Stortingsvalg 1945– er en oversikt over alle valg til det norske Stortinget etter andre verdenskrig. Slike valg avholdes hvert fjerde år, hvor det seneste valget ble avholdt 8. september 2025.

Arbeiderpartiet har vært største parti i alle stortingsvalg i etterkrigstiden, og frem til 1961 hadde partiet også rent flertall i Stortinget. Einar Gerhardsen var den ledende Ap-politikeren i denne perioden, og var leder i Arbeiderpartiet i 20 år og Norges statsminister i 17 år.

John Lyngs regjering høsten 1963 var de borgerliges første forsøk på å danne en koalisjonsregjering, og på tross av at den kun varte kort tid banet den vei for Per Bortens regjering i 1965–1971. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen Arbeiderparti-regjeringer, med unntak av året Lars Korvalds regjering satt etter at Trygve Brattelis første regjering gikk av etter nederlaget i EF-avstemningen i 1972. Arbeiderpartiet hadde imidlertid ikke lenger flertall i Stortinget, og Trygve Brattelis andre regjering, Odvar Nordlis regjering og Gro Harlem Brundtlands første regjering var alle mindretallsregjeringer.

Ved stortingsvalget 1981 fikk Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet flertall, og Kåre Willochs regjering satt frem til 1986 da Fremskrittspartiet sammen med venstresiden felte Willoch. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet (med unntak av et kort mellomspill med Jan P. Syses regjering 1989–1990). Gro Harlem Brundtland (Ap) var den dominerende politiske figuren i Norge i denne perioden.

Etter stortingsvalget 1997 gikk Thorbjørn Jaglands regjering av etter det berømte 36,9-ultimatumet, og Jagland ble erstattet av Kjell Magne Bondevik (KrF). Bondeviks sentrumsregjering hadde imidlertid liten støtte i Stortinget, og i 2000 tok Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet over regjeringskontorene.

Jens Stoltenbergs første regjering måtte gå etter valget i 2001, og de neste fire årene var Bondevik tilbake med en Høyre-, KrF-, og Venstreregjering. I Stortingsvalget 2005 ble det rød-grønt flertall, og Stoltenberg kunne igjen bli statsminister. Den rød-grønne regjeringen fikk fornyet mandat ved Stortingsvalget 2009, og hadde et flertall bak seg på Stortinget også i den perioden.

I valget i 2013 fikk Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 96 mandater på Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) 73 mandater. Erna Solberg kunne dermed danne en Høyre-Frp-regjering, med støtte fra Venstre og KrF i Stortinget. Stortingsvalget 2017 ga de fire borgerlige partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Ap, Sp, SV, MDG og Rødt). Erna Solbergs regjering hadde i denne perioden fire forskjellige sammensetninger: først gikk Venstre inn, deretter Kristelig Folkeparti, og deretter gikk Fremskrittspartiet ut. I ett år fra januar 2019 til januar 2020 var regjeringen en flertallregjering bestående av fire partier.

Stortingsvalget 2021 gav rødgrønt flertall, og Erna Solberg varslet sin regjerings avgang.Solberg: - Høyres arbeidsøkt i regjeringen er over. E24. Besøkt 14. september 2021. Rødt kom for første gang over sperregrensen, mens KrF for første gang havnet under. Pasientfokus ble representert med ett mandat fra Finnmark. De tre partiene Ap, Sp og SV forhandlet om en regjeringsplattform, men kom ikke til enighet, og Jonas Gahr Støres regjering ble dannet med Ap og Sp. Sp gikk ut av regjeringen i 2025.

Stortingsvalg thumb|Partienes oppslutning ved stortingsvalgene i perioden 1945-2009

2021 Utdypende artikler: Stortingsvalget 2021 og Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025

PartierStemmerMandater200px#% pp#Arbeiderpartiet 26,3 -1,1 48 -1  Høyre 20,4 -4,7 36 -9  Senterpartiet 13,5 +3,2 28 +9  Fremskrittspartiet 11,6 -3,6 21 -6  Sosialistisk Venstreparti 7,6 +1,6 13 +2  Rødt 4,7 +2,3 8 +7  Venstre 4,6 +0,2 8 0  Miljøpartiet De Grønne 3,9 +0,7 3 +2  Kristelig Folkeparti 3,8 -0,4 3 -5  Pasientfokus 0,2 +0,2 1 +1

