Odd Brochmann (1909–1992) var en norsk arkitekt, professor, illustratør, forfatter, stilhistoriker og statsstipendiat.

Familie Odd Brochmann var sønn av Diderik Brochmann, og bror av forfatteren og oversetteren Zinken Hopp.

Arkitektur Odd Brochmann var utdannet arkitekt fra Norges tekniske høyskole (NTH) 1928–1934, og etablerte arkitektkontoret Karen & Odd Brochmann i Oslo i 1937, sammen med sin første kone Karen, f. Berner. De drev praksis sammen til 1965. I perioden 1939-1940 drev de praksisen fra Bergen, for øvrig holdt de til i Oslo. Et av byggverkene de tegnet sammen var Røde Kors' "åndssvakeanstalt" for barn og ungdom (Bakkebøanstalten), på Bakkebø utenfor Egersund. Et annet var Lunde barneskole i Skien. En del av skoleanlegget, det såkalte S-bygget, har som det første skolebygget fra 1950-tallet blitt fredet av riksantikvaren.Småskolebygget på Lunde barneskole fredet (RIksantikvarens nettsider) (besøkt 2009-06-16) I 1952 innledet de et samarbeid med arkitekt Dag Rognlien. De tre arkitektene drev praksisen sammen til 1965, da overtok Rognlien firmaet alene. Arbeidet omfattet borettslag og sosiale institusjoner.

Verker (utvalg) 1939: Bergenshallen 1946: Egen bolig, Skådalsveien, Oslo 1947-1948: Røde Kors' åndssvakeanstalt for barn og ungdom (Bakkebøanstalten), Egersund 1950: Astmahjemmet i Kongsberg Tidlig på 1950-tallet: Lunde barneskole, Skien 1953: Rjukan Yrkesskole, Rjukan 1953: Møglestu husmorskole, Lillesand 1955: Sogn behandlingshjem 1956: Hellandheimen, Molde 1958: Paviljong for Reisetrafikkforeningen i Oslo 1963-1965: Lohøgda borettslag, Oslo Under og etter 2. verdenskrig deltok Odd Brochmann i Oslo Byes Vels store «boligundersøkelse», og var hovedansvarlig for publiseringen av bøker basert på disse undersøkelsene. Han var professor ved NTH 1956–57, og avviklet sin arkitektpraksis midt på 1960-tallet. Han bosatte seg deretter i København, hvor han arbeidet som skribent (blant annet i Politiken 1964–66) og som lærer ved Kunstakademiets arkitektskole.

Forfatterskap Han laget noen hefter med morskapslesning i 1930-årene, skrev for studentrevyer, og illustrerte barnebøker av Heljar Mjøen og Einar Schibbye. Selv debuterte han med Barnas historiebok i 1942, som ble fulgt opp av Et eventyr om Norge i tekst og tegninger i to bind (1943–44) hvor søsteren Zinken Hopp skrev, og han tegnet. Av hans forfatterskap for barn er det i dag de to bøkene tilegnet datteren Marianne som huskes: Mariannes brev (1946) og Marianne på sykehus (1948) som huskes. Mariannes brev er historien om et brevs reise fra Marianne i Svolvær til Kristen i Trysil. Boken beskriver dermed postgangen i Norge på 1940-tallet. Oppfølgeren fra 1948 handler om da Svolvær-jenta Marianne ved et uhell svelget en brosje og måtte sendes til sykehuset i Stokmarknes for å opereres. Marianne på sykehus ble i 1948 belønnet med Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (3. premie). Marianne på sykehus ble også filmatisert i 1950, og filmen fikk samme tittel som boken. Begge bøkene om Marianne preges av en optimistisk framstilling av mulighetene i det moderne samfunnet.Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2006. s 166 For barnebokforlaget til Åsmund S. Lærdal skrev og illustrerte han to bøker: Nonnene på Jomfruland : historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya, som ble utgitt i 1947, og deretter maleboken Alle tiders malebok, Drakt parade for gutter og piker. I 1949 utga han barneboken Trekløveret, som er interessant ikke minst fordi teksten veksler mellom dansk, norsk og svensk. Dette avspeiler at boken har tre fortellerstemmer: den danske gutten Kaj, som forteller om sin reise til Norge; den norske piken Kari, som forteller om sitt besøk i Sverige; og den svenske gutten Göran, som forteller om sitt opphold i Danmark. Boken er illustrert av forfatteren.

Brochmanns sakprosa for voksne er «preget av en sterk vilje og en enestående pedagogisk evne til å gjøre stoffet levende og forståelig for allmennheten såvel som for fagfolk».Peter Butenschøn: «Odd Brochmann» I: Norsk biografisk leksikon Han arkitekturfaglige forfatterskap begynte med Hus i Norge : En første hjelp til forståelse av vår byggeskikk (1944) og kulminerte med det storslagne tobindsverket Bygget i Norge (1979–81, nyutgitt i 2003). Fra 1943 var han hovedansvarlig for utgivelsen av Oslo Byes Vels boligundersøkelser. Forfatterskapet innen stilhistorie og interiørestetikk begynte med Tiden, stilen og vi (1945), omfatter klassikeren En bok om stygt og pent som handler om tingenes form, vesen og innhold, og om det inntrykk de gjør på oss (1953), oppfølgeren Den nye bok om stygt og pent : Om tingenes vesen og innhold og om de inntrykk de gjør (1968) og artikler om «Fortidsmøbler og framtidsmøbler» (1959). En bok om stygt og pent er gjenutgitt flere ganger, og oversatt til svensk (1954), engelsk (1955), tysk (1956), nederlandsk (1958) og dansk.

