miniatyr|Bolesølje i forgylt sølv, datert 1914 og laget av Eivind G. Tveiten. mini|Smykke av rav miniatyr|To av smykkene i Hoenskatten, en stor halsring av gull og en trefliket gullspenne med plante- ornamentikk i filigran som var fremstillet i Frankerriget, opprinnelig var spennen et sverdremsbeslag miniatyr|Samisk kragesmykke miniatyr|Keltisk smykke, Tara-brosjen miniatyr|Jugend smykke miniatyr|Ring med 152 diamanter miniatyr|Indiske Chandbali øreringer miniatyr|Sølvbrosje i tradisjonell estisk filigran teknikk miniatyr|Kinesisk smykke fra 2023 miniatyr|Art deco brosje av gull med diamanter, lasurstein, jade, onyx og opal miniatyr|Moderne Damaskus anheng miniatyr|Antik gresk smykker fra Pontica (nå Ukraina) 300 f.kr miniatyr|Masai smykker miniatyr|Indiske smykker fra 1800-tallet miniatyr|Jugendstil brosje, ca. 1902 miniatyr|Mansjettknapper med lilla glass miniatyr|Maori-smykke, hei-tiki miniatyr|Swarovski krystall armbånd miniatyr|Nakkeringer, Kayankvinne fra Myanmar miniatyr|Armbånd med peace symbol miniatyr|Charm armbånd miniatyr|Choker halskjede i perler, gull, diamanter og perlemor miniatyr|Claddagh ring, tradisjonell irsk ring med et hjerte som symboliserer kjærlighet, to hender symboliserer vennskap og en krone symboliserer lojalitet miniatyr|Emaljesmykke, ca. 1625 miniatyr|Keiserinne Josephine Tiara, Fabergé miniatyr|Brudekrone miniatyr|Emaljebrosje i jugendstil miniatyr|Smykker funnet i graven til Amaninatakilebte miniatyr|Korsformet brosje av gulltråd med emaljedekor miniatyr|Plast smykker miniatyr|Gresk relikvie anheng med jomfru og barn miniatyr|Klokkesmykke miniatyr|LED halssmykke Et smykke er en personlig pyntegjenstand som oftest bæres på kroppen eller klærne for å pynte seg, men kan også være et symbol på makt, rikdom eller del av en allianse. Begrepet smykke dekker i sin videste form et stort spekter av pyntegjenstander, som halskjeder og anheng, ringer, armbånd, øreringer, mansjettknapper, slipsnåler og piercingsmykker.
Edelmetaller og edelstener forekommer tradisjonelt i smykker, men også andre materialer som plast og stål brukes. Tidligere var et smykke en verdigjenstand, statussymbol, som samtidig hadde en praktisk funksjon for klesdrakten. Ofte hadde smykkene symbolsk betydning og kunne også ha seremoniell eller religiøs betydning.
Det som trolig er verdens eldste smykker er håndlagde perler av Nassarius-snegler fra Grotte des Pigeons i Marokko, som antas å være 82 000 år gamle. Smykkenes form og bruksområde varierer mellom kulturer.
Materialene som er brukt til smykker varierer også mellom kulturer og tidsperioder. Edelstener, smykkestener, perler, konkylier og emalje er tradisjonelt mye brukt i Europa, mens i andre verdensdeler er også andre materialer mye brukt.
Nesten alle kroppsdeler kan ha smykker, fra hårsmykker til tåringer og til og med kjønnsorganene. Hvordan man bærer smykker er forskjellig mellom kjønnene, mellom barn og eldre og mellom kulturer, men over hele verden har voksne kvinner alltid vært de som har smykket seg mest. I Europa i nyere tid bruker ikke menn like mye smykker, men dette har fått en liten økning de siste årene. Før var smykker også mye brukt av menn i Europas overklasse, adelige og kongelige. I andre verdensdeler og kulturer var menn mye mer opptatt av smykker.