2017 Utdypende artikler: Stortingsvalget 2017 og Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021

PartierStemmerMandater200px#% pp#Arbeiderpartiet 27,4 -3,5 49 -6  Høyre 25,0 -1,8 45 -3  Fremskrittspartiet 15,2 -1,2 27 -2  Senterpartiet 10,3 +4,8 19 +9  Sosialistisk Venstreparti 6,0 +1,9 11 +4  Venstre 4,4 -0,9 8 -1  Kristelig Folkeparti 4,2 -1,4 8 -2  Miljøpartiet De Grønne 3,2 +0,4 1 0  Rødt 2,4 +1,3 1 +1

2013

Valget fant sted mandag 9. september 2013, men valglokalene var åpne i mange kommuner også søndag den 8. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen ikke fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, da det var et borgerlig-sentrum flertall som etter forhandlinger mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti resulterte i en topartikoalisjon bestående av Høyre og Fremskrittspartiet med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier i Stortinget som følge av en samarbeidsavtale.

Arbeiderpartiet var største enkeltparti med sine 30,8 % etterfulgt av Høyre med 26,8 % og Frp med 16,3 %. Høyre og Frp hadde flertall sammen med enkeltvis KrF eller Venstre, som fikk respektive 5,6 og 5,2 prosent. Miljøpartiet De Grønne fikk sitt første mandat noen gang til Stortinget.

PartierStemmerMandater200px#% pp#Arbeiderpartiet 30,8 -4,5 55 -9  Høyre 26,8 +9,6 48 +18  Fremskrittspartiet 16,3 -6,6 29 -12  Kristelig Folkeparti 5,6 0,0 10 0  Senterpartiet 5,5 -0,7 10 -1  Venstre 5,2 +1,4 9 +7  Sosialistisk Venstreparti 4,1 -2,1 7 -4  Miljøpartiet De Grønne 2,8 +2,4 1 +1

2009

Valget fant sted mandag 14. september. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, noe som gjorde at Jens Stoltenbergs andre regjering kunne fortsette.

Fremskrittspartiet fortsatte som største parti på borgerlig side med 22,9 % av stemmene og 41 mandater. Høyre hadde en klar fremgang etter det dårlige 2005-valget, og ble tredje størst med 30 mandater. Valgets store taper ble Venstre, som med 3,9 % falt under sperregrensen og mistet åtte av ti mandater.

PartiStemmer +/-Prosent +/-Mandater +/-center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2009 Det norske Arbeiderparti35,42,7643Fremskrittspartiet22,90,9413Høyre17,23,1307Sosialistisk Venstreparti6,2 -2,611 -4Kristelig Folkeparti5,5 -1,210 -1Senterpartiet6,2 -0,3110Venstre3,9 -2,02 -8Rødt1,40,100Kystpartiet0,2 -0,600Andre lister1,10,100Totalt76,4-1,01690

2005

Stortingsvalget 2005 ble avholdt den 12. september. Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Dette alternativet hadde Jens Stoltenberg (Ap) som sin statsministerkandidat.

Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at Kjell Magne Bondeviks andre regjering gikk av og ble erstattet av Jens Stoltenbergs andre regjering. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden.

Største parti på borgerlig side ble Fremskrittspartiet med 22,1 % av stemmene. Lars Sponheims Venstre gjorde også et godt valg, med 5,9 % og 10 mandater.

PartiStemmer +/-Prosent +/-Mandater +/-center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2005Det norske Arbeiderparti32,78,46118Fremskrittspartiet22,17,53812Høyre14,1 -7,123 -15Sosialistisk Venstreparti8,8 -3,715 -8Kristelig Folkeparti6,8 -5,611 -11Senterpartiet6,50,9111Venstre5,92,0108Rød Valgallianse1,20,000Kystpartiet0,8 -0,90 -1Andre lister1,0 -1,500Totalt77,41,91694

2001

Valget ble avholdt den 10. september 2001. Det skulle vise seg å bli et katastrofevalg for Arbeiderpartiet, som gjorde sitt dårligste valg gjennom tidene med 24,3 % av stemmene og 43 mandater. Valgets klare vinner var Høyre, som var oppe på 38 mandater og igjen var landets klart nest største parti. Sosialistisk Venstreparti gjorde også et meget godt valg, og doblet oppslutningen sin til 12,5 %.

