Telenor

Telenor ASA, engasjert internasjonalt med konsernnavnet Telenor Group, er et norsk teleselskap opprinnelig opprettet av staten i 1855 som Kongelige Elektriske Telegraf. Selskapet er i dag et delprivatisert og børsnotert aksjeselskap med selvstendig forretningsvirksomhet innen mobiltelefontjenester, fastnett for telefoni, bredbånd og internett, videre TV-tjenester via kabel, satellitt, fiber og kystradio i Norge.

Telenor har i alt om lag ansatte i ni land. Statens eierandel i Telenor er 54 % gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, og 5 % gjennom Statens pensjonsfond – Innland (tidligere Folketrygdfondet). Telenor betjener ca. 172 millioner mobilkunder i Europa og Asia.

Navnet Telenor ble innført i 1995, og avløste Televerket (1969–1994), tidligere Telegrafverket og Telegrafvesenet. Det norske telemarkedet ble liberalisert i løpet av 1990-årene og Telenor ble børsnotert i 2000. I 2012 ble navnet Telenor Group tatt i bruk for å beskrive konsernet, ikke minst i de landene hvor selskapets mobilvirksomhet drives under et annet merkenavn enn Telenor.

Historie For en oversikt over historien 1855–1969, se Telegrafverket For en oversikt over historien 1969–1994, se Televerket For en oversikt over Alfagruppens strid med Telenor om strategiene for VimpelCom og Kyivstar, se Alfagruppen.

Telenor ble dannet i 1855 som Telegrafvesenet, og skiftet navn en rekke ganger, endelig til Telegrafverket i 1933, Televerket i 1969 og til Telenor i 1995 – etter at virksomheten var blitt omdannet til et statlig aksjeselskap. De navn virksomheten har hatt historisk, omfatter: Kongelige Elektriske Telegraf (1855), Telegrafvæsenet (1866), Statstelegrafen (1906), Den norske Rigstelegraf (1914), Telegraphværket (1918–1919), Telegrafvesenet (1919–1933), Telegrafverket (1933–1969), Televerket (1969–1994, herav fra 1980 med kortformen Tele), og endelig Telenor AS fra 1995.

Telegrafen var den første virksomhet i Norge som tillot ansettelse av kvinner (1858), i en tid da det stod politisk strid om kvinners myndighet, arverett og lønnsarbeid. Dette var en ren økonomisk beslutning, siden kvinner var billigere arbeidskraft enn menn. Telegrafvesenet startet radiokommunikasjon i Lofoten i 1906, skipsradio fra Svalbard i 1911, og global skipsradio fra 1930. Overgangen til Televerket markerer inngangen til æraen for personlig kommunikasjon gjennom mobiltelefoni fra 1966 og satellittvirksomhet fra midten av 1970-årene, knyttet til bosettingene på Svalbard og i Nordsjøen. Televerket var i 1980-årene involvert i utviklingen av GSM-teknologien for mobiltelefoni.

thumb|Jeløy radio, anlagt som kortbølgesender i november 1930 for å knytte sammen global skipsfart. thumb|Telenor Svalbards hovedkontor i Longyearbyen. thumb|Logo Omstillingen av selskapet startet i 1992, da Televerket ble fristilt fra regjeringens styringsrett og fikk opptre stadig mer selvstendig i sine forretningsmessige valg. I løpet av få tiår gjennomgikk virksomheten en omdannelse fra å være direktorat, via særlovselskap til dagens status som børsnotert aksjeselskap. I Tormod Hermansens lederperiode ble det igangsatt investeringer i selskaper utenfor Norge, første investeringer utenlands var eierposter i Russland og Montenegro i 1992 og 1994. Fra 1. november 1994 ble selskapet også formelt omstilt fra forvaltningsbedrift til statlig aksjeselskap, og fra 1. januar 1995 fikk virksomheten navnet Telenor AS. I 1996 fikk Telenor klarsignal til å investere i Asia, med oppkjøpet av Grameen Phone i Bangladesh. Dette året ervervet Telenor også en større aksjepost i Promonte i Montenegro og Cosmote i Hellas, som begge fikk sterk kundevekst. Investeringer i Irland og Tyskland samme år ble kortvarige, i 1999–2000 ble alle daværende eiendeler i fastnettvirksomhet i Vest-Europa solgt, og salgsgevinstene ble investert i mobilvirksomheter i Asia.

