thumb|Hvitt standardskilt Kjennemerke for motorkjøretøy i Norge utstedes av Statens vegvesen, som har ansvaret for registrering av kjøretøy i Norge. Kjennemerket er en kombinasjon av bokstaver og sifre eller kun sifre, og skal vises på særskilte skiltplater.
Skiltplatene er et offentlig dokument som både identifiserer kjøretøyet og tillater bruk av kjøretøyet. Skiltplatene er statens eiendom og skal returneres når kjøretøyet tas ut av bruk. Som i de fleste land brukes bare skiltplater som kan identifiseres visuelt.
Betegnelser som «kjennetegn» eller «registreringsnummer» brukes av og til for kjennemerker. Andre betegnelser for skiltplater er «bilskilt» eller «nummerskilt». «Bilskilt» brukes blant annet i regelverket, mens «nummerskilt» er mye brukt i dagligtale.
thumb|Alle dagens skiltplater, utenom US-skilt. Prøveskilt er i praksis bare klistremerker og er derfor ikke hengt opp blant de ordinære skiltplatene. thumb|Kongens A-2. Binz limousin, en ombygd Mercedes-Benz E-klasse. thumb|Diplomatbil tilhørende Tsjekkia
Skilttyper thumb|Bilde av to biler, med gammelt og nytt kjennemerke. Skiltet til høyre er fra etter 1. november 2006, med såkalt nasjonalitetsstripe til venstre. Bilen til venstre har gammelt skilt uten nasjonalitetsstripe. thumb|Skilt for rallybil. Hvit skrift på svart bakgrunn, og med lite kjennemerke, maks 30,3 cm bredt og 8,5 cm høyt. De norske kjennemerkene finnes i følgende varianter:
Fra 1. januar 2002 utstedes norske kjennemerkene i to størrelser, stort og lite kjennemerke.Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). §§ 39-10, 39-11. Begge størrelsene kommer i variantene smalt og høyt. Stort kjennemerke skal i hovedsak brukes på bil, med unntak av såkalte rallyskilt (hvitt på svart bakgrunn) og biler der produsenten ikke har laget plass til store skilt. Målene på skilt er maksimumsmål, og mindre varianter kan forekomme.
Stort kjennemerke, smal variant, er 52 cm bredt og 11 cm høyt. Dette er det klart mest brukte kjennemerket, både foran og bak på bil. Stort kjennemerke, høy variant, forekommer bak på en del biler, og har en bredde på 34 cm og høyde på 21 cm. Det er to rader, med bokstavene øverst og tallene nederst.
Lite kjennemerke, med smal og høy variant har henholdsvis målene 30,3 cm og 22 cm i breddene, og med høydene 8,5 cm og 15,2 cm. Også her er den smale varianten klart mest utbredt. Lite kjennemerke skal, foruten rallyskilt, være på motorsykkel, beltebil og beltemotorsykkel, i tillegg til traktor og motorredskap. Tilhengere skal som hovedregel ha stort kjennemerke, men er den ikke bredere enn 1,25 meter, kan man få utstedt lite kjennemerke.
Kjennemerke i mindre størrelse enn ordinære kjennemerker kan etter særskilt søknad tildeles biler som ikke har avsatt nok plass til ordinære skilt.
A – Hvit bakgrunn, svart skrift centre|15px NSX 39257 centre|15px N UN 4273 For biler, lastebiler, busser og lignende som betaler avgift for å kjøre på offentlige veier. Kjennemerker for biler, lastebiler, busser og så videre har to bokstaver etterfulgt av fem sifre. Mellom bokstavene og sifrene var det i perioden 1993 til 2012 et kontrollmerke (også kalt oblat), som viste at alle forhold knyttet til kjøretøyet var i orden da merket ble utstedt: Årsavgiften er betalt, forsikringen er i orden, EU-kontroll er godkjent og kjøretøyet er ikke begjært avskiltet. Motorsykler, mopeder, mopedbiler, tilhengere, campingvogner og lignende har skilt med to bokstaver og fire sifre. Disse var det ikke oblat på. A-1 O-1 Kjennemerker for representasjonsbiler tilhørende Det kongelige hoff. Hoffet disponerer serien A-1 til A-20 og O-1, det siste brukes kun i Bergen. Ved transportoppdrag uten kongehusets medlemmer om bord, og ved salg benyttes ordinære kjennemerker.
