Sverigedemokraterna, forkortet SD, er et politisk parti i Sverige. Partiet beskriver seg selv som «sosialkonservativt med et nasjonalistisk grunnsyn» og regnes til den høyrepopulistiske partifamilien. Partileder er Jimmie Åkesson.
Sverigedemokraterna er særlig forbundet med sitt ønske om en mer restriktiv innvandringspolitikk og tøffere bekjempelse av kriminalitet. Partiet representerer sosiokulturelt sett tradisjonalistiske og elitekritiske oppfatninger, men er mer sentrumsorientert i økonomisk politikk.
Sverigedemokraterna ble dannet i 1988 med basis i høyreekstreme miljøer, men har fra midten av 1990-årene gått i en mer moderat retning, noe som under veis har ført til flere partioppgjør. Det var først etter at Jimmie Åkesson og hans krets tok kontrollen i partiet i 2005 at Sverigedemokraterna fikk sine valggjennombrudd.
Sverigedemokraterna ble representert i Sveriges riksdag i 2010. Ved valgene i 2014 og 2018 ble Sverigedemokraterna tredje største parti, men ble forsøkt holdt utenfor innflytelse av de andre partiene. Ved valget i 2022 ble Sverigedemokraterna nest størst og inngikk et samarbeid med de borgerlige regjeringspartiene.
Politisk ståsted thumb|left|Sverigedemokraternas partisymbol siden mai 2006 er en blåveis, som «vekker en hel nasjon ut av vinterdvale, leger det som er såret, og overlever århundre etter århundre.»
I sitt prinsipprogram fra 2011 betegner Sverigedemokraterna seg selv som «et sosialkonservativt parti med et nasjonalistisk grunnsyn». Partiet hevder å være inspirert av tanken om «folkhemmet», som har stått sentralt i den svenske sosialdemokratiske bevegelsen på midten av 1900-tallet.
Sverigedemokraterna uttaler at den felles, svenske identiteten har vært «grunnlaget for fremveksten av velferdsstaten og vårt lands fredelige og demokratiske utvikling.» Partiets grunnholdning har blitt karakterisert som nativisme etter Cas Muddes definisjon.Hellström, A. (2013). Varför vi älskar att hata Sverigedemokraterna. Arkiv. Tidskrift för samhällsanalys, (2), 69-99.
Sosioøkononomisk er Sverigedemokraterna sentrums- eller sentrum–venstreorientert, og tilskriver staten en viktig rolle i samfunnsøkonomien. Mens det er mulig å anse svensk politikk siden tidlig på 1900-tallet som dominert av sosioøkonomiske skillelinjer, som økonomisk vekst og fordelingspolitikk, er den sosiokulturelle dimensjonen viktigst for Sverigedemokraterna. Partiet er kritisk til hva de anser som en kulturradikal tendens i den politiske og kulturelle eliten, og forsvarer et mer tradisjonelt syn på blant annet kultur, kriminalitet, kjønn og seksualitet. Sverigedemokraterna holder kjernefamilien i en særstilling.
Cas Mudde skriver i den britiske avisen The Guardian at de har analysert partiets stemmegivning i saker som vedrører arbeidstakeres rettigheter. Mudde og medarbeidere konkluderer med at SD er blant de mest negative til forslag om å styrke arbeidernes rettigheter. Ifølge The Guardian står stemmegivningen i kontrast til at partiet støtter vanlige folk.
Sverigedemokraternas mener at den multikulturalistiske holdningen til innvandring splitter det svenske, nasjonale fellesskapet og truer velferdsstatens kulturelle og økonomiske grunnlag. Partiet taler for assimilering fremfor integrering av innvandrere. Sverigedemokraterna foreslår å bevilge mer til FNs høykommissær for flyktninger istedenfor å øke innvandringen til Sverige. Sverigedemokraterna er tilhengere av generøse velferdsordninger, men betoner at staten har begrensede ressurser, og baserer sin kritikk av de økonomiske aspektene ved innvandringspolitikken på dette. Debatten om Sverigedemokraternas innvandringspolitikk er sterkt polarisert.
I kriminalpolitikken går Sverigedemokraterna inn for økte bevilgninger, sterkere grensekontroll og videre fullmakter til politiet, for eksempel til å benytte politiprovokasjon og «hemmelig avlyttings- og overvåkningsteknikk mot grove forbrytelser.» Partiet ønsker å skjerpe strafferammen for en rekke grove forbrytelser, innføre livsvarig fengsel, gi adgang til bruk av elektronisk fotlenke etter endt soning, utvide adgangen til kameraovervåkning, opprette et offentlig register over grove seksualforbrytere, forby tigging for utenlandske statsborgere, og lagre biometriske opplysninger om utvisningsklare, utenlandske kriminelle.
