Willemstad er hovedstaden i Curaçao og den største byen i De små Antiller. Den var fram til 2010 hovedstaden i De nederlandske Antiller. Den har en befolkning på om lag (1. januar 2009).
Geografi Byen ligger ved det 1,6 km lange og 90–300 meter brede sundet Bahia di Santa Ana (nederlandsk: Sint Annabaai, engelsk: Santa Anna Bay) som ligger ved innløpet til Schottegat, bukta som danner en dyp naturlig havn.«Sint Anna Bay», Encyclopædia Britannica Online. Lest 29. mai 2017.
Historie mini|Pongtongbroen Koningin Emmabrug i bysentrum. mini|Mikvé Israel-Emanuel-synagogen ble innviet i 1732. Willemstad ble grunnlagt i 1634, da nederlenderne erobret Curaçao fra Spania. Byen ble bygget som en befestet by beskyttet av Fort Amsterdam ved innløpet til havnen og med en bymur som omga byen på landsiden. Den opprinnelige bykjernen lå på østsiden av sundet og ble kalt Punda. På 1700-tallet spredte bebyggelsen seg til Pietermaai og Scharloo på samme side Punda og til Otrabanda på den andre siden av sundet. Otrobanda kommer fra papiamento otro banda, som betyr «den andre siden».
Bymuren ble revet 1861–1866.Newton og Gehlen 2013. Etter dette ekspanderte den bymessige bebyggelsen. Ferger sørget for transport over sundet inntil det ble bygget bruer mot slutten av 1800-tallet.Römer-Kenepa 2013, s. 27.
Punda og Otrobanda er forbundet med en svingbro på pongtonger, Koningin Emmabrug, som ble bygd i tre i 1888. Etter at biltrafikk over broen ble forbudt på 1970-tallet går nå det meste av trafikken mellom de to bydelene over Konigin Julianabrug.
På grunn av plasseringen er Willemstad en utmerket havn. Selskapet Royal Dutch Shell etablerte et oljeraffineri i havnen i 1915. Virksomheten ved oljeraffineriet førte til at byen vokste. Nye boligstrøk for funksjonærer og arbeidere ble anlagt. På 1930-tallet ble det bygget leilighetsbygg etter nederlandsk mønster på Negropont like ved raffineriet. Rimeligere boliger for arbeiderne ble senere bygget i Surinamendorp og Suffisantdorp.Gill, Ronald (2013): «The Architectural Development in Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 157–162. Emmastad nord for Schottegat og Julianadorp i innlandet vest for Willemstad ble bygget som boligområde for funksjonærer ved oljeraffineriet.«Letter E t/m H» , Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016.«Letter I t/m L» , Encyclopedie van Curaçao. Lest 26. mars 2016.
Verdensarv Willemstads bysentrum ble erklært som verdensarvsted av UNESCO i 1997.«Historic Area of Willemstad, Inner City and Harbour, Curaçao», UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016. De eldste bygningene i det gamle bysenteret er inspirert av nederlandsk 1600-tallsakitektur, med smale og høye hus. Flere bygninger fra 1700-tallet er i curaçobarokk kjennetegnet av bueformer.
Samferdsel Byen er et viktig turistmål.
Willemstad betjenes av Hato internasjonale lufthavn, som også er hjemmebasen til Insel Air, Curaçaos flyselskap.
Bildegalleri
Referanser
Kilder Newton, M.A og G.J.M. Gehlen (2013): «Willemstad Curaçao, a UNESCO World Heritage City», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 69–73. Römer-Kenepa, Nolda (2013): «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, s. 23–43.
Kategori:Verdensarven i Nederland Kategori:Bosetninger etablert i 1634 Kategori:1634 i Nord-Amerika