miniatyr|En tulipan, kjent som «Viceroy», slik den er fremstilt i en nederlandsk katalog fra 1637. Løken kostet mellom og floriner avhengig av størrelse. En faglært kunne på den tiden tjene omtrent 300 floriner i året.Nusteling, H. (1985) Welvaart en Werkgelegenheid in Amsterdam 1540–1860, s. 114, 252, 254, 258.
Tulipankrakket, eller tulipanmanien, var en periode i den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått.. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), Mer utfyllende diskusjon om statusen som den første boblen på s. 247–48. selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble.. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien)..
Hendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus.«The Tulipomania», kap. 3 i . Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble...
Forskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-årene – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene.En pamflett om det nederlandske tulipankrakket Wageningen Digital Library, 14. juli 2006. Nedlastet den 13. august 2008. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som svibler, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.
Historie miniatyr|300px|Allegorisk fremstilling av tulipanmanien av Hendrik Gerritsz Pot, omtrent 1640. Flora, blomstergudinnen, blir fraktet av vinden og kjører med en hobbydranker, vekslere og en kvinne med tosidig ansikt. De blir fulgt av tøylesløse vevere fra Haarlem, på sin vei mot sjøen hvor deres undergang venter.
Tulipanen ble introdusert i Europa ved midten av 1500-tallet fra Det osmanske rike, og ble raskt populær i De forente provinser (nåtidens Nederland).. Tulipandyrkingen i De forente provinser ble generelt antatt å ha startet for alvor rundt 1593, etter at den flamske botanikeren Carolus Clusius hadde tiltrådt en stilling ved Universitetet i Leiden og etablert den botaniske hagen hortus academicus.. Der plantet han sin samling av tulipanløker. De var sendt til ham fra Tyrkia av Ogier de Busbecq, ambassadør til den ottomanske sultanen for keiser Ferdinand I. Tulipanløkene viste seg å være levedyktige i de røffe forholdene i Nederlandene,. og deres popularitet økte raskt..
Blomsten ble raskt et ettertraktet luksusgode og statussymbol, og et stort antall varianter ble dyrket. Disse ble klassifisert i grupper; ensfargede røde, gule eller hvite tulipaner gikk under navnet Couleren, men det var de flerfargede Rosen (rød eller rosa på hvit bakgrunn), Violetten (lilla eller syrin på hvit bakgrunn), og, i mindre grad, Bizarden (rød, brun eller lilla på gul bakgrunn) som var mest populære.. Disse praktfulle og høyt ettertraktede tulipanløkene utviklet seg til blomster med livlige farger, linjer, og flammer på kronbladene, som følge av, slik det har fremkommet i ettertid, at tulipanløkene ble infisert med et eget virus for tulipaner kjent som «tulip breaking virus», en form for mosaikkvirus.Phillips, S.: «Tulip breaking potyvirus» i: Brunt, A.A., Crabtree, K., Dallwitz, M.J., Gibbs, A.J., Watson, L. og Zurcher, E.J. (red.) (fra 1996). Plant Viruses Online: Descriptions and Lists from the VIDE Database. Versjon: 20. august 1996. Nedlastet 15. august 2008..
miniatyr|venstre|200px|Stilleben med blomster, av Ambrosius Bosschaert (1573–1621) fra Den nederlandske gullalderen, utstilt i Alte Pinakothek, München.
Dyrkere begynte å bruke storslåtte navn for sine ulike tulipanvarianter. Mange av de tidligste typene ble gitt prefikset Admirael («admiral»), ofte kombinert med dyrkernes egne navn; Admirael van der Eijck var muligens den høyst ansette av de omkring femti navngitte tulipanene. Generael («general») var et annet prefiks som ble brukt i navnsettingen av omtrent tredve varianter. Senere kom varianter med enda mer spektakulære navn, avledet fra Aleksander den store eller Scipio, eller til og med «Admiral av Admiraler» og «General av Generaler». Navnsettingen kunne derimot være inkonsistent og variantene var av svært forskjellig kvalitet.. Mesteparten av disse variantene er nå utdødd,. selv om lignende «brutte» tulipaner fortsatt er gjenstand for handel.
Tulipaner gror fra løker, og kan forplante seg via både frø og knopper. Frø fra en tulipan vil danne en blomstrende løk etter 7–12 år. Når en løk vokser til å bli en blomst, vil den opprinnelige løken forsvinne, men en klonet løk dannes i dens plass, noe som også er tilfelle med flere knopper. Dersom knoppene dyrkes riktig, vil disse selv kunne bli til løker. Mosaikkviruset sprer seg bare via knopper, ikke frø, og dyrking av de mest attraktive variantene tar derfor flere år. Forplantningsprosessen blir kraftig forsinket av viruset. Tulipaner blomstrer i april og mai i omtrent bare en uke, og biknoppene kommer til syne like etter. Knopper kan også rykkes opp med roten og flyttes på fra juni til september, og derfor ble faktiske kjøp (i spotmarkedet) utført i løpet av disse månedene..
Resten av året inngikk kjøpmenn kontrakter under oppsyn av en notar for å kjøpe tulipaner ved sesongslutt (terminkontrakter i nyere finansterminologi). Dermed var det nederlenderne, i ettertid kjent for å ha utviklet mange av teknikkene som eksisterer i nåtidens finans, som skapte et marked for varige tulipanløker. Shortsalg ble forbudt ved en forordning av 1610, som ble gjenopptatt og styrket i 1621 og 1630, og igjen i 1636. Det fulgte ikke av forordningene at shortselgerne ble tiltalt, men kontraktene deres ble oppfattet som ugjennomførlige..
miniatyr|280px|En standardisert prisindeks for tulipanløkkontrakter, laget av Earl Thompson. Thompson var ikke i besittelse av data fra perioden 9. februar til 1. mai, og nedgangens forløp er derfor ukjent. Det er derimot kjent at tulipanmarkedet kollapset brått i februar..
