Umesamisk (umesamisk: ubmejesámiengiälla) er et vestsamisk språk. Umesamisk blir talt av umesamer, og grenser til språkområdene for pitesamisk i nord og sørsamisk i sør.
Det umesamiske språkets nordlige grense går i Sverige ved Piteälven gjennom Arjeplog kommune. Den sørlige grensen anses å gå langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån. Arjeplog, Arvidsjaur, Sorsele, Tärnaby, Storuman, Malå, Lycksele, Umeå og Skellefteå, regnes til det umesamiske språkområdet. I Norge regnes kommunene Rana og Hemnes i Nordland som umesamiske språkområder. Grensen går i nord ved Saltfjellet og i sør ved Korgfjellet.
Språket har en litterær tradisjon som går tilbake til 1668, men fikk ikke en offisiell ortografi før i 2016. UNESCO definerte umesamisk som et døende språk i 1995. På norsk side ble det da regnet som utdødd, og i 2003 var det bare 10 talende igjen i Sverige, som bodde nord for Arjeplog og Arvidsjaur. Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering både på svensk og norsk side.
Kategorisering thumb|Kart over de umesamiske (brun) og sørsamiske (gul) områder. thumb|Et veivisningsskilt ved Arvidsjaur. Skiltet viser både den svenske navneformen og den umesamiske navneformen Árviesjávrrie. thumb|Moholmen, den eldste bydelen i Mo i Rana, har hatt en samisk internatskole. Både skolen og Mo kirke fra 1724 ble bygd for samene. Umesamisk er et vestsamisk språk. Det er et samisk språk som er en del av de finsk-ugriske og uralske språkfamiliene.
Dets posisjon i det samiske dialektkontinuum er omstridt. Umesamisk er noen ganger kategorisert sammen med sørsamisk som tilhørende den sørlige greinen av de vestsamiske språkene. Andre oppfatter umesamisk som den sørligste dialekten av de sentrale samiske språkene pitesamisk og lulesamisk.
Umesamisk har stadieveksling, som er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Dette forekommer også i de vestsamiske språkene nordsamisk, lulesamisk og pitesamisk, såvel som i de østsamiske språkene skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk, tersamisk, kemisamisk og enaresamisk. Stadieveksling forekommer ikke i sørsamisk.
Vokalsystemet til umesamisk er derimot mer likt sørsamisk.
Utbredelse Det umesamiske språkets nordlige grense går i Sverige ved Piteälven gjennom Arjeplog kommune. Den sørlige grensen anses å gå langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån.
Viktige deler av umesamisk område består av skogssamebyene Östra og Västra Kikkejaur, Mausjaur og Maskaur samt Malå sameby. Samebyene Ran, Gran og Umbyn i vest tilhører også umesamisk område. Kommunene Arjeplog og Arvidsjaur i Norrbottens län, og kommunene Sorsele, Storuman, Malå, Lycksele, Umeå og Skellefteå i Västerbottens län, hører til det umesamisk område.
I Norge ble umesamisk definert som et utdødd språk av UNESCO i 1995, men det ble tidligere talt i områdene omkring Mo i Rana, Hemnes og Korgen. Stedsnavnet Finneidfjord 13 km sørøst for Hemnesberget, vitner for eksempel om samisk tilstedeværelse. Navnet kan spores tilbake til gården Findiedt i 1567. «Finn» er nemlig den gamle norske betegnelsen for same.
På Moholmen, den eldste bydelen i Mo i Rana, opprettet misjonæren Thomas von Westen (1682–1727) en egen samisk internatskole som rommet 20 elever. Både skolen og Mo kirke fra 1724 ble bygd av misjonskollegiet for samene. Skolen ble senere flyttet til Skolvika på Ånes som er en del av Båsmoen.
Umesamisk ble på 1600-tallet talt av mange skogssamer i de svenske skogsområdene. Språkets geografiske beliggenhet tyder på at det har sin opprinnelse i skogsdialekter, og at dets spredning til fjellområdene skyldes endrede samfunnsforhold. I Pite lappmark har det vært en tydelig språkgrense mellom fjellsamer som snakket pitesamisk, og skogssamene som snakket umesamisk. Skogssamene i Malå, omkring Tärnaby og den østre delen av Sorsele har også snakket umesamisk.
