og over hele Frankrike som nedsettende om alle parisere. Dottin, George (1920): La Langue Gauloise, s. 535.
Historie Opprinnelse thumb|300px|Gullmynt preget av parisii, 100-tallet f.Kr. Parisii, stavet slik de ble omtalt av romerne, var en understamme av de keltiske senonere, og befolket området rundt dagens Paris fra i alle fall rundt 200 f.Kr. Arbois de Jubainville, Henry; Dottin, George (1889): Les premiers habitants de l'Europe, s. 132. Cunliffe, Barry (2004): Iron Age communities in Britain, s. 201. En av de store handelsrutene som gikk nord-sør krysset Seinen ved île de la Cité. Dette møtestedet mellom land- og vannveiene utviklet seg gradvis til en by og et viktig handelssenter. Lawrence, Rachel; Gondrand, Fabienne (2010): Paris (City Guide), s. 25. Oldtidens parisere handlet med mange elvebyer, noen så langt unna som den iberiske halvøy, og preget sine egne mynter for bruk i denne handelstrafikken. Schmidt, Joël (2009): Lutèce: Paris, des origines à Clovis, s. 65–70.
Romerne erobret Parisbekkenet i 52 f.Kr. Schmidt, Joël (2009): Lutèce: Paris, des origines à Clovis, s. 88–104. og etter å ha gjort øya i Seinen om til en militærleir, begynte de å skape en mer fast bosetning på Paris’ venstre bredde. Den gallo-romerske byen ble opprinnelig kalt for Lutetia (fullt navn var Lutetia Parisiorum, «Parisernes Lutetia»). Den ble en fremgangsrik by med et forum, bad, templer, teatre, og et amfiteater. Schmidt, Joël (2009): Lutèce: Paris, des origines à Clovis, s. 154–167.
Ved slutten av Vestromerrikets tid var byen kjent som Parisius, et latinsk navn som senere ble til Paris på fransk. Meunier, Florian (2014): Le Paris du Moyen Âge, s. 12. Kristendommen ble introdusert som en ny religion på midten av 200-tallet e.Kr. av Dionysius, kalt Denis på fransk, som ble byens første biskop. I henhold til legenden, da han nektet å si fra seg sin tro overfor de romerske herskerne, ble han halshogd på en høyde som siden ble kjent som Mons Martyrum, latin for «Martyrenes ås», i dag Montmartre, og derfra skal han ha spasert med hodet i hendene til et sted nord i byen, hvor han til slutt falt om. På det stedet han falt ble han så begravet, og over hans grav ble det senere oppført en kirke til hans minne; dette er bakteppet for at mange senere franske konger ble gravlagt der. «St. Denis», Catholic Encyclopedia, New AdventSchmidt, Joël (2009): Lutèce: Paris, des origines à Clovis, s. 210–211
Frankeren Klodvig I, den første kongen fra merovingernes dynasti, gjorde byen til sin hovedstad fra 508. Da det frankiske herredømmet over Gallia begynte, var det en gradvis innvandring av frankere til Paris, og den parisisk-frankiske dialekten (francien) begynte å danne seg. Befestningen av Île-de-France klarte ikke å forhindre at nordboere fra Norden, hovedsakelig fra Danmark, herjet som vikinger i 845, men Paris’ strategiske betydning — med dens broer som hindret langskipene å passere — ble etablert med vellykket forsvar under beleiringen av Paris (885–886). I 987 ble Hugo Capet, greve av Paris (comte de Paris) og hertug av frankerne (duc des Francs), valgt som konge av frankerne (roi des Francs). Under de kommende konger av hans slekt, huset Capet, ble Paris gradvis den største og mest fremgangsrike byen i Frankrike.
Middelalderen thumb|right|Utsikt mot Paris fra Saint-Denis som fremstilt rundt 1455 av Jean Fouquet. Ved slutten av 1100-tallet hadde Paris blitt den politiske, økonomiske, religiøse, og kulturelle hovedstaden i Frankrike. Lawrence, Rachel; Gondrand, Fabienne (2010): Paris (City Guide), s. 27. Palais de la Cité, palasset som var den kongelige residens, lå i den vestlige enden av Île de la Cité. I 1163, under styret til kong Ludvig VII, satte Maurice de Sully, biskop av Paris, i gang byggingen av katedralen Notre Dame i den motsatte enden av øya.
Paris’ kulturelle sentrum hadde begynt å flytte seg til høyre bredd hvor myrområdet hadde blitt drenert og omformet til landbruksområde. I 1137 hadde en ny markedsplass i byen, de senere Les Halles, erstattet to mindre på Île de la Cité og Place de la Grève (Hotel de Ville).Jacques (de Vitry); Vitriaco, Jacobus de; Hinnebusch, John Frederick (1972): The Historia Occidentalis of Jacques de Vitry, s. 262 Sistnevnte sted huset hovedkvarteret til elvehandelslauget i Paris, en organisasjon som senere ble, først uformelt og deretter formalisert, Paris første lokalmyndighet.
På slutten av 1100-tallet utvidet kong Filip II August festningen Louvre for å forsvare byen mot invasjoner opp elven fra vest. Byen fikk sine første forsvarsmurer mellom 1190 og 1215. Han ombygde også broene på begge sider av den sentrale øya og la brostein på gjennomgangsveiene. Sarmant, Thierry (2012): Histoire de Paris: politique, urbanisme, civilisation, s. 36–40. I 1190 omformet han den tidligere katedralskolen til et student-lærer-kooperativ som kom til å utvikle seg til Universitetet i Paris, og tiltrakk seg studenter fra hele Europa. Sarmant, Thierry (2012): Histoire de Paris: politique, urbanisme, civilisation, s. 28–29.
I løpet av hundreårskrigen ble Paris fra 1418 okkupert av styrker fra Burgund, som var alliert med England. Deretter ble den franske hovedstaden inntatt av engelske styrker da Henrik V av England gikk inn i Paris i 1420,Du Fresne de Beaucourt, G. (1881): Histoire de Charles VII, Tome I: Le Dauphin (1403–1422), Librairie de la Société bibliographiqque, 35 Rue de Grenelle, Paris, s. 32 & 48 og til tross for et forsøk fra Jeanne d’Arc i 1429 på å frigjøre byen,Fierro, Alfred (1996): Histoire et dictionnaire de Paris, s. 52–53. forble byen under engelsk okkupasjon frem til 1436.