Konkurransen i fastnettet startet med opphevelse av Televerkets monopol på fast telefoni- og datatrafikk for bedriftskunder i 1980-årene, og i mobilmarkedet da konkurrenten NetCom GSM ble etablert i 1993. I mars 1994 startet først NetCom, og en måned senere Telenor med utbygging av GSM-nett i Norge. Telenor hadde fortsatt monopol på fasttelefoni for private kunder fram til 1998. Dette året startet den endelige liberaliseringen av telemarkedet som ledet til opphevelse av de siste monopolene. Disse omfattet blant annet enerettene til å tilby sluttbrukertjenester i kobberlinjene (LLUB) og hovedlinjene (bitstrøm-aksess), samt eneretten til å montere utstyr i telefonisentralene (telelosji) og enerettene til nummeropplysning og nettfakturering av sluttbrukeren.

4. desember 2000 ble Telenor notert på Oslo børs og teknologibørsen Nasdaq i New York. Dette skjedde etter at to år lange forhandlinger med Telia om fusjon strandet samme år. Svenskene hadde krevet et bytteforhold 70:30 i verdifastsettelse av selskapene i Telias favør, mens Telenor hadde krevet bytteforhold 60:40. Telia valgte på slutten av 2002 å slå seg sammen med finske Sonera. I tiden som har gått siden 2000, har Telenor forbigått Telia målt i både omsetning, overskudd, kundemengde og antall ansatte.

Telenor trakk seg fra Nasdaq-børsen i 2007. Jon Fredrik Baksaas overtok stillingen som konsernsjef etter Tormod Hermansen den 21. juni 2002.

I 2003 la Telenor en av verdens kraftigste fiberkabler fra Tromsø til Longyearbyen på Svalbard, noe som ga grunnlag for utvidelse av teletilbudet der og bedre dataoverføring for forskning og satellittovervåking.

Telenor har foretatt en sterk ekspansjon på mobilområdet etter børsnoteringen, med oppkjøp eller start av egen virksomhet i Malaysia (1999, 2002), Danmark og Thailand (2000), Montenegro (2004), Ungarn (2002), Pakistan (2005) og Serbia (2006). I 2007 annonserte regjeringen i Malaysia at Telenor måtte selge seg ned fra 61 %til 45 % i selskapet DiGi. Tilsvarende forsøk fra medeierne i Grameenphone om å tvinge fram en eierskapsreduksjon, har ikke lykkes. I oktober 2005 kjøpte Telenor aksjemajoriteten i mobilselskapet Vodafone Sverige (Europolitan, som tok navnet Telenor i april 2006. Et annet stort mobiloppkjøp var Mobi63 ved privatiseringen i Serbia, hvor Telenor overtok selskapet for 1,51 mrd euro 31. juli 2006.

I januar 2009 gjorde Telenor sitt kanskje mest dristige oppkjøp, da det ble avtalt en 60 %aksjeovertakelse i selskapet Unitech Wireless, som har mobillisens i 22 av 23 mobilkretser i India. Per 1. april 2009 hadde Telenor 31 % % eierskap i selskapet, og eierskapet økte til 60 % i 2010, og videre til 71 % i 2012. Selskapet endret i 2009 navn til Uninor og etablerte virksomhet i 9 av de 23 teleregionene i India. Per 2013 driver selskapet virksomhet i 6 sirkler.

I april 2013 kjøpte Telenor mobilselskapet Globul i Bulgaria for 717 millioner euro, og signaliserte sitt kandidatur for en av de to ledige mobilfrekvensene som sommeren 2013 tildeles i Myanmar.

I 2004 inngikk Telenor en avtale med Samferdselsdepartementet om plikt til å tilby ulike grunnleggende teletjenester. Avtalen inkluderte blant annet en plikt til å tilby tilgang til telefonkiosker, nummeropplysningstjenester og elektronisk telefonkatalog. Fra 1. januar 2016 har ikke lenger Telenor en plikt til å tilby tilgang til slike grunnleggende teletjenester.Leveringspliktige tjenester for Telenor oppheves

En av Norges fremste jurister på menneskerettigheter, Hanne Sophie Greve, uttalte i 2025 at Telenors opptreden i Myanmar i verste fall kan dreie seg om forbrytelser mot menneskeheten. Greve viste til NRKs avsløringer av hvordan selskapet delte sensitive persondata med militærjuntaen. Avsløringene viste at i tillegg til å systematisk stenge ned kanaler som gjorde sivilbefolkningen i stand til å kommunisere, planlegge motstand og gjøre opprør — dette kunne innebære å stenge ned hele mobilnettet — utleverte toppledelsen i Telenor samtalelogger, oppholdssteder, navn og adresser på hundrevis av motstandsfolk og demokratiforkjempere. Dette skjedde mange ganger og i over ett år. Greve ba om en offentlig gransking av Telenor. Leder for Telenor Asia og tidligere administrerende direktør i Telenors Burma-avdeling, Jon Omund Revhaug, skrev i en kronikk på NRKs nettsider den 22. august 2025 at «ansvaret for marerittet i Myanmar hviler ene og alene på den brutale militærjuntaen». Ifølge Revhaug startet Telenor i landet med en drøm om demokratisering og modernisering, men at drømmen ble til et mareritt på grunn av militærkuppet i 2021. Telenor solgte til slutt virksomheten sin i Burma, et salg som ble fullført i mars 2022. Majoritetseieren ble det lokale selskapet Shwe Byain Phyu.