A-12345 Kjennemerke for veteranbiler fra 1970 eller tidligere. Skiltplatene kan ha historisk utforming eller være produsert i moderne utforming.
centre|15px N MINBIL1 centre|15px N MB
Personlig kjennemerke (må ha fra to til syv tegn)
B – Svart bakgrunn, gul skrift AA 12345 Nå betaler disse trafikkforsikringsavgift. AA 1234 Anleggsskilt. Disse skiltene er for kjøretøy som er godkjent, men som aldri kjører på offentlige veier. Dette omfatter traktorer, snøscootere, ulike typer kjøretøy på flyplasser og havner og så videre. Slike kjøretøy krever ingen trafikkforsikringsavgift og hadde derfor ikke avgiftsmerke i perioden 1993–2012. Kjøretøy på Svalbard bruker også denne type skilt, da veiene der er privateide. Skilt av type B følger samme bokstavkode og tallnummerering som skilt av type A.
C – Svart bakgrunn, hvit skrift AA 12345 Rallyskilt. Disse skiltene er for kjøretøy som skal brukes til bilsport. Man kan kjøre lovlig på veien til og fra trening eller konkurranse. Det må betales årsavgift og ansvarsforsikring, men man slipper avgiften ved registrering, og betaler bare merverdiavgift på kjøpet. Det er også krav om at man har personlig lisens fra en NMF-klubb. Under kjøring må man ha med vognkort, lisens og bekreftelse fra klubben på treningstider.
D – Oransje bakgrunn, svart skrift 123456 Militære kjøretøy. Registreringsnummeret har tre til seks sifre, uten bokstaver foran. Tilhengere kan også ha tre til seks sifre.
E – Oransje bakgrunn, rød skrift FMU 123 T - U 123 Militære prøveskilt. Brukes i dag kun av to avdelinger, og består av tre tegn (FMU eller T-U) og tre siffer.
FMU = forsvarsmuseet T-U = test og utvikling
F – Grønn bakgrunn, svart skrift centre|15px N AA 12345 Regulært kjennemerke
centre|15px N MINBIL1 centre|15px N MB Personlig kjennemerke (to til syv tegn)
For varebiler klasse 2 som betaler veiavgift, men som ikke er for passasjertransport. De kan ha inntil tre sitteplasser, og er primært innrettet på transport av gods, pakker, verktøy, utstyr og lignende. Slike biler betaler en lavere avgift enn de som har skilttype A. og har aldri bakseter. I likhet med type A, har disse skiltene to bokstaver etterfulgt av fem siffer. Hvem som helst kan eie en bil med grønne skilt.
G – Blå bakgrunn, gul skrift CD 12345 CD 1234 Disse skiltene er for corps diplomatique. De brukes på offisielle biler fra utenlandske ambassader og konsulater. De har alltid bokstavkombinasjonen CD etterfulgt av fem siffer. De to første sifrene angir hvilket lands ambassade bilenr er fra. Storbritannias, Israels og USAs ambassade sluttet å bruke disse skiltene i henholdsvis 2002 og 2001, og bruker nå vanlige skilt. Tilhengere registreres med bokstavkombinasjonen CD etterfulgt av fire siffer.
H – Rød bakgrunn, svart skrift AA123 ⅝ Dagsprøvekjennemerker. Denne typen skilt brukes ofte av forhandlere på kjøretøy som brukes til prøvekjøring. De kan også brukes i tiden mellom grensekontrollen og godkjenningen av biler som importeres fra utlandet. Hvis man trenger et midlertidig bilskilt av andre grunner, kan man søke om dette. De midlertidige skiltene har to bokstaver etterfulgt av tre sifre, samt datoen de er gyldige. Tidligere var skiltene vanlige skilt. Nå har man gått over til å bruke klistremerker i stedet. Når man kjører med midlertidige skilt skal man ha med en godkjent kjøreseddel med navnet på sjåfør påskrevet, kjøreseddelen kan også være digital. I tillegg har man vanligvis ikke lov å ha med andre personer eller transportere gods. Eneste unntak er dersom transport av personer og gods er nødvendig for å kunne utføre testen, eller dersom vegvesenet krever det i forbindelse med registrering.
