thumb|Attisk mastos, ca. 500–475 f.Kr., Louvre F 475 thumb|Svartfigur mastos, ca. 530 f.Kr., dekorert med krigsscener (Walters Art Museum) Mastos (gresk: μαστός, «bryst», flertall mastoi) «amastia (n.)», Online Etymology Dictionary er en gresk vasetype. Den er formet som en flatbunnet dyp drikkebolle med to horisontale hanker, og sies å være inspirert av formet på et kvinnebryst, noe navnet indikerer. Denne type kalles også for parabolsk bolle, og har to parallelle eksempler framstilt i glass eller sølv.Rotroff, Susan I. (1997): «Hellenistic Pottery. Athenian and Imported Wheelmade Table Ware and Related Material» i: part 1, The Athenian Agora 29, s. 109–110 (se note 107 om unøyaktighet i terminologien) og 276. Eksempler er hovedsakelig svartfigurmaleri eller hvit bakgrunnsteknikk,Clark, Andrew J.; Elston, Maya; & Hart, Mary Louise (2002): Understanding Greek Vases: A Guide to Terms, Styles, and Techniques, Getty Publications, s. 116. skjønt tidlige eksempler kun ha rødfigurmaleri.Cohen, Beth (1989): "Oddities of Very Early Red-figure and a New Fragment at the Getty" i Greek Vases in the J. Paul Getty Museum, Getty Publications, bind 4, s. 80. En mastos har vanligvis to håndtak og en "brystvorte" i bunnen, skjønt noen få eksemplarer har en fot som sokkel isteden. En mastoid bolle er konisk, men med en flatt bunn, med eller uten håndtak.Clark, Andrew J.; Elston, Maya; & Hart, Mary Louise (2002): Understanding Greek Vases: A Guide to Terms, Styles, and Techniques, s. 116
Håndtakene på en mastos kan være i par horisontalt, men de kan også være arrangert med en horisontal og den andre vertikal som håndtaket på en mugge. Den vertikale ville ha gjort det mulig for den som drakk av den fra en relativ dypt kar, i motsetning til de mer grunne og flate kylix. Med et håndtak plassert i en annen vinkel kan også ha fungert som et virkemiddel for henge koppen på en krok for de som hadde en spiss fundament.
Rituell betydning I en del arkeologiske sammenhenger kan en kvinnebrystformet bolle antyde rituelle funksjoner. Mastoi og votivrepresentasjoner av bryster har blitt funnet som ofringer (vota) ved helligdommer for guddommer som Diana og Hercules, begge som oldtidens romerske religion hadde funksjoner for fødsel, barnepleie, og oppfostring av barn. Dedikasjonene var tidvis gjort av ammer.Schultz, Celia E. (2006): Women's Religious Activity in the Roman Republic, University of North Carolina Press, s. 54, 68, 101, 115Younger, John G. (2005): Sex in the Ancient World from A to Z, Routledge, s. 36. En kopp eller bolle formet som et kvinnebryst kan ha hatt religiøs betydning; drikking av brystmelk av en voksen som er aldrende eller døende symboliserte den mulige gjenfødsel i etterlivet.Corbeill, Anthony (2004): Nature Embodied: Gesture in Ancient Rome, Princeton University Press, s. 101–103Graf, Fritz & Johnston, Sarah Iles (2007): Ritual Texts for the Afterlife: Orpheus and the Bacchic Gold Tablets, Routledge, s. 128–129. Kanskje også en hentydning til Melkeveien som veien til himmelen. I etruskisk mytologi tilbød gudinnen Uni (tilsvarende Juno i romersk mytologi) sine bryst til Hercules som et tegn på at han kunne stige opp blant de udødelige (= gudene).de Grummond, Nancy Thomson (2006): Etruscan Myth, Sacred History, and Legend, University of Pennsylvania Museum of Archaeology and Anthropology, s. 83–84.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Greske vasetyper