Valla-saken betegner en rekke hendelser i 2007 rundt daværende LO-leder Gerd-Liv Valla knyttet til hennes lederstil og behandling av medarbeidere som endte med hennes fratredelse fra vervet.
Saken ble utløst da LOs internasjonale sekretær Ingunn Yssen sa opp sin stilling i LO med begrunnelsen at hun skulle ha blitt trakassert av sin leder Valla. På dette stadium ble saken gjerne omtalt som «Yssen-saken». Den fikk stor oppmerksomhet i media i januar, februar og mars 2007.
Gerd-Liv Valla og hennes forsvarere mente at det var andre årsaker enn hennes lederstil som utløste saken og anklaget personer i Arbeiderpartiet og LO for å stå bak en sammensvergelse mot henne.
Etter at et uavhengig granskningsutvalg nedsatt av LO hadde konkludert med at hun hadde trakassert Ingunn Yssen, valgte Valla å gå av som LO-leder 9. mars 2007.
Saken fikk ny aktualitet høsten 2007 i forbindelse med to bokutgivelser. Først ga Gerd-Liv Valla selv ut en bok om hendelsene, Prosessen, der hun tok til motmæle mot anklagene (se eget avsnitt). Deretter kom boken Vallas fall av Torstein Tranøy, (se eget avsnitt) som tildels utvidet det uheldige bildet av hennes stil. I mars 2009 kom Ingunn Yssen med et tilsvar gjennom sin bok (Vi kan alle bli den lille).
Yssens oppsigelse og Vallas første reaksjoner Kontroversen ble utløst da Ingunn Yssen sa opp sin stilling som internasjonal sekretær i LO og hevdet å ha blitt mobbet og trakassert av LO-sjef Gerd-Liv Valla. Yssen sendte begrunnelsen for sin oppsigelse til avisen VG samtidig med at hun sendte den til LO, og det detaljerte brevet ble trykket i sin helhet 11. januar 2007. Yssens beskrivelse av Vallas behandling av henne ble støttet av tidligere leder for LOs Europaseksjon, Erna Ansnes.
Valla holdt samme dag en pressekonferanse sammen med LO-ledelsen, der hun benektet påstandene, og hevdet at «det som sies har ikke rot i virkeligheten» og at «jeg vil imøtese en eventuell rettssak». Hun offentliggjorde 12. januar et lengre notat, hvor hun redegjorde for en rekke episoder og forhold hun mente viste at Yssen ikke hadde utført sin jobb på en tilfredsstillende måte. Samme kveld ble Valla intervjuet i TV-programmet «Først og sist». Hun gjentok der at Yssens beskyldninger ikke hadde bakgrunn i faktiske forhold.
Valla ble kritisert for at hun i dette notatet refererte fortrolige medarbeidersamtaler, og for konsekvent å omtale seg selv som «vi».
Beskyldninger fra tiden som justisminister Den 17. januar 2007 ble også Gerd-Liv Vallas lederstil som justisminister i 1997 kritisert. I Vallas periode som statsråd sluttet statssekretær Berit Reiss-Andersen, statssekretær Øystein Mæland og politisk rådgiver Øyvind Slåke i jobben, etter konflikter med Valla. Daværende statssekretær og nåværende høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen valgte den 17. januar 2007 å gå ut med sin historie, fordi hun følte at Yssen ble stående alene. Reiss-Andersen fortalte at mange av Yssens erfaringer stemte med hennes egne. Hun uttalte at Valla hadde en «ekstremt autoritær lederstil» og videre at hun «krevde absolutt og ukritisk lojalitet, en lojalitet som for meg fremstod som en stupid lojalitet».
Hun hevdet også at Valla løy til henne. På grunn av samarbeidsproblemene med Valla ønsket Reiss-Andersen å trekke seg som statssekretær, og Valla gav da uttrykk for skuffelse fordi hun selv hadde tenkt å avskjedige henne senere. Noen dager senere skal Valla ha hevdet at Statsministerens kontor hadde bedt Reiss-Andersen fortsette å jobbe en stund til. Dette fant imidlertid Reiss-Andersen ut at var uriktig. Reiss-Andersens versjon er bekreftet av daværende stabssjef Britt Schultz ved Statsministerens kontor. Da Reiss-Andersen konfronterte Valla med de uriktige påstandene om holdningen på Statsministerens kontor, sa at hun ikke kunne jobbe for personer som løy for henne og forlangte å slutte umiddelbart, skal Valla ha truet henne med: «Berit Reiss-Andersen, du skal vite det at jeg har mektige venner».
Også tidligere statssekretær Øystein Mæland fortalte i pressen at han hadde trukket seg på grunn av Vallas lederstil. Han uttalte videre at han kjente seg igjen i den opplevelsen Yssen hadde beskrevet. Også Vallas forgjenger, Anne Holt, sa hun kjente seg igjen i Yssens påstander, og at dette så ut til å være av samme kaliber som episodene fra 1997.VG, 17. januar 2007: «Anne Holt støtter Valla-kritikken»
I VG ble det særlig pekt på en episode som involverte politisk rådgiver Øyvind Slåke og Valla. Slåke skulle reise for å besøke sin mor, kort etter at faren var død. Han hadde varslet i god tid om at han måtte gå litt tidligere for å rekke flyet, men Valla trenerte avreisen. Til slutt sa han at han var nødt til å gå. I påhør av flere andre skal Valla ha sagt: «Nei, se den lille mammagutten skal hjem og kