Nefthys (også transkribert som Nebthet eller Neber-Het; gresk: Νέφθυς) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som i Enneaden (de ni guder) i byen Heliopolis var datter av Geb (Jorden) og Nut (Himmelen), og dermed søster til Osiris, Isis og Set. Sammen med Iris beskyttet og sørget hun over de døde og vekket dem til live igjen.Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 523 Sammen med Isis deltok hun i gravritualeneEl-Shahawy, Abeer (2005): The funerary art of Ancient Egypt: a bridge to the realm of the hereafter, American University in Cairo Press, ISBN 977-17-2353-7, s. 73 grunnet deres rolle som beskytteren av mumiene. Hun ble framstilt som en kvinne med sin hieroglyf på eller over hodet og ofte utstyrt med vinger på armene. Hun hadde ikke den samme store kulten som hennes søster Iris, men hun tilhørte Enneaden og var søster-hustru av guden Set, en gud for stormer og ørkenen.Seawright, Caroline (31. januar 2001): «Nephthys, Sister of Isis, Mistress of the House» , The Keep
Etymologi thumb|left|Nefthys, Louvre. Nefthys er den greske formen av et epitet fra egyptiske hieroglyfer. Opprinnelsen til gudinnen er uklar, men en bokstavelig oversettelse av navnet hennes er vanligvis forstått som «Fruen av huset», noe som feilaktig identifisert henne som en form for husfrue eller den fremste kvinnen som styrte en hjemlig husholdning. Det er en utbredt feil som har blitt gjentatt i mange kommentarer av henne. Hennes navn betyr særskilt «Fruen av [tempel]omhegningen» som isteden knytter hennes rolle til tempelprestinnen.
I henhold til Geoff Graham, i de hieroglyfene som representerer hennes navn, er et tegn Hw.t som har betydningen «innhegning/gods/tempel» og det er et tegn nb som betyr «herre». Sammen med det enkeltstående fraværet av hunnkjønnsendelsen .t stavet det nb.t-Hw.t, «frue av innhegningen». Det er også en by i Øvre Egypt som er kalt Hw.t, skjønt dets fulle navn er Hw.t-sSS.t, «innhegningen til sistrum». Denne byen var assosiert med Nefthys ettersom hun var betraktet bokstavelig fra hennes navn til være «fruen av Hu», med et navn som nb.t-Hw.t, «fruen av innhengningen».Graham, Geoff (1997): Ancient Egyptian Language Discussion List
«Nefthys» synes likevel ikke å være et navn, men heller en tittel, eller et epitet som beskrev hennes funksjon, antagelig indikerer det tilknytningen som gudinnen hadde til et særskilt tempel eller et særskilt aspekt i et tempelrituale. Sammen med hennes søster Isis representerte hun tempelpylon (tempelportalen) som også ble vist med en form for flaggstang. Denne inngangen symboliserte horisonten og vist med hieroglyfen akhet.
Funksjon thumb|Triaden med Isis, Nefthys og Harpokrates, statuett i grønn fajanse, størrelse 3,28 x 1,84 cm; fra tidlig gresk-romersk tid, mellom 400 og 250 f.Kr. På tiden av pyramidetekstene under det 5. dynasti opptrådte Nefthys som en gudinne innenfor Enneaden i Heliopolis. Som søster av Isis og særlig Osiris var hun en beskyttende gudinne som symboliserte dødserfaringen, akkurat som Isis representerte (gjen)fødselen.
