Oklahoma (engelsk uttale: ) er en delstat som ligger i den sørlig-sentrale regionen i USA. Oklahoma City er delstatens hovedstad og største by. Med ca. 3,5 millioner innbyggere er Oklahoma den 28. mest folkerike delstaten i USA. Delstaten ble opprettet i det som var Indianerterritoriet den 16. november 1907, og ble den 46. delstaten som ble med i unionen.
Med sine små fjellrekker, prærier og østlige skoger ligger mesteparten av Oklahoma i regionene Great Plains og Ozark Highlands. Sistnevnte er spesielt utsatt for tordenvær. Mange av dagens innbyggere har tyske, irske og innfødt amerikanske stamfedre. Det tales mer enn 25 indianerspråk i delstaten, et antall som overgår alle andre delstater. I dag finnes det flere hovedkvarter for indianerstammer i denne delstaten enn i noen annen. Oklahoma ligger i et område der tre kulturelle regioner møtes, og delstaten har historisk vært tilholdssted for kvegfarmere, nybyggere i sør og et offisielt stadfestet indianerterritorium.
Religiøst er delstaten en del av «bibelbeltet», et område hvor den konservative evangeliske kristendommen dominerer. Delstaten er altså kjent for å være konservativ, men allikevel har det mer liberale demokratiske partiet flere registrerte velgere enn det konservative republikanske.
Delstaten er en stor produsent av naturgass, olje og mat. Andre viktige næringer er luftfart, energi, telekommunikasjon og bioteknologi. Oklahomas økonomi er i sterk vekst, og den er blant de ledende delstatene i USA når det gjelder vekst i bruttonasjonalproduktet. I tillegg er veksten i BNP per innbygger tredje størst i landet. Oklahoma City og Tulsa er Oklahomas største økonomiske baser. Oklahoma kan kalles en urbanisert delstat, da hele 60 % av befolkningen bor i tettbygde strøk.
Etymologi Statens navn Oklahoma kommer fra Choctaw-frasen okla humma, som betyr det røde folk. Choctaw-lederen Allen Wright foreslo navnet i traktatforhandlingene med de føderale myndighetene i 1866 angående bruken av navnet Indian Territory, og så for seg en indianerstat kontrollert av USAs inspektør for indianersaker. Oklahoma ble senere brukt som de facto-navn på Oklahoma-territoriet, og navnet ble offisielt godkjent i 1890, to år etter at området ble åpnet for hvite nybyggere.
Historie
thumb|Oklahoma var en del av det området som USA kjøpte av Frankrike i 1803. Kjøpet blir kalt Louisiana-kjøpet.
Det har blitt bevist at indianere vandret gjennom Oklahoma under siste istid, men de første permanente bosetningene fantes nær grensen til Arkansas mellom 850 og 1450 e.kr. Spanjolen Francisco Vásquez de Coronado reiste gjennom Oklahoma i 1541, men det ble likevel franske oppdagere som gjorde krav på området først på 1700-tallet. Områdene forble franske til 1803, året da amerikanske myndigheter kjøpte alt fransk land vest for Mississippi-elven. Kjøpet ble kalt Louisiana-kjøpet.
Tusenvis av innfødte amerikanere, inkludert de som tilhørte «de fem siviliserte stammene», ble i 1830 fjernet fra sine områder i Florida, Alabama, Georgia og Tennessee, og flyttet til Oklahoma. Området, som allerede var befolket av stammene Osage og Quapaw, ble til et eget, føderalt indianerterritorium. De to lovene Indian Removal Act og Indian Intercourse Act ga myndighetene lov til å tvangsflytte indianere fra øst for Mississippielven til dette området. I 1830 hadde 15 indianerstammer fått tildelt land i Indianerterritoriet, og i 1890 var antall stammer med tildelt land steget til 30.
I perioden mellom 1866 og 1899 ble indianerstammer i området tvunget til å gå med på nye lover. Dette førte til at de føderale myndighetene fikk mer innflytelse i Indianerterritoriet, og flere hvite nybyggere fikk tilgang til områdene. I 1866, rett etter borgerkrigens slutt, ble sentrale og vestlige områder overtatt av føderale myndigheter. Noen av disse områdene ble gitt til andre stammer, men den sentrale delen, kalt unassigned lands (utildelte områder), forble myndighetenes eiendom. Det ble undertegnet lover som gjorde det lovlig å bygge jernbanelinjer gjennom indianerterritoriets områder.
I 1889 ble de utildelte områdene i det sentrale Oklahoma åpnet for hvite nybyggere, da Oklahoma-territoriet ble opprettet gjennom en egen lov av 2. mai 1890. Alle som søkte kunne få et stykke land i de områdene som nå utgjør seks fylker i Oklahoma. Folk som bosatte seg i områdene før det ble lovlig, kalles sooners, et uttrykk som senere ble Oklahomas offisielle kallenavn. Forhandlingene om å gjøre Indianerterritoriet og de sentrale områdene om til delstat, begynte på slutten av 1800-tallet. Alle juridiske funksjoner som tidligere var indianerstammenes ansvar, ble overtatt av myndighetene gjennom Curtis-loven (Curtis Act). Det ble gjort forsøk på å opprette en indianerstat ved navn Oklahoma, og senere på å opprette en ved navn Sequoyah . Begge forsøkene mislyktes, men Sequoyah Statehood Convention i 1905 la mye av grunnlaget for Oklahoma Statehood Convention som ble gjennomført to år senere. Den 16. november 1907 fikk Oklahoma omsider delstatsstatus, og ble den 46. delstaten som ble med i unionen.
Delstaten Oklahoma Den nye delstaten ble et viktig område for den kommende oljeindustrien, og oppdagelsene av olje gjorde at byene vokste betraktelig, og velstanden økte. Tulsa var kjent for å være «verdens oljehovedstad» i store deler av 1900-tallet, og investeringer i oljeindustrien la mye av grunnlaget for delstatens økonomi.
I 1930-årene begynte noen områder av delstaten å kjenne konsekvensene av dårlige jordbrukmetoder, tørke og vind. Mange av områdene i Oklahoma ble i denne tiden rammet av stor tørke og usedvanlig høye temperaturer, noe som gjorde tusenvis av jordbrukere fattige. Etter en 20-års periode fram til 1950 hadde delstaten mistet 6,9 % av sine innbyggere. Som svar på dette satte myndighetene inn tiltak for lagring av vann. Dette oppnådde de ved å lage kunstige innsjøer, og innen 1960-årene fantes det flere enn 200 kunstige sjøer i delstaten, flere enn i noen annen amerikansk delstat.
Oklahoma City ble i 1995 rammet av Oklahoma City-bombingen, et av de verste terrorangrepene i amerikansk historie. Oklahoma City ble bombet den 19. april 1995 av Timothy McVeigh og Terry Nichols som detonerte eksplosiver utenfor kontorbygningen Alfred P. Murrah Federal Building. 168 mennesker ble drept i angrepet, blant dem 19 barn.
Timothy McVeigh ble senere dømt til døden ved bruk av giftsprøyte. Partneren Terry Nichols ble dømt for 161 overlagte drap, og fikk en livstidsdom uten mulighet for benåding.
Geografi thumb|left|Detaljert kart over Oklahoma Oklahoma er den 20. største delstaten i USA med sine 181 196 km², hvorav 110 508,8 km² er land og 1981,1 km² er vann. Delstaten ligger i en region som kalles Heart-land. I tillegg er den en av seks delstater i området grensestripen. Den grenser mot Kansas i nord, Missouri i nordøst, Arkansas i øst, Texas i sør og øst og mot New Mexico og Colorado i nordvest. Grensen til New Mexico er svært kort, mot den smale stripen Oklahoma Panhandle.
Topografi Ifølge U.S. Environmental Protection Agency har Oklahoma det mest varierte terrenget i hele USA. Oklahoma blir også regnet for å være den eneste delstaten med så mange som elleve økologiske distrikter. I tillegg til økologisk variasjon har den også stor klimatisk variasjon.
Southwest Tablelands Ecoregion har et landskap som ligner mer på det man finner i det sørvestlige USA – områder med platåfjell såvel som juv og gressletter – enn det man finner ellers i delstaten. I den nordvestlige delen av Oklahoma finnes det store sletter, et område som tilhører økoregionen de store slettene. Områdene er kuperte og flate, og inneholder svært få naturlige skoger. I tillegg er jorden ganske tørr.
Delstaten har tre sentrale fjellkjeder: Ouachitas-, Arbuckles- og Kiamichifjellene. I tillegg kommer det flere små fjellkjeder, og Oklahoma inkluderer også deler av Ozarkfjellene i sin geografi. Sammen med Black Hills i South Dakota, er Ozark- og Ouachitafjellene de eneste store høylandene mellom Rocky Mountains og Appalachene. Oklahomas høyeste fjell, Black Mesa (1516 moh.) ligger helt vest i delstaten.
Det laveste punktet ligger 88 meter over havoverflaten og ligger helt sørøst, i en elv kalt den lille elven («Little river»). Cavanalåsen ved Poteau har blitt kalt «den høyste åsen i verden» av lokale myndigheter. Man tar da utgangspunkt i at topper som er 2000 fot over flaten er definert som fjell. Cavanalåsen rager 1999 fot (609 meter) over platået.
Flora og fauna Skoger dekker 24 % av Oklahoma, og med sine 200 innsjøer laget av demninger, har den det høyeste antallet kunstige sjøer i landet.
Staten har mange hvithalehjorter, rødgauper, wapitier og fugler som vaktler, duer, kardinaler, hvithodede havørner, rødhalevåker og fasaner. I prærienes økosystemer er amerikanske bisoner, storpræriejerpe, præriegrevlinger og beltedyr vanlige, og delstaten har store bosetninger av præriehunder i de vestlige områdene. I Ouachitafjellene finner man økosystemet med de største biologiske forskjellene i delstaten. Her lever svartbjørner, rødrever, grårever og elveotere side om side, sammen med omtrent 330 andre virveldyr.
Beskyttede landområder Oklahoma har 50 statsparker, seks nasjonalparker og to nasjonalt beskyttede skoger eller gressmarker. Over 6 % av delstatens skoger er offentlige, inkludert den vestlige delen av Ouachita National Forest, den største og eldste nasjonalskogen i det sørlige USA. I det sentrale Nord-Oklahoma ligger Tallgrass Prairie Preserve som dekker 158 km², og blir dermed den største beskyttede høygress-prærien i verden. Økosystemet i reservatet inkluderer kun 10 % av det området som tidligere dekket 14 delstater. I tillegg til dette reservatet finner man et præriereservat i sørvestlige deler av delstaten – Black Kettle National Grassland – som dekker 127 km².
Klima thumb|Månedlige normaltemperaturer for Oklahoma left|thumb|Nedbørkart over Oklahoma thumb|left|Lyn over Tulsa. Lyn er et vanlig syn i Oklahoma i vårmånedene. Oklahoma er en delstat som blir dominert av varme og kalde luftmasser som kolliderer øst for Rocky Mountains. Dette resulterer i mye varierende vær gjennom hele delstaten, fra den sørøstlige delen der det er fuktig subtropisk klima, til vestlige deler hvor det hersker steppeklima.
Selv om det er vesentlige forskjeller i temperaturene innen delstaten, er det størst forskjell i mengden nedbør. Det sørøstlige hjørnet av delstaten, nær Ouachita-fjellene, har et gjennomsnitt på 1.321 mm nedbør i året. Tar man utgangspunkt i dette området så synker gjennomsnittet med 25 mm for hver sekstende kilometer man går mot vest. Det tørreste stedet i delstaten ligger helt på tuppen av den vestlige stripen. Her kommer det ikke mer enn 406 mm årlig i gjennomsnittlig nedbør. Snø er vanlig i delstaten. I sørlige deler ligger gjennomsnittet på 102 mm snø i året, mens i nordlige deler ligger det på 508 mm.
Det forekommer mange ekstreme naturfenomener i Oklahoma. Oklahoma har i gjennomsnitt 40-60 dager med torden, fordelt over hele delstaten. Dette er mindre hyppig enn tordenaktiviteten i deler av Sørøst-USA og i de sentrale Colorado-fjellene, men delstaten har noen av de hardeste tordenvær i verden mellom april og juli. I denne perioden kolliderer kalde luftmasser fra nord med varme luftmasser fra sør, noe som gjør at delstaten blir utsatt for ekstreme værtilfeller. Også tornadoer er svært hyppige i Oklahoma. Månedlige normaltemperaturer (høy/lav) i de to største byene By Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Oklahoma City 8/-3 12/-0,5 16,5/4 21,5/9 26/14,5 30,5/19 34/21,5 33,5/21 29/16,5 23/10,5 15,5/3,5 10/-1,5 Tulsa 8/-3,5 11,5/-0,5 16,5/4,5 22/10 26,5/15 31/20 34,5/23 34/21,5 29/17 23,5/10,5 15,5/4 10/-1
Byområder thumb|left|Oklahoma City er delstatens hovedstad og største by, og har det største metropolområdet.