En rekognoseringssatellitt, overvåkningssatellitt eller spionsatellitt er en kunstig satellitt med militære etterretningsoppgaver. Slike satellitter benytter kamera, radar eller annet utstyr for å skaffe informasjon om militære forhold i andre land, slik som styrkeforflytninger, militære anlegg eller kommunikasjon.
Rekognoseringssatellitter ble først tatt i bruk på 1960-tallet.«rekognoseringssatellitter», Store norske leksikon. Det finnes fire typer rekognoseringssatellitter etter om formålet er bildeetterretning, signaletterretning, tidlig varsling eller avdekking av kjernefysiske eksplosjoner.Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal: Satellite Technology. Principles and Applications, andre utgave, Chichester: Wiley, 2011, s. 614–624.
Bakgrunn Rekognoseringssatellitter ble tatt i bruk på 1960-tallet. Det var supermaktene USA og Sovjetunionen som var først ute med å benytte denne type etterretningsteknologi. I 1978 bekreftet Kina å ha skutt opp minst én rekognoseringssatellitt.«Kinesisk spionsatellitt» , Norsk Astronautisk Forening. Den første felles europeisk rekognoseringssatellitten ble skutt opp i 1995.«Helios - Første europeiske spionsatellitt» , Norsk Astronautisk Forening.
Typer og anvendelse Rekognoseringssatellitter går typisk i lave baner, gjerne polarbaner, og på grunn av dette bremses de av jordens atmosfære og har kort levetid.Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 614.
Denne type satellitter kan være utstyrt med kamera av ulike slag for bildeetterretning, enten det gjelder optiske kamera, digitalkamera eller termografisk kamera. De første rekognoseringssatellittene tok bilder på film som ble sendt tilbake til jorden i kapsler. Det tok dermed tid å framskaffe bilder og få dem analysert og materialet ble derfor mest benyttet til strategisk analyse. Teknologien er senere utviklet slik at bilder kan overføres direkte, slik at bildeetterretning fra rekognoseringssatellitter også kan benyttes taktisk i militære operasjoner.Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 614–615.
Satellitter utstyrt med radar, i hovedsak syntetisk apertur-radar, brukes for å ta nattbilder eller når det er overskyet vær. Radar gir imidlertid bildemateriale med dårligere oppløsning.Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 616.
Satellittene kan også utstyres med annen type utstyr for signaletterretning, målings- og signaturetterretning eller andre typer etterretning. Satellitter for signaletterretning kan fange opp sambands- og radarsignaler over andre land, men er ikke i stand til å overvåke kommunikasjon som går i landlinjer.Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 614, 618.
Varslingssatellitter benyttes til å overvåke rakettutskyting og lufttrafikk, for på den måten å kunne oppdage fiendtlig angrep på et tidlig tidspunkt.Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 621. Rekognoseringssatellitter kan også være spesielt utstyrt for overvåking av avtaler om nedrusting og våpenbegrensninger.Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 622.
Referanser
Litteratur Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal: Satellite Technology. Principles and Applications, Chichester: Wiley, 2011, s. 614–624
Kategori:Satellitter Kategori:Etterretning