Buffo betegner den tenor eller bass (sjeldnere baryton) i en opera eller operette som har en komisk rolle. Uttrykket brukes også om komiske sangstemmer i andre ensembler.
Bufforoller er gjerne karakterer som nærmer seg karikaturer, overdrevne figurer eller typer som bare gjennom gester, mimikk og kostymering kan få publikum til å le. Ofte gis en bufforolle i en oppsetning et lokalt tilsnitt ut fra stedet stykket spilles.
En buffo besitter gjerne ikke det samme stemmematerialet som sangere med lyrisk- eller helterepertoar. Skuespillerevnene kan derimot være desto større.
Det kvinnelige motstykket til buffo kalles subrette og blir vanligvis sunget av en sopran.
Noen berømte bufforoller
Opera
Gioacchino Rossini, Barbereren i Sevilla: Figaro (baryton) Wolfgang Amadeus Mozart, Bortførelsen fra Serailet: Pedrillo (tenor) Wolfgang Amadeus Mozart, Don Giovanni: Leporello Wolfgang Amadeus Mozart, Cosi fan tutte: Don Alfonso Bedrich Smetana, Den solgte brud: Wenzel (tenor)
Operette
Ralph Benatzky, Sommer i Tyrol: Sigismund (tenor) Emmerich Kálmán, Gevinne Mariza: Baron Koloman Zsupán (tenor) Franz Lehár, Tsarevitsj: Ivan tenor) Johann Strauss d.y., En natt i Venedig: Caramello (tenor) Johann Strauss d.y., Flaggermusen: Dr. Blind (Tenor) Johann Strauss d.y., Sigøynerbaronen: Koloman Zsupán (bass) Johann Strauss d.y., Wienerblod: Josef (tenor)
Kategori:Musikkterminologi
es:Opera buffa