Betydning og funksjon Man har brukt smykker av utallige grunner: Av funksjonelle årsaker, vanligvis for å holde klær eller hår på plass, eller for å fortelle tiden (ur) Personlig eller sosialt statussymbol og rang, for eksempel med en kongekrone, ordførerkjede, katolske biskoper sin ring, giftering eller signetring med initialer eller våpenskjold Tegn på å tilhøre en etnisk, religiøs eller sosial gruppe, for eksempel kors, ingeniørring eller frimurere Oppnå overnaturlig beskyttelse, for eksempel med amuletter Personlig betydning, for eksempel et arvet smykke eller vennskapsarmbånd De fleste kulturer har brukt smykker for å lagre større formuer, smykker for medgift eller som oppbevaring av formue eller utstilling av mynter har dukket opp i flere kulturer, i tillegg har smykker blitt brukt som valuta eller handelsvarer Mange former for smykker, som brosjer og spenner, oppsto av rent funksjonelle årsaker, men utviklet seg til dekorasjoner der deres praktiske rolle forsvant eller ble mindre Smykker kan også symbolisere gruppemedlemskap som i tilfellet med det kristne krusifikset eller den jødiske Davidsstjernen, eller status som med ordensbånd og forlovelses- eller gifteringer
Smykkestiler Smykker har fulgt trender og stilendringer, antikken hadde en elegant og enkel stil, videre fulgte gotiske, renessanse- og barokkstilen og ved jugendstilen og art deco med sin innovative design og geometriske mønstre. I nyere tid er det mange blandinger av stiler og også enkle former med blanding av materialer er populært.
Antikkens smykker I antikken var smykkene preget av en sofistikert eleganse, de var laget av gull og andre edelmetaller, også smykkestener var mye brukt. De hadde ofte religiøse eller mytologiske symboler, blomstermønstre og geometriske design. I antikkens Hellas var det eksempelvis ofte gudene og gudinnene som var avbildet på smykker. Smykkene var halskjeder, anheng, armbånd, øreringer, ringer, lårbånd, kranser, diademer og annen forseggjort hårpynt.
Gotikkens smykker Gotiske smykker sin historie går tilbake til middelalderen og er inspirert av gotisk arkitektur. Runde former ble erstattet med spisse og kraftige former, perler ble brukt i anheng, brosjer og ringer. Kraftige kors, gjerne med røde smykkestener som symboliserte Jesus blod. Smykkene var preget av symbolikk, hodeskaller og latinske inskripsjoner. Gotiske smykker er fortsatt meget populære innen visse kretser, før var gull mest brukt men nå er det mest sølv eller stål og sort som brukes. Gotiske smykker har en litt maskulin form og benyttes også mye av menn.
Renessansens smykker Renessansesmykker bar preg av den kreative utfoldelsen, inspirasjon fra antikken, symboler og bruk av smykkestener. Det viktigste smykket fra renessansen var anhenget. Øreringene gjorde sitt comeback etter å ha forsvunnet en stund. Ringer på alle fem fingrene var fortsatt mye brukt, til og med på mer enn en på hver finger. Skjulte i et rom i ringen kunne man ha duftmaterialer, dårlig hygiene førte til dårlige lukten og når stanken ble for uutholdelig kunne man føre ringen opp til nesen. I Europa hadde reisevirksomheten øket og handelsreisende tok med seg smykkestener samt kunnskap om håndverksteknikker fra andre kulturer. Under Napoleonstiden ble matchende smykker i samme design for halskjeder, øredobber, armbånd, ringer, søljer og tiaraer populært. Også portrett-medaljonger og kamé var mye brukt, og egrett kom på moten.