I – Rød bakgrunn, hvit skrift AAA 12 AAA 12T
Årsprøvekjennemerker brukes av forhandlere. Årsprøvekjennemerker kan kun brukes på kjøretøy som ikke registrert, og det er førerens ansvar at kjøretøyet er i forsvarlig stand når det brukes. Årsprøvekjennemerker kan brukes ved flytting av kjøretøy fra et sted til et annet, ved prøving i forbindelse med reparasjon eller annet, ved demonstrasjon og ved kjøring i forbindelse med registrering. Årsprøvekjennemerkene må ikke brukes til transport av personer og gods hvis ikke trafikkstasjonen har gitt tillatelse til det, og det er påført kjøreseddelen. Årsprøvekjennemerker kan brukes i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Kjennemerkene består fra juni 2015 av tre bokstaver etterfulgt av to siffer. Årsprøvekjennemerker er en variant av midlertidige kjennemerker, og går under samme regelverk. Årsprøvekjennemerker for tilhengere har også tre bokstaver etterfulgt av to siffer etterfulgt av bokstaven «T». Det er ingen geografisk fordeling av nummerserier. Skiltplater produseres fortløpende uavhengig av hvilken trafikkstasjon som bestiller.
J – Hvit og rød bakgrunn, svart og hvit skrift 00 12345 00 Fabrikkny avgiftsfri bil kjøpt for eksport som må forlate landet innen en angitt frist. I rødt felt til venstre angis utløpsmåned, og i rødt felt til høyre angis utløpsår. Utstedes av politiet, og majoriteten av kjennemerkene er utstedt av Oslo politidistrikt.
Første siffer i kjennemerket angir politidistriktet; Oslo Larvik Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Troms
I 2004 ble alle kombinasjonene tilhørende Oslo brukt opp, og derfor ble nummerserien tilhørende Oslo startet forfra igjen. Skiltene ble innført i 1971 og avløste kjennemerker med bokstaven Q.
Nasjonalitetsstripe thumb|Skilttype fra 1. november 2006 1. november 2006 kom en ny type kjennemerker som har et blått nasjonalitetsmerke på venstre side. Stripen har et norsk flagg og bokstaven «N», og tilfredsstiller Wienkonvensjonen som Norge har sluttet seg til. Konvensjonen har krav om nasjonalitetsmerking på kjennemerker og det skal brukes både foran og bak. Om man av ulike årsaker, primært kosmetiske, ønsker å bytte til nytt kjennemerke, kan dette bestilles nytt fra Statens vegvesen, og koster 140 kroner. Prisen for tilhenger, som kun har ett skilt, er halve prisen. I begge tilfeller må man levere inn de gamle kjennemerkene.Pris for kjennemerker Statens vegvesen 24. juni 2013
Produksjon av bilskilt thumb|Kvittering for skilt til bil og tilhenger. 140,- for to skilt og halv pris for ett skilt. Produksjonen av kjennemerker er strengt kontrollert av myndighetene, og er preget av hemmelighold. Kontrakten med Statens vegvesen innebærer at produsenten lover å ikke publisere bilder eller film fra produksjonen. Ordinær anbudslengde er på fire år. Dagens produsent er AB Scandinavian Motorcenter, og holder til på Sem i Vestfold. Produksjon av skilt Tønsberg Blad Et kjennemerke kan utstedes først etter at søknaden og registreringen er godkjent.
Hvis et eller begge skilt blir stjålet, blir det ikke utstedt nye med samme kombinasjon. En må fylle ut et skjema fra Vegvesenet, stemple dette hos Politiet og få utstedt nye kjennemerker med bokstav/tallkombinasjon tilsvarende det dagens kombinasjon har kommet til ved ens lokale trafikkstasjon. Veteranbiler (kjøretøy eldre enn 30 år) kan beholde samme kombinasjon. Per 2019 koster det 130 til 140 NOK å få ut to nye kjennemerker, og 65 til 80 NOK for et nytt kjennemerke.
Alle skilt, med unntak av type H, ble produsert i aluminium frem til 1. januar 2009. Vegvesenet byttet da til en svensk produsent av plastskilt til en femtedel av prisen. Fra og med 2012 ble aluminiumsskiltene gjeninnført siden plastskiltene kan sprekke under kalde forhold eller hvis de treffer noe. Dimensjonene og skriften forble uforandret.. Fra desember 2025 produseres skiltplatene av resirkulert aluminium https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2025/12/tar-i-bruk-bilskilt-av-resirkulert-aluminium/
Bokstavkoder