I Lycksele lappmark og Åsele lappmark ble skogssamene nesten fullstendig assimilerte av den svenske befolkningen på 1800-tallet. De gikk over til å snakke svensk, og deres gamle språk gikk stort sett tapt. I tillegg ble det umesamiske språkets sørlige grense også påvirket av riksgrensens fastsettelse i 1905, så vel som av innføringen av moderne samebyer.
I 1668 og 1669 publiserte den svenske og umesamiske presten Olaus Stephani Graan (d. 1690) de to første bøkene på samisk i Sverige. Bøkene utkom i Lycksele, og viser at de også der snakket umesamisk. I 1738 publiserte den svenske presten Pehr Fjellström (1697–1764) en umesamisk grammatikk og en svensk-umesamisk ordbok på samme sted.
Det umesamiske språkets historiske grense mot sør er uklar. Nedtegnelser av Jonas A. Nensén (1791–1881) fra 1830-årene tyder på at skogssamene også i Åsele lappmark snakket en umesamisk dialekt. Deres språk skilte seg fra sørsamisk som ble snakket av fjellsamene i Vilhelmina. Språkets sørlige grense gikk dermed på denne tiden mot grensen til Ångermanland i sørøst og Jämtland i sør.
I en studie publisert i 2012, valgte professor emeritus i finsk-ugriske språk ved Uppsala universitet, Lars-Gunnar Larsson (1947–), å dra den umesamiske sørgrense langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån.
Dialekter thumb|Vannskillet mellom Umeälven (bildet) og Vojmån regnes som den sørlige grensen for den umesamiske språket. En idiolekt av umesamisk ble talt av Lars Johan Sjulsson (1871–1954) fra Setsele i Malå skogssameby, i nærheten av Malå. Den ble dokumentert av Wolfgang Schlachter (1908–1999) i en ordbok fra 1958 og et etterfølgende verk.
Det eksisterer også dialekter innenfor det umesamiske området. Nordvestlige dialekter omkring innsjøene Maskaure og Ullisjaure, såvel som Tärnaby, har mest likheter med sørsamisk. Sørøstlige dialekter omkring Malå og innsjøene Malmesjaure og Mausjaure har mest likheter med pitesamisk.
Egenskap Vestlig umesamisk Østlig umesamisk Noter opprinnelig *ðː endelse for akkusativ entall -p -w fra ursamisk *-m ord for «ørn» (h)àrʰčə àrtnəs
Korhonen og Barruk (2010) har beskrevet en variasjon mellom østlige og vestlige dialekter i bøyningen av verb. En gjennomgående trekk blant likestavede verb er at /p/ i margo i østlige dialekter blir til /v/ i vestlige dialekter (1). De vestlige dialektene har også oftere et bortfall av vokaler foran /h/ i tredje stavelse (2). I sammendratte og ulikstavede stammer har vestlige varianter også ofte et enstavig bøyningsuffiks, mens de østlige varianter har tostavede (3). I disse tilfellene analyseres alltid endelsen som en egen fot selv i den kortere versjonen:
Vestlig umesamisk Østlig umesamisk Noter(1) vádtsie-vehten vádtsie-biehtien «gå» - Presens Dualis andre person(2) bargi-jmh bargi-jmeh «arbeide» - Preteritum Pluralis første person(3) juhtáji-b uhtáji-jjuv «begynne/flytte» - Preteritum Singularis første person
Den største dialektvariasjon finner vi i kopulaverb og negasjonsverb.