Barokkens smykker I barokken ble kvaliteten på edelstener bedre, kutteteknikken og mer avansert kuttedesign førte til at steinene ble vakrere og det førte til at det ble lagt mer vekt på steinen i smykkene. Tilgjengeligheten på diamanter hadde også økt og de var ekstremt populære også under barokken. Fargede steinene som rubin, smaragd og topas var høyt verdsatte. Matchende smykker var fortsatt populære, særlig med perler, ofte inneholdende settet et kort halskjede, øreringer, en dekorasjon til håret og en brosje. En ørering bestod ofte av en pæreformet perle eller et sentralt stykke med tre dinglende ornamenter. Graverte arabesk-motivene kom også på moten. Klokker ble mer vanlig og disse var et smykke i seg selv. Mennenes smykker var mer ekstravagante, særlig i Frankrike. Imiterte smykker av høy kvalitet i strass ble produsert i stor skala for å møte den økende etterspørselen fra det voksende borgerskapet.
Jugendsmykker Jugendstilen ble populær innen arkitektur i 1890-årene og ble raskt tatt opp av gullsmedene. Stilen er opptatt av naturens former og farger. Motiver er kvinnelige silhuetter, blomster som iris, stemor og orkideer, fugler, øyenstikkere, sommerfugler, slanger og mytologiske dyr. Jugendstil førte til valg av nye materialer og teknikker men også fortsatt bruk av de gamle. Gull og sølv ble nå benyttet i mykere designer. Edelstener som opal og månestein, som glitrer mykt og mystisk, passet til det nye designet. Horn, bein og elfenben kunne skulptureres til å flytende linjer og ble dermed viktige elementer. En ny renessanse for emalje var avgjørende for å tilføre farge og dimensjon til verket.
Art deco-smykker Art deco-stilen hentet inspirasjon blant annet fra orientalsk, afrikansk og søramerikansk kunst og var like variert som kubisme og fauvisme, begge folkelige bevegelser på den tiden. Arkeologiske funn i Kongenes dal i Egypt påvirket også designmotivene i denne perioden. Horus-øyet, skarabeer og lotusblomster var mye brukt som motiver. Indisk, persisk, mellomamerikansk, afrikansk og kinesisk kunst og kultur inspirerte også gullsmedene. Store brosjer, voluminøse øreringer og brede armbånd med geometrisk form var typisk. Konvertible smykker kom også på markedet, man kunne bruke et smykke både som halskjede og armbånd, øreringer kunne festes til et halskjede, ringer som anheng eller man kunne for eksempel skifte ut en perle med en smykkesten.
Smykker fra Europa Metall-smykker har man importert og laget i Norge fra femten hundre år f.Kr. De eldste er av bronse men etter som man utviklet andre metaller ble også disse brukt til smykker.
Vikingsmykker var i utgangspunktet laget for å holde klær på plass men var også viktig som vakre dekorative elementer og som statussymbol. Kjoler ble ofte holdt oppe av to stropper som var festet bak og som ble festet til fremstykket med to store skålespenner. Mellom skålspennene kunne kvinnene bære vakre kjeder med perler av rav, sølv, bein eller glass i forskjellige farger. Tre-flikete, runde eller spenner med annen fasong ble brukt av kvinner for å sikre et sjal eller kappe holdt seg på plass. I tillegg brukte de halsringer, halskjeder, anheng, armbånd, ringer og øreringer. Mennene likte også å bruke smykker, spenner og brosjer ble brukt til å feste klærne, i tillegg brukte de amuletter, armbånd, ringer og beltespenne, også våpen var utsmykket å sverdskaft, slire og sverdrem var ofte dekorert. Materialene var bronse, jern, sølv, rav, horn eller glassperler. Smykkene var oftest produsert lokalt eller i Skandinavia, men også smykker fra resten av Europa som vikingene hadde tatt med hjem fra sine tokt. Disse smykkene var ofte et mye finere arbeid og av mer eksotiske materialer som gull, smykkestener eller glass. Senere lærte også skandinaviske finsmeder seg mer detaljert og forseggjort arbeid, og noen håndverkere flyttet også hit fra Europa.