EU-kritikken bunner i et ønske om å tilbakeføre myndighet til nasjonalstatene. Partiet ønsker å reforhandle Sveriges forhold til EU, og la det fremtidige forholdet bli avgjort ved en folkeavstemning. Partiet er tilhengere av svensk adgang til EUs indre marked gjennom medlemskap i EØS. Forsvars- og sikkerhetspolitisk er Sverigedemokraterna tilhengere av opprustning og prinsippene om alliansefrihet og nøytralitet.
Historie mini|Jimmie Åkesson taler under Almedalsuken i 2013. Partisymbolet blåveisen og slagordet «Hela Sveriges parti» i bakgrunnen.
Sverigedemokraterna ble dannet i 1988 med bakgrunn i det tidligere Sverigepartiet som igjen hadde opprinnelse i blant annet den «nasjonalrevolusjonære» kampanjeorganisasjonen Bevara Sverige Svenskt (BSS), begge høyreekstreme nasjonalistbevegelser.Forum för levande historia: En antidemokratisk rörelses framväxt «1988 bildades istället Sverigedemokraterna av dem som hade sin bakgrund i Bevara Sverige Svenskt.»Expo: Researchpaket Sverigedemokraterna Bergling, Mikael & Nejman, Fredrik: «Extremhögerns nya ansikte i politiken», Dagens Arbete, NR 10, 2002 Anders Klarström ble valgt til partiets leder på det første årsmøtet i 1989. Klarström hadde bakgrunn fra det nynazistiske partiet Nordiska Rikspartiet og hadde flere straffedommer blant annet for trusler og tyveri av ammunisjon. Noen i partitoppen hadde bakgrunn fra det voldelige høyreekstreme Vitt Ariskt Motstånd eller fra hvit makt musikk. Deres allianser internasjonalt ble oppgitt å være Front National og det nynazistiske tidsskriftet Spearhead i Storbritannia
I 1994 fikk partiet sitt første politiske mandat i kommunestyrene i Dals-Ed, Höör og Ekerö. Jan Bengtsson kom i 2013 med partiets ledelse i Höör; Bengtsson er kjent for at han på 1990-tallet brent jødiske bøker iført naziuniform. I 1998 fikk partiet mandat i ytterligere tre svenske kommuner.
Gustaf Ekström (1907–1995) var en svensk frontkjemper blant annet i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». På slutten av andre verdenskrig ble han med de hvite bussene tilbake til Sverige. I 1988 var Ekström med da partiet ble stiftet og var senere blant annet revisor for partiledelsen. På partiets første årsmøte var han en av 23 delegater.https://www.svd.se/a/or7nK/nazist-arbetade-for-ss-var-med-och-grundade-sdhttps://www.etc.se/inrikes/nazisterna-som-skapade-sverigedemokraterna
I november 1993 arrangerte partiet en markering av Karl XII der det nazistiske flagget vaiet sammen med det svenske. Omtrent 1000 personer deltok og det ble ropt Sieg Heil i gatene.Hellström, A., & Nilsson, T. (2010). ‘We Are the Good Guys’ Ideological positioning of the nationalist party Sverigedemokraterna in contemporary Swedish politics. Ethnicities, 10(1), 55-76.
Fra midten av 1990-årene, da det skjedde et lederskifte, har partiet moderert seg og markert avstand fra nazismen.Bolin, N., & Aylott, N. (2019). Right-Wing Populist Party Leadership in Sweden: One of a Kind or one of the Crowd? Polish Political Science Review, 7(1), 24-40. Den ideologiske nyorienteringen og eksklusjonen av høyreekstreme elementer fortsatte da Jimmie Åkesson, Mattias Karlsson, Björn Söder og Richard Jomshof, som kjente hverandre fra Lunds universitet i Skåne, tok kontrollen i partiet i 2005.
Ved valget i 2006 ble partiet representert i omkring halvparten av Sveriges kommuner, og ble landets største parti utenfor Riksdagen. Sverigedemokraterna kom over sperregrensen ved valget i 2010 og fikk 20 representanter i Riksdagen. I 2014 fikk partiet 2 representanter i Europaparlamentet, hvor det har sluttet seg til den EU-skeptiske høyresiden. Ved riksdagsvalgene i september 2014 og 2018 ble Sverigedemokraterna tredje største parti, og ved valget i 2022 nest største parti.
Ved riksdagsvalget i 2026 gikk partiet for første gang tilbake og ble igjen tredje største parti med 17,5 % etter en tilbakegang på 3,1 %.
Sverigedemokraterna har sin sterkeste støtte i mange tradisjonelt sosialdemokratisk styrte kommuner, spesielt i Sør-Sverige. Partiet står svakest i Västerbotten, som også er tradisjonelt sosialdemokratisk styrt.
Trollfabrikker I 2024 kom det frem at partiet har drevet såkalte trollfabrikker i form av 23 anonyme kontoer på sosiale medier som TikTok og Facebook. Ifølge TV4, som i flere måneder arbeidet undercover, ble disse kontoene drevet av partiets kommunikasjonsavdeling og brukt til å hylle partiet og manipulere velgerne. Partiets kommunikasjonsfolk skjulte seg bak navn som «Hvite krenkede kvinner» og «Politisk inkorrekt». Kontoene har blant annet vært brukt til angrep på navngitte politikere (også i samarbeidspartier i regjeringen) og til å spre fremmedfiendtlige fremstillinger.
Internasjonal tilknytning Sverigedemokraterna hadde det franske partiet Front national som sitt fremste, utenlandske forbilde frem til tidlig på 2000-tallet, og mottok donasjoner fra dem i flere valgkamper. Siden har Sverigedemokraterna distansert seg fra partier som Front national, British National Party og Vlaams Belang, og orientert seg mot Dansk Folkeparti. Etter at Sverigedemokraterna ble representert i Riksdagen i 2010, ble samarbeidet med Dansk Folkeparti tettere. Sverigedemokraterna har også stilt seg positive til samarbeid med Sannfinnene og UKIP, men ikke med det norske Fremskrittspartiet.
Sverigedemokraterna har hatt en løs forbindelse til Den europeiske alliansen for frihet (EAF), som kun tillater individuelt medlemskap, og som ikke har klart å danne noen gruppe i Europaparlamentet. Sverigedemokraternas representanter i Europaparlamentet, Kristina Winberg og Peter Lundgren, er tilsluttet gruppen Europa for frihet og direkte demokrati (EFDD), som blir anført av Nigel Farage fra UKIP. Ingen andre nordiske partier er tilsluttet EFDD. Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti har vært tilsluttet EFDDs forløper, men har kritisert Sverigedemokraternas forbindelser til EAF.
Ledere Talsmenn
Jonny Berg 1988–1989 Leif Ericsson 1988–1989 Ola Sundberg 1989–1990 Anders Klarström 1989–1992 Madeleine Larsson 1990–1992
Partiledere
Anders Klarström 1992–1995 Mikael Jansson 1995–2005 Jimmie Åkesson 2005–d.d.
Partisekretærer
Jakob Eriksson 1997–2001 Jimmy Windeskog 2001–2003 Torbjörn Kastell 2003–2004 Jan Milld 2004–2005 David Lång 2005 Björn Söder 2005–2015 Richard Jomshof 2015–d.d.
Ledere i riksdagsgruppen
Björn Söder 2010–2014 Mattias Karlsson 2014–2019 Henrik Vinge 2019–d.d.
Valghistorikk
+Riksdagsvalg Valg Stemmer Mandater # % 1988 1 118 0,0 1991 4 887 0,1 1994 13 954 0,3 1998 19 624 0,4 2002 76 300 1,4 2006 162 463 2,9 2010 339 610 5,7 2014 801 178 12,9 2018 1 135 627 17,5 2022 1 330 325 20,5 +Europaparlamentsvalg Valg Stemmer Mandater # % 1999 8 568 0,3 2004 28 303 1,1 2009 103 584 3,3 2014 359 248 9,7 2019 636 877 15,3 +Kommunevalg Valg Stemmer Mandater # % 1988 1991 1994 1998 2002 47 704 0,9 2006 159 105 2,9 2010 290 782 4,9 2014 581 475 9,3 2018 830 946 12,7
Velgerdemografi Sverigedemokratene (SD) har en sterkere oppslutning blant menn enn blant kvinner. Det er ingen merkbar forskjell i støtte til partiet blant ulike aldersgrupper. Støtten for SD er større blant innfødte enn blant utenlandsfødte. Sympatiene er større for partiet hos dem med grunnskole og videregående opplæring enn blant de med høyere utdannelse.
SYMPATIER FOR SD 2014 2017 Alle velgere 6,0 % 13,5 % Menn 8,7 % 17,9 % Kvinner 3,4 % 9,2 % Innenlandsfødte 6,5 % 13,9 % Utenlandsfødte 1,8 % 10,7 % Svensk bakgrunn 6,7 % 13,7 % Utenlandsk bakgrunn 2,0 % 12,8 %Kilde: "Partisympatiundersökningen maj 2017." Statistiska Centralbyrån. 2017-06-08.