thumb|210px|Mozarts underskrift Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) var en østerriksk komponist, pianist og fiolinist.
Sammen med sine samtidige Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven regnes Mozart som wienerklassisismens fremste representant. Han komponerte over seks hundre verk i de fleste genrer, og hans produksjon innen særlig opera, solokonserter, symfonier og kammermusikk står i dag som kjernerepertoar i det klassiske musikkliv.
Mozart regnes som en av de største komponister i verdenshistorien.
Liv Bakgrunn Mozart var sønn av Leopold Mozart og Anna Maria Mozart, og ble født i Salzburg som var en del av fyrstbispedømmet med samme navn (Erzfürstbistum Salzburg) innen Det tysk-romerske rike. Faren var fra Augsburg (idag Bayern) og moren var opprinnelig fra Salzburg. Selv om Mozart i dag gjerne først og fremst kalles for en østerriksk komponist, basert på moderne grenser, betraktet han seg selv snarere som tysk. thumb|left|Mozarts fødested i Getreidegasse 9, Salzburg, Østerrike Wolfgang ble døpt dagen etter sin fødsel, 28. januar, i Salzburgs domkirke (St. Rupertskatedralen). Han fikk navnet Joannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart etter sin bestefar på morssiden og etter fødedagens helgen Johannes Chrysostomos. Senere forkortet faren Wolfgangus til Wolfgang, oversatte Theophilus til Amadeus (Guds kjære), og kuttet ut Johannes Chrysostomus. Mozart gjorde ofte små forandringer på navnet sitt for moro skyld, særlig mellomnavnet. Han brukte sjelden det kjente Amadeus, som brukes oftest i dag, og foretrakk den franske utgaven, Amadé eller Amadè. Han brukte også noen ganger det italienske Amadeo og det tyske Gottlieb, i tillegg til at han noen ganger stavet navnet sitt baklengs. Av de syv barna foreldrene fikk, var det bare han og storesøsteren Nannerl som vokste opp. Som spedbarn fikk de vann i stedet for melk, så den høye dødeligheten er ikke å undres over.Børre Qvamme: Mozart (s. 9), forlaget Tanum, 1943
Vidunderbarn mini|7 år gamle Mozart på et maleri fra 1763 Wolfgang var et vidunderbarn fra en musikalsk familie, og begynte å komponere i en alder av fem. Han var også svært opptatt av matematikk, og da krittet han til stoler og bord, gulv og vegger med tall.Børge Qvamme: Mozart (s. 11) Hans far, Leopold Mozart, var en velkjent fiolinlærer og komponist. Han var også en streng far som utnyttet sønnen ved å vise ham fram som vidunderbarn ved Europas hoff. Hans søster, Maria Anna, med kallenavnet Nannerl, var en talentfull pianist, og spilte gjerne sammen med Wolfgang på deres turneer. Mozart skrev sin første symfoni da han var kun 8 år gammel. En gang Wolfgang ble syk, uttrykte faren mer bekymring over tap av inntekt enn over Mozart selv. Kaldt vær og konstant reising kan ha bidratt til hans senere sykdom. I Paris fikk faren det råd å la barna beskyttes mot kopper ved bruk av variolasjon, men han avfeide det som noe han overlot i Guds hender. I Mähren fikk barna kopper, og Mozart var blind i ni dager etterpå.Børge Qvamme: Mozart (s. 33–4)
Turnéliv mini|Familien Mozarts reiserute 1763–1766. Sort linje viser turen til London 1763–64, Rød linje viser hjemreisen til Salzburg 1765–66 I sine yngre år foretok Mozart mange reiser i Europa, først med framvisning i 1762 ved kurfyrsten av Bayerns hoff i München, og senere samme år ved keiserhoffet i Wien. Etter dette dro han sammen med faren på en lang konsertturné (tre og et halv år), hvor han blant annet var innom hoff i München, Mannheim, Paris, London, Haag, i Paris igjen, og hjem igjen via Zürich, Donaueschingen og München igjen.