Brochmann skrev også reiseskildringer og debattlitteratur om forholdet mellom arkitektur og samfunn.

Bibliografi (utvalg)

Barnebøker 1943: Et eventyr om Norge : i tekst og tegninger. Bind 1 – medforfattere: Zinken Hopp og Haakon Shetelig 1944: Et eventyr om Norge : i tekst og tegninger. Bind 2 – medforfattere: Zinken Hopp og Haakon Shetelig 1946: Mariannes brev 1947: Nonnene på Jomfruland : historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya. Nyutgivelse ved Tårnbrygga kystkultursenter, Jomfruland (2010). (ukjent årstall): Alle tiders malebok, Drakt parade for gutter og piker, Lærdal forlag 1948: Marianne på sykehus 1949: Trekløveret 1950: Barnas historiebok

Voksenbøker 1940: Gjenreisningen og det norske i vår byggeskikk 1944: Hus i Norge : en første hjelp til forståelse av vår byggeskikk 1945: Tiden, stilen og vi 1947: Nonnene på Jomfruland : historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya 1947: Oslo katedralskoles gymnasiesamfunn "Kattuglen" 100 år – medforfattere: Odd Refsdal og Carl Fredrik Engelstad 1948: Mennesker og boliger : familieundersøkelsens resultater. Oslo Byes Vel's Boligundersøkelser bind II 1952: Livsform og boligform. Oslo Byes Vel's Boligundersøkelser bind IV 1953: En bok om stygt og pent : som handler om tingenes form, vesen og innhold, og om det inntrykk de gjør på oss 1956: Om hus og land og menig mann 1958: By og bolig : en beretning om boligkulturens utvikling i Oslo. Oslo Byes Vel's Boligundersøkelser nr. 1 1960: Inne : en bok om rom, bohave og mennesker 1961: Bedret boligbruk – Oslo Byes Vel's Boligundersøkelser nr. 5 1963: Intellektuelle i alle land : av en sjelevandrers opptegnelser 1966: Artikkelen Fargane i den nye bustadskulturen (oversatt til nynorsk av Arnt Løftingsmo) i artikkelsamlingen Ei bok om fargane, som var basert på en foredragsserie i NRK Radio i 1961 og 1962 1966: Kapittelet Oslo i boken Nordiske hovedsteder. (Kapittelet om København var tegnet og illustrert av Ebbe Sadolin; kapittelet om Stockholm av Åke Holmberg, og kapittelet om Helsingfors av Henrik Tikkanen.) 1966: Glassmaleri i Norden 1967: Arkitekturens former 1968: Den nye bok om stygt og pent : om tingenes vesen og innhold og om de inntrykk de gjør 1969: Hus : en bok om mål og midler, stort og smått i byggekunsten med eksempler fra europeisk nutid og fortid 1971: Hus i Oslo 1979: Bygget i Norge : en arkitekturhistorisk beretning. B. 1 1981: Bygget i Norge : en arkitekturhistorisk beretning. B. 2 1982: Du verden : en bok om hva som kan hende på mange reiser i fremmede land 1984: Bendik og den hellige Agatha : kulturvennlig røverroman 1986: Arkitektur - hva er det? : en sammenfattende fremstilling av mål og midler i arkitekturen 1986: - disse arkitektene : en historie om deres liv og virke i Norge 1987: Rent bord : en historie om funksjonalismen og funksjonalistene i Norge 1989: Stadskonduktøren : om Georg Bull og Christiania i historismens år 1991: Odd Brochmann – tegninger Nasjonalgalleriet; utstillingskatalog Tegner og illustratør Odd Brochmann var mye brukt som tegner og illustratør. I tillegg til hans egne bøker var søsteren Zinken Hopps bøker blant de mange bokutgivelsene han illustrerte. Nasjonalgalleriet viste i 1991 en utstilling av hans tegninger.

Utmerkelser og æresbevisninger Arkitektkontoret Karen & Odd Brochmann ble tildelt følgende priser og utmerkelser: 1938: 1. pris i arkitektkonkurransen om Norges paviljong til Verdensutstillingen i New York (overdratt til Finn Bryn) 1938: 1. pris i plankonkurransen for polarutstillingen i Bergen (utstillingen ble utsatt etter utbruddet av andre verdenskrig) 1940: Houens fonds legat Dansk Røde Kors' Hederstegn For boken Marianne på sykehus fikk Odd Brochmann 3. premie ved tildelingen av Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur for bokutgivelser i 1948.

Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1980, ble æresdoktor ved Chalmers tekniska högskola i 1981, og æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund fra 1981. Han var ridder av St. Olavs Orden.

Litteratur Sambok 105 bøker og artikler skrevet eller illustrert av Brochmann Norart 10 artikler om Odd Brochmann Kunstbib 35 artikler og bøker om og av Brochmann

Jan Carlsen. «En arkitekturforteller: Odd Brochmann» I: Arkitektur i Norge, 2006, side 66-79 Peter Butenschøn. «Odd Brochmann» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg.

Referanser

Kategori:Professorer ved NTH Kategori:Norske kunsthistorikere Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Norske barnebokforfattere Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer Kategori:Norske illustratører Kategori:Norske tegnere Kategori:Riddere av St. Olavs Orden Kategori:Statsstipendiater Kategori:Norske arkitekter Kategori:Personer fra Oslo