Stoltenberg måtte gå av som statsminister etter valget, og Kjell Magne Bondevik (KrF) kom tilbake som statsminister for en mindretallsregjering. Kjell Magne Bondeviks andre regjering var en koalisjonsregjering mellom KrF, Høyre og Venstre, og satt i hele stortingsperioden.

PartiStemmer +/-Prosent +/-Mandater +/-center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 2001Det norske Arbeiderparti24,3 -10,743 -22Høyre21,26,93815Fremskrittspartiet14,6 -0,7261Sosialistisk Venstreparti12,56,52314Kristelig Folkeparti12,4 -1,322 -3Senterpartiet5,6 -2,310 -1Venstre3,9 -0,62 -4Kystpartiet1,71,711Steinar Bastesen ble valgt inn i 1997 under Tverrpolitisk Folkevalgte, men dette vises ikke på statistikken da han stiftet og ble valgt inn under Kystpartiet i 2001.Rød Valgallianse1,2 -0,500Tverrpolitisk Folkevalgte0,0 -0,40 -1Andre lister2,51,300Totalt75,5-2,81650

1997

Valget ble avholdt 15. september 1997.

Arbeiderpartiet gjorde et relativt godt valg med 35 % av stemmene, og ble største parti. Statsminister Thorbjørn Jagland hadde imidlertid gått ut før valget og sagt at han ville gå av dersom Ap ikke økte tilslutningen i forhold til forrige valg – noe som i praksis betydde at Jagland krevde 36,9 % av stemmene. Arbeiderpartiet mislyktes med å nå dette målet, noe som gjorde at Jagland gikk av.

Jaglands avgang åpnet for KrFs Kjell Magne Bondevik som statsminister. KrF hadde under Bondevik og Valgerd Svarstad Hauglands ledelse gjort et godt valg og fikk 25 mandater, og hadde før valget lansert det såkalte sentrumsalternativet sammen med Senterpartiet og Venstre. Sp hadde stor tilbakegang etter det uvanlig gode valget i 1993, men da Venstre kom over sperregrensen fikk de tre partiene tilsammen 42 mandater. Dette var langt mindre enn Aps 65 mandater, men var likevel nok til at Bondevik fikk dannet en sentrumsregjering. Kjell Magne Bondeviks første regjering satt frem til 2000, da den falt på et kabinettsspørsmål om rensing av gasskraftverk. Bondevik ble erstattet av Jens Stoltenberg, og Jens Stoltenbergs første regjering ble sittende ut perioden.

PartiStemmer +/-Prosent +/-Mandater +/-center|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1997Det norske Arbeiderparti35,0 -1,965 -2Fremskrittspartiet15,39,02515Kristelig Folkeparti13,75,82512Høyre14,3 -2,723 -5Senterpartiet7,9 -8,811 -21Sosialistisk Venstreparti6,0 -1,99 -4Venstre4,50,965Tverrpolitisk Folkevalgte0,40,411Rød Valgallianse1,70,60 -1Andre lister1,2 -1,300Totalt78,32,51650

1993

Stortingsvalget 1993 ble avholdt 13. september 1993. Arbeiderpartiet ble det største partiet, og Ap-regjeringen fortsatte med Gro Harlem Brundtland som statsminister. I løpet av perioden gikk Brundtland av som statsminister, og ble erstattet av Thorbjørn Jagland. Thorbjørn Jaglands regjering satt fra 25. oktober 1996 og ut perioden.

EU-spørsmålet hadde dominert stort i valgkampen. Mange nei-velgere hadde gått til Anne Enger Lahnstein og Senterpartiet, som med 32 mandater gikk forbi Høyre og ble Norges nest største parti. Fremskrittspartiet fikk 10 mandater i valget, men våren 1994 brøt først Oscar Hillgaar og senere tre representanter til med stortingsgruppen etter «Dolkesjø»-landsmøtet.

Etter to stortingsperioder uten representasjon kom Venstre inn på Stortinget igjen med Lars Sponheim fra Hordaland.

1993-valget førte også med seg at partiet Rød Valgallianse fikk sitt første (og siste) stortingsmandat med Erling Folkvord fra Oslo.