Organisering

Telenor Norge Telenoreksperten var Telenor Norges supportsenter for ikt. Senteret hadde kompetanse på forbrukerelektronikk og pc og støttet også iPhone og mobilt bredbånd for Telenor. Senteret var lokalisert med resten av Telenors hovedkvarter på Fornebu. Senteret hadde om lag 70 ansatte og hjalp til med ulike problemstillinger innen IKT for bedrifter og private.

Telenoreksperten ble avviklet 2. mars 2020.

Mobil- og TV-selskaper etter marked Telenors strategi er å oppnå flertallsposisjon i fortrinnsvis mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med fokus på Europa og Asia. Selskapet hadde per 1. kvartal 2012 over 140 millioner mobilkunder i de forskjellige selskapene, eksklusive VimpelCom. Telenor er eier eller deleier i følgende mobil- og TV-distribusjonsselskaper, med angivelse av operasjonsmarkeder i parentes: Kontrollerte selskaper Telenor Norge AS (Norge) djuice (Norge, Danmark, Ungarn, Ukraina m.fl) Merkenavnet ble avviklet i 2017 og kundene ble overført til Telenor mobil. Dipper AS (Norge) (Mobilselskap for små og mellomstore bedrifter) Talkmore (Norge) (Mobilselskap for privat og bedrift) Telenor Broadcast Holding Telenor Satellite (Norge) Canal Digital (Norge, Danmark, Sverige, Finland) (Satellitt for privat og bedrift) Norkring Telenor Danmark Holding Sonofon (Danmark) CBB Mobil (Danmark) Telenor Danmark (Danmark) Cybercity (Danmark) Telenor AB (Sverige) Telenor Sverige (Sverige) Pannon GSM (Ungarn) – solgt 2018 Telenor d.o.o. (Serbia) – solgt 2018 Telenor Banka d.o.o. (Serbia) ProMonte (Montenegro) – solgt 2018 Globul (Bulgaria) – solgt 2018 DiGi (Malaysia) (45 %)Selv om Telenor etter malaysisk pålegg har måttet selge seg ned fra 61 % til 45 % i DiGi, har Telenor fortsatt etter aksjonæravtalen flertall i selskapet. DTAC (Thailand) Grameenphone (Bangladesh) Telenor Pakistan (Pakistan) Uninor (India) – solgt 2018 Minoritetsposter VimpelCom (Russland) (35,7 % av aksjene, 42,94 % av stemmene) – solgt 2017-2018 Avløste eierposter i VimpekCom (Russland) og Kyivstar GSM (Ukraina) NTV (Norge) (33,3 %) RiksTV (Norge) (33,3 %) (solgte seg ut av RiksTV i 2019)

Av disse er Telenor kun minoritetsaksjonær i tre av selskapene i utlandet – russiske Vimpelcom, thailandske DTAC, og malaysiske DiGi – samt i norske RiksTV og NTV (33,3 % eierandel i begge).

I 2005 kjøpte Telenor opp Vodafones virksomhet i Sverige, og i 2006 overtok selskapet mobilselskapet Sonofon og internettselskapet Cybercity i Danmark.

Eierinteresser Oversikten viser Telenors samlede eierinteresser i større selskaper i Norge og utlandet: Mobilselskaper 100 % av Djuice (norsk og europeisk mobiltilbyder, selskapet opphørte i 2017) 100 % av Talkmore AS (norsk mobiltilbyder) 100 % av Dipper AS (Internettbasert mobiltilbyder rettet mot bedriftsmarkedet) 100 % av Maritime Communications Partner AS (mobilselskap i Arendal som tilbyr mobiltelefoni til sjøs) 100 % i AeroMobile (første selskap som lanserte GSM mobiltilbud om bord i fly) 100 % av Telenor Sverige (tidligere Bredbandsbolaget, Glocalnet, Vodafone Sweden Europolitan)

Telenor

Źródło i licencja