Ettersom blomstene ble stadig mer populære, økte også betalingsvilligheten til profesjonelle dyrkere for tulipanløker med virus. Innen 1634 begynte spekulanter å entre markedet, delvis som følge av økt etterspørsel fra Frankrike.. I 1636 startet nederlenderne et slags formelt futuresmarked hvor kontrakter for å kjøpe tulipanløker ved sesongslutt ble handlet. Handler foregikk gruppevis på kroer, og kjøpere måtte betale en avgift på 2,5 %, opptil maksimum tre floriner, per handel. Ingen av partene betalte noen margin på forhånd eller såkalt mark-to-market-margin, og alle kontraktsinngåelser ble gjort med den enkelte motpart og ikke med børsen. Ingen leveranser ble noen gang gjennomført i henhold til disse kontraktene, på grunn av markedets kollaps i februar 1637. Denne handelen foregikk oftest i Haarlem mens en byllepestepidemi var på sitt verste, noe som kan ha bidratt til å skape en kultur for fatalistisk risikotaking..
Kontraktsprisen på sjeldne tulipanløker fortsatte å stige til og med 1636. I november det året begynte også kontraktsprisen på løker uten det verdifulle mosaikkviruset å stige. Nederlenderne omtalte tulipanhandelen kritisk som windhandel («vindhandel») fordi ingen tulipanløker faktisk byttet hender.. I februar 1637 kollapset derimot kontraktsprisene på tulipanløker brått, og det ble stillstand i all tulipanhandel..
Tilgjengelig prisdata Mangelen på sammenhengende observasjoner av prisdata fra 1630-årene gjør det vanskelig å beregne tulipankrakkets omfang. Tilgjengelig data er hentet fra anti-spekulative pamfletter av «Gaergoedt og Warmondt» (GW) skrevet like etter boblen fant sted. Økonomen Peter Garber samlet data fra salget av 161 tulipanløker i 39 varianter mellom 1633 og 1637, mens 53 ble registrert av GW. 98 handler ble registrert på boblens siste dag, 5. februar 1637, til særdeles varierende priser. Handlene ble utført ved bruk av flere ulike markedsmekanismer: futureshandel på kroer, direktesalg av dyrkere, notarialbekreftede futuressalg av dyrkere, og salg fra boliger. «De tilgjengelige dataene er i stor grad en blanding av epler og appelsiner», ifølge Garber..
Mackays Madness of Crowds Varer som angivelig ble byttet mot én enkelt tulipanløk av typen ViceroyTo laster hvete448ƒFire laster rug558ƒFire fete okser480ƒÅtte fete svin 240ƒTolv fete sauer120ƒTo oksehoder med vin70ƒFire tun med øl32ƒTo tonn smør192ƒ pund ost120ƒEn komplett seng100ƒEt sett med klesplagg80ƒEn drikkekopp av sølv60ƒTotalt2500ƒ
Moderne diskusjon om tulipankrakket begynte med boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, publisert i 1841 av den skotske journalisten Charles Mackay; han hevdet at folkemasser ofte handler irrasjonelt, og sammen med South Sea-boblen og Mississippikompaniet var tulipanmanien et av hans mest brukte eksempler. Han støttet seg på boken A History of Inventions, Discoveries, and Origins fra 1797 av Johann Beckmann.
Beckmanns (og dermed også Mackays) påstand var i all hovedsak influert av tre anonyme pamfletter fra 1637 som hadde en anti-spekulativ agenda.. Mackays bok ble populær blant økonomer og aksjehandlere i flere generasjoner. Hans populære, men lite presise beskrivelse av tulipanmanien som en spekulativ boble har siden blitt ofte nevnt, selv om økonomer siden 1980-årene har motbevist flere aspekter av hans argumentasjon.
Ifølge Mackay vekket tulipanens økende popularitet tidlig på 1600-tallet hele landets oppmerksomhet; «befolkningen, selv i de laveste samfunnsklasser, begynte med tulipanhandel». Innen 1635 hadde det blitt registrert et salg av 40 tulipanløker for floriner (også kjent som nederlandske gyldener). Til sammenligning kostet et tonn smør omtrent 100 floriner, en faglært arbeider kunne tjene 150 floriner i året, og «åtte fete svin» kostet 240 floriner. (Ifølge International Institute of Social History hadde en florin kjøpekraften til €10,28 i 2002..)
Innen 1636 ble tulipaner handlet på børsene i flere nederlandske byer. Dette stimulerte til tulipanhandel blant alle grupper av samfunnet; Mackay noterte seg tilfeller hvor folk solgte eller byttet sine andre eiendeler for å kunne spekulere i tulipanmarkedet, for eksempel ved å tilby km² land for én av to eksisterende Semper Augustus-løker, eller én enkelt løk av typen Viceroy som ble kjøpt for en kurv med varer (vist til høyre) til en verdi av floriner.Denne kurven med varer ble faktisk byttet mot én løk ifølge kapittel 3 av og også , men Krelage (1942) og reiser tvil om denne tolkningen av originalkilden, som er en anonym pamflett, ved å hevde at varekurven bare ble tilbudt for å demonstrere verdien av floriner på den tiden.