De dro til Wien igjen i slutten av 1767 og ble der til desember 1768. Etter ett år i Salzburg, ble det tre turer til Italia (desember 1769–mars 1771; august – desember 1771; og oktober 1772–mars 1773). På den første av disse tre turene ble han tatt opp i det berømte Accademia Filarmonica di Bologna. Påsken 1770 tilbrakte han og faren i Roma, og overvar da fremføringen av Gregorio Allegris Miserere. Pavens kapell voktet strengt på notene til dette stykket; straffen for å ta med seg noter eller vise dem til utenforstående, var faktisk bannlysing. Mozart skrev likevel det åttestemte stykket ned etter hukommelsen, gikk for å høre det igjen dagen etter med notatene gjemt i hatten, og rettet på feilene. Dette ble snart kjent, og fru Mozart ble svært bekymret for sin sønns frelse når han hadde begått en slik synd, men paven gjorde aldri noe med saken.Børge Qvamme: Mozart (s. 38–9)
I september 1777 turnerte han i Europa, kun fulgt av sin mor, og var innom byene München, Mannheim og Paris (hvor hans mor døde). I 1781 slo han seg ned i Wien, og 4. august 1782 giftet han seg med Constanze Weber mot sin fars vilje. Den irske sangeren Michael KellyTeo Mortimer: «Michael Kelly and the Mozart Connection» som ble venn med Mozart, beskrev ham slik: «Han var en uvanlig liten mann, meget tynn og blek, men masse blondt hår, som han var stolt av. Han gav meg en hjertelig invitasjon til sitt hjem, og jeg tilbrakte en stor del av min tid der. Han mottok meg alltid vennlig og gjestfritt. Han var uvanlig glad i punsj, og drakk veldige slurker av denne drikk. Han var også glad i biljard og hadde et utmerket biljardbord i huset. Mangt et spill har jeg spilt med ham, men jeg tapte alltid. Han ga søndagskonserter, og jeg gikk ikke glipp av en eneste. Han var meget snill og alltid imøtekommende, men gjorde noen den minste støy mens han spilte, stoppet han straks.»Børge Qvamme: Mozart (s. 118–9)
Forhold til andre musikere På reisene sine møtte Mozart en rekke musikere, og han kjente til verkene til andre store komponister (blant dem Georg Friedrich Händel og Joseph Haydn). Også andre enn musikere tiltrakk seg hans oppmerksomhet. Han ble så betatt av lyden skapt av Benjamin Franklins «glassharmonika» at han komponerte flere stykker for det.
Forholdet til kirken og frimureri
mini|left|Mozart i 1777, avbildet med Den gylne spores orden, tildelt av pave Klemens XIV Mozart var født og oppdratt katolsk og han forble medlem av kirken hele livet. Foreldrene Leopold og Anna Maria Mozart holdt strengt på de kirkelige skikkene og lydighet overfor de kirkelig pålegg.Alfred Einstein: Mozart, His Character, His Work, Oxford University Press: 1945, side 77. De oppmuntret til bønn, faste, ærbødighet overfor helgenene, gikk regelmessig til messe og hyppige skriftemål.Eisen, Cliff og Simon P. Keefe: The Cambridge Mozart encyclopedia, side 324, Cambridge University Press, 2006
Mozart ble frimurer i 1784 og forble et aktivt medlem av sin losje «Zur Wohltätigkeit» («For veldedighet») resten av livet. Valget fulgte under innflytelse av sin venn, baron Otto Heinrich von Gemmingen-Hornberg og Mozarts interesse for losjen var på bakgrunn av «den felles hengivenhet til katolske tradisjoner».Gutman, Robert W.: Mozart: A Cultural Biography, side 645, Harcourt Brace & Company 1999 Mozart deltok også i møtene til losjen «Zur wahren Eintracht» («den sanne harmoni»), som ble ledet av naturalisten Ignaz von Born. Dette var den største og mest aristokratiske losjen i Wien, og Mozarts besøk i denne losjen er bevart i losjens møteprotokoller.Otto Erich Deutsch: Mozart: A Documentary Biography, side 231, Stanford: Stanford University Press, 1965
Gjennom en reform den 11. desember 1785 (Freimaurerpatent) ble «Zur wahren Eintracht» slått sammen med to andre losjer, og Mozart kom deretter til å tilhøre losjen «Zur Neugekrönten Hoffnung» («det nye kronede håp»).Maynard Solomon: Mozart: A Life, side 322 Harper Collins, 1995
På Mozarts tid bestod frimureriet av to hovedretninger, der noen hovedsakelig var opptatte av mystikk og okkultisme, mens andre var mer engasjerte i opplysningstidens idealer om humanisme og naturvitenskap. Det er blitt hevdet at Mozart tilhørte den siste retningen.Solomon, side 327 Enkelte er også tilbøyelige til å identifisere denne fraksjonen med Illuminatus-ordenen,Katherine Thomson: The Masonic Thread in Mozart, side 14, London: Lawrence and Wishart, 1977, ved å påpeke at Mozart var en nær venn av dens grunnlegger Adam Weishaupt.
Frimureri var imidlertid forbudt innen Den katolske kirke av den pavelige bulle In eminenti apostolatus specula, utstedt av pave Klemens XIII av 28. april 1738. Dette forbudet gjaldt imidlertid på den tiden bare i Pavestaten, Spania, Portugal og Polen,Fahlbusch, Erwin (2003) The Encyclopedia of Christianity, side 449, Eerdmans Publishing Company 2003 og ble ikke iverksatt i Østerrike, hvor Mozart bodde før i 1792, etter Mozarts død.
Selv om kirkens motstand mot frimureriet skulle være kjent i Østerrike i løpet av Mozarts liv, synes det tydelig at han selv ikke så noe motsetning å være medlem begge steder.Alfred Einstein: Mozart, His Character, His Work, side 81/84, Oxford University Press: 1945
Privatliv mini|Costanze malt i 1782, samme år de giftet seg Mozart hadde på mange måter et vanskelig liv. Ofte fikk han ikke betaling for sitt arbeid, og det han fikk, sløste han ofte bort med sin ekstravagante livsstil. Han og Constanze hadde seks barn; bare to vokste opp. Hans barn var: Raimund Leopold (17. juni 1783–19. august 1783) som døde av dysenteri på spedbarnshjemmet der foreldrene hadde plassert ham. Karl Thomas (21. september 1784–31. oktober 1858) Johann Thomas Leopold (18. oktober 1786–15. november 1786) Theresia Constanzia Adelheid Friedricke Maria Anna (27. desember 1787–29. juli 1788) Anna Maria (25. desember 1789–25. desember 1789) Franz Xaver Wolfgang (26. juli 1791–29. juli 1844).
Ingen av dem, verken Karl Thomas (1784–1858) eller Franz Xaver Wolfgang (1791–1844) giftet seg eller fikk barn. Historikerne vet lite om helsen til Mozart det siste året.
Mozart tilbragte sine siste år i Wien. Der kan en av leilighetene han bodde i ennå besøkes. Den ligger i Domgasse 5 bak Stefansdomen. I dette huset komponerte Mozart Figaros bryllup i 1786. Selv om han ikke var så populær i Wien som han engang hadde vært, fortsatte han å få betydelige oppdrag fra andre deler av Europa, særlig Praha.
Dødsårsaken er ikke kjent og forskere har lansert opptil 118 ulike teorier, blant disse trikinose, influensa, kvikksølvforgiftning og en sjelden nyrelidelse.Wakin, Daniel J.: «After Mozart’s Death, an Endless Coda». The New York Times, 24. august 2010. ISSN 0362-4331 Den mest utbredte teorien er at han døde av akutt revmatisk feber.«Experts ... rule out foul play in the death of Mozart» Cornell Chronicle, 17. februar 2000
Mozarts siste verk, hans Rekviem, ble ikke fullført av ham selv.
Ettermæle mini|Minnesmerket over Mozart på St. Marx-kirkegården i Wien Mozart døde på grunn av sin livsførsel som en lite bemidlet mann, men begravelsen ble ivaretatt av hans venn og støttespiller Gottfried van Swieten. Begravelsen fant sted i Stefansdomen, og i tråd med den tids skikk, ble han gravlagt i en vanlig grav på St. Marx-kirkegården i Wien.Sadie, Stanley (red): The New Grove Dictionary of Music and Musicians, 6. utgave, bind 12, side 716, 1980 London: Macmillan. . OCLC 5676891. I dag vet man ikke nøyaktig hvor denne graven er, men det er satt opp et minnesmerke på kirkegården. Flere av brevene hans er bevart, men de viser ikke at han var fattig, snarere at han alltid brukte mer enn han tjente. Han ble gravlagt i en "fellesgrav", noe som har ført til at man har trodd at Mozart ble gravlagt i en fattiggrav. "Fellesgrav" er en betegnelse på en grav som tilhører en borger som ikke tilhører aristokratiet. Det var en individuell grav, ikke en fellesgrav, men etter ti år hadde byen rett til å grave den opp og bruke den til en senere begravelse. Aristokratiets graver ble spart for slik behandling. En annen grunn til at Mozart ble gravlagt på denne måten, i tillegg til skikken i Wien, var Mozarts forakt for komplekse begravelser og ritualer han så på som "overtroisk".
Han levde bare i 35 år, men var enormt produktiv fra tidlig barndom til sin død.