Nefthys var kjent i en del egyptiske tempelteologier og kosmoligier som «den nyttige gudinnen» eller «utmerkede gudinnen».Wilson, P. (1997): 'A Ptolemaic Lexikon: A Lexicographical Study of the Texts in the Temple of Edfu' i: OLA 78 Disse sene tempeltekstene beskrev gudinnen som å representere guddommelig støtte og beskyttelse. I forlengelsen ble hun betraktet som mor til gravguden Anubis i en del myter.Wainwright, G.A. (februar 1941): Seshat and the Pharaoh i: The Journal of Egyptian Archaeology, 26, s. 30-40Schomp, Virginia (2007): The Ancient Egyptians, Marshall Cavendish, s. 27 Alternativt opptrer Anubis som sønn av BastGyöry, Hedvig (2003): «On a Topos in Egyptian Medical History» i: Eyma, A.K.: A Delta-man in Yebu, Universal-Publishers, s. 219 eller Isis.Redford, Donald B. (November 1967): «The Literary Motif of the Exposed Child» (sammenlign Ex. ii 1-10), Numen, 14, Fasc. 3. , s. 222-223
Som opphavelige «ammende mor» av den inkarnerte faraoiske gud Horus, var Nefthys også betraktet som ammemoren til den regjerende farao selv.Kitchen, K.A. (1993): Ramesside Inscriptions, Blackwell Selv om andre gudinner kunne fylle denne rollen, var Nefthys den som oftest ble portrettert i denne funksjonen. I kontrast er Nefthys tidvis framstilt som en rasende og farlig guddom, i stand til å brenne opp faraos fiender med sin fryktelige pust.Sauneron, Serge (1960): Inscriptions romaines au temple de Khnoum à Elephantine, Kairo : Schweizerisches Institut für Ägyptische Bauforschung und Altertumskunde in Cairo, 6, 46 n.d.; Budge, E.A. Wallis (1900): Egyptian Religion, s. 106
Ramses-faraoene i Det nye rike var særlig tiltrukket av den moderlige Nefthys, noe som er bevitnet i ulike steler og en mengde inskripsjoner ved Karnak og Luxor hvor gudinnen var et medlem av byens Tebens Enneade og hennes altere var tilstedeværende i det store tempelkomplekset i Karnak.Porter, Bertha; Moss, Rosalind (1972): Topographical Bibliography of Ancient Egyptian Hieroglyphic Texts, Reliefs, and Paintings. II. Theban Temples. Oxford: Clarendon Press (se også [http://www.griffith.ox.ac.uk/topbib.HTML «Topographical Bibliography (Porter & Moss)», Griffith Institute, Oxford University
Symbolisme I sin gravrolle ble Nefthys ofte framstilt som en kvinne vingene til en svartglente eller falk, vanligvis utstrakt som et symbol på beskyttelse. Hennes assosiering med disse fuglene og deres gjennomtrengende, sorgfulle skrik kan ha minnet de ropene som vanligvis ble gitt av sørgende kvinner. I denne tilstanden er det lett å forstå hvordan Nefthys ble assosiert med død og renselse i pyramidetekstene. Hun var, bort imot uten feil, avbildet som kronet med hieroglyfene for hennes navn.Allen, James P.; Manuelian, Peter Der (2005): The Pyramid Texts, SBL
Hun ble forstått som en morbid, men nødvendig kraft i den guddommelige overgangen, det vil si at farao ble sterk for sin reise til etterlivet ved bidraget til Isis og Nefthys. Den samme guddommelige kraften kunne senere bli anvendt for alle døde som ble rådet til betrakte Nefthys som et nødvendig reisefølge. I henhold til pyramidetekstene var Nefthys, sammen med Isis, en kraft som fikk demonene til å skjelve i frykt, og deres magiske formularer var nødvendige for å navigere i de ulike nivåene i Duat, som regionen til etterlivet ble kalt.
Nefthys ble ikke forstått som det motsatte av Isis, men heller en annen refleksjon av den samme virkeligheten: etterlivet i overgangsfasen. Hun ble derfor forstått i pyramidetekstene som en støttende kosmisk kraft i nattskipet på reisen til Ra, den majestetiske solguden, særskilt når han ankom Duat ved overgangstiden i skumringen. Isis var Ras følge ved morgengryet.
Mytologi og posisjon Nefthys og Set Selv om det vanligvis antatt at Nefthys var gift med Set og at de hadde sønnen Anubis, har nyere egyptologisk forskning utfordret dette. Jessica Levai har merket seg at mens Plutarks De Iside et Osiride omtaler guddommens ekteskap, er det meget få særskilt tilknytning i egyptiske kilder til denne guddommelige unionen. Levai argumenterer at senere bevis antyder at:Levai, Jessica (20. april 2007): "Nephthys and Seth: Anatomy of a Mythical Marriage" , Paper presented at The 58th Annual Meeting of the American Research Center in Egypt, Wyndham Toledo Hotel, Toledo, Ohio, Apr 20, 2007, Allacademic.com
Frelseren av broren Osiris thumb|Nefthys, maleri fra gresk-romersk tid, ca 300-200 f.Kr., Metropolitan Museum of Art. thumb|Isis, maleri fra gresk-romersk tid, ca 300-200 f.Kr., Metropolitan Museum of Art.
Nefthys spilte en viktig rolle i mytesyklusen til Osiris.
Det er Nefthys som hjelper Isis å samle sammen og sørge over de lemleste delene av liket til Osiris etter at han har blitt myrdet og hakket opp i småniter av den sjalu Set. Nefthys fungerer også som amme og den vaktsomme vokteren av barnet Horus. Pyramidetekstene refererer til Isis som «fødselsmoren» og til Nefthys som «ammemoren» av Horus. Nefthys er bevitnet som en av de «store høvdinger» som styrte i Osiris’ kultsenter i Busiris på Nildeltaet.Budge, E. A. Wallis (1968): The Book of the Dead According to the Theban Recension, Health Research Hun synes også å ha hatt en ærefull posisjon i den hellige byen Abydos. Det er ikke dokumentert noen kult for henne der, skjønt hun figurerte som en viktig gudinne i de årlige ritualene hvor to utvalgte kvinner eller prestinner i rollene som Nefthys og Isis framførte et religiøst drama, det detaljerte Klageropene til Nefthys og Isis. Her ved Abydos slo Nefthys seg sammen med Isis for å høylytt sørge ved helligdommen kjent som Osireion.Shafer, Byron Esely; Arnold, Dieter (2005): Temples in Ancient Egypt, s. 112 Disse festivalene med sangene til Nefthys og Isis var rituelle elementer i mange av de osiriske ritualene i de store kultsentrene i oldtidens Egypt.
Som en gudinne for likhusene som Isis, Neith, and Serqet, var Nefthys en av de gudinnene som beskyttet de kanopiske krukkene til Hapy, den ene av Horus’ fire sønner, og som særskilt voktet de avdøde lunger (de andre tre voktet andre deler av de dødes innvoller). I denne posisjonen hadde Nefthys epitetet «Nefthys av livets seng»,Graven til Thutmosis III, det attende dynasti noe som er en direkte referanse til hennes gjenskapende plikter på bordet (eller sengen) for balsameringen av de døde. I Memfis hadde hun tittelen «dronningen av balsamererens butikk» og var der assosiert med Anubis, guden med sjakalhodet, som hans beskytter.Berlandini, J., s. 41-62, Varia Memphitica, VI - La stèle de Parâherounemyef, BIFAO 82. Jf. Staring, Nico (2014): A Relief from the Tomb of the Memphite Mayor Ptahmose in the Nasher Museum of Art at Duke University, Bulletin of the Australian Centre for Egyptology 25, s. 117-146
Nefthys var også betraktet som festivalgudinne hvor hennes ritualer innebar frilynt konsum av øl. I ulike relieffer ved Idfu, Dendera, og Behbeit, er hun avbildet hvor overdådige ofringer av øl fra farao, som hun ville «returnere», benytte seg av hennes kraft som en ølgudinne «som (farao) kan glede seg over uten bakrus». Andre steder ved Idfu er eksempelvis Nefthys en gudinne som ga farao kraft til å se hva som er «skjult i månelyset». Dette passer godt med de generelle tekstlige temaene som betraktet henne som en gudinne hvor hennes særskilte herredømme var mørket, eller de farlige utkantene av ørkenen.
Nefthys kunne også opptre som en av gudinnene som hjalp til barnefødsler. En myte fra oldtidens Egypt er bevart i Westcar-papyrusen som gjenforteller fortellingen om Isis, Nefthys, Meskhenet og Heqet som reisende dansere i forkledning, og ga sin assistanse til hustruen av en av Amun-Ras prester da hun var i ferd med føde en sønn hvis skjebne var utsett for berømmelse og rikdom.
Nefthys’ legende evner og status som en direkte motpart til Isis spredte seg, noe som er påvist i mengden av amuletter av fajanse som hadde hennes bilde, og ved hennes tilstedeværelse i et mangfold av magiske papyri som forsøkte å påkalle hennes kjente uegennyttige kvaliteter for å hjelpe trengende mennesker.Gutbub, A.; Bergman, J. (1984): «Nephthys découverte dans un papyrus magique in Mélanges», Publications de la recherche, université de Montpellier, Montpellier
Ny kult under Det nye rike