Tidlig litteratur Umesamisk var det første samiske språket som ble mye brukt skriftlig. Den skytteanska skolan ble opprettet i Lycksele i 1632, og ble et sentrum for samisk utdannelse. Forholdsvis mange studenter kom fra Lycksele lappmark og Åsele lappmark. Dette var umesamiske områder og derfor ble flere av de første samiske bøkene også skrevet på umesamisk. thumb|Umesamisk salmebok, trykt i Härnösand i 1849. Salmeboken blir noen ganger kalt en «lulesamisk salmebok» fordi den også ble benyttet på lulesamisk område. Et standardverk for eldre samisk litteratur, Bibliographie der lappischen Litteratur (1899), av Just Qvigstad (1853–1957) og Karl Bernhard Wiklund (1868–1934), omtaler følgende tekster skrevet på umesamisk:
Thesaurus catecheticus (1668) av Laurentius Paulinus Gothus (1565–1646), oversatt av Olaus Stephani Graan. Manuale Lapponicum (1669), oversatt og sammenstilt av Olaus Stephani Graan. Det nye testamente, oversatt i årene 1701–1713 av Lars Rangius (1667–1717), men aldri trykt ABC-bok (1726), oversatt av Simon Granmark (Angurdolf, d. 1728). Luthers lille katekisme (1726), oversatt av Simon Granmark Forklaring av Luthers lille katekismus (1738) av Olov Svebilius (1624–1700), oversatt av Pehr Fjellström
Den norske språkforskeren Knut Bergsland (1914–1988) hevdet at språket i oversettelsen av Svebilius' forklaring ligger nærmere pitesamisk. I tillegg til ovenstående kan de to allerede nevnte bøker av Pehr Fjellström, samt to Bibeloversettelser tilføyes:
Grammatica Lapponica (1738), umesamisk grammatikk Sueco-Lapponicum (1738), svensk-umesamisk ordbok Ådde Testament same kiäli puoktetum (1755), eller det nye testamente Tat Ajles Tjalog (Den hellige skrift) (1811), eller den første samiske bibelen
Truet språk og revitalisering thumb|Sangerinnen Katarina Barruk (1994–) fra Storuman er en viktig stemme for det umesamiske språket. I 1995 var det, ifølge katalogen Ethnologue, kun 1000 etniske umesamer igjen, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby og Sorsele. Ifølge språkforskeren Tapani Salminen var det i 2000 bare 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, bosatt i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur. I 2003 var det ifølge språkforskeren Trond Trosterud (1962–) kun ti personer igjen som snakket umesamisk, og de var alle over 65 år gamle.
Umesamisk ble i 1995 definert av UNESCO som et døende språk. Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering av språket.
I Malå har det siden 2001 vært undervist i sørsamisk, og siden 2010 i umesamisk. Høsten 2014 ble det påbegynt en lærerutdanning i umesamisk ved Umeå universitet. De tre første lærere var ferdigutdannet høsten 2016.
Siden 1988 har den svenske språklæreren Henrik Barruk (1961–) fra Storuman arbeidet for å bevare det umesamiske språket som et levende språk. I 2008 ble han tildelt Umeå sameforenings hederspris og språkprisen gollegiella for sine bestrebelser. I 2018 ble han også tildelt det svenske språkrådets minoritetsspråkpris for sin innsats. Barruk var med på å utvikle den umesamiske ortografien (se et avsnitt nedenfor). I 2018 var han også blant utgiverne av en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.
Artist og låtskriver Katarina Barruk (1994–) fra Storuman ble i 2012 utnevnt til «årets unge kunstner» på festivalen Riddu Riđđu, etter å ha fremført sine sanger på umesamisk. Katarina er datter av Henrik Barruk, og har vært en viktig stemme for det umesamiske språket.
Den 22. juni 2017 ble Hemnes Umesamiske Forum, grunnlagt på Hemnesberget i kommunen Hemnes i Norge. Daglig leder er Jørn Magnus Rivojen Langseth (1954–).
Den 30. november 2009 ble den åpne gruppen «Vi som vill bevara umesamiskan» opprettet på Facebook. Den 18. april 2011 ble den etterfulgt av den lukkede gruppen «Umesamiska (studiecirkel)».
Fonologi
Konsonanter thumb|Den norske språkforskeren Ole Henrik Magga (1947–) var med på å skape den umesamiske ortografien. LabialDental/AlveolarPost-alveolarVelarGlottalPlosiv Affrikat Frikativustemt stemt Nasal Rhotisk Approksimant
Fonemene og er allofoner av og . Når lyden inntreffer før en plosiv eller en affrikat, realiseres den som en preaspirert lyd. Hvis lyden inntreffer før en , blir lyden en palatal approksimant . Enkelte vestlige dialekter av språket mangler fonemet .
Vokaler + Korte vokaler Fremre Midtre Bakre Trang Sentral Åpen + Lange vokaler Fremre Midtre Bakre Trang Sentral Åpen Det brukes fire diftonger: , , og . Lyden schwa kan være en allofon til forskjellige vokaler.
Ortografi På tross av en litterær tradisjon som går tilbake til 1668, fikk ikke umesamisk et offisielt skriftspråk (ortografi) før i 2016. Også pitesamisk fikk en offisiell ortografi relativt sent, nemlig den 20. august 2019. Men pitesamisk har ingen litterær tradisjon på samme måte som umesamisk; den første boken på pitesamisk utkom den 7. mars 2020. thumb|Den finske språkforskeren Pekka Sammallahti (1947–) var en annen aktør i skapelsen av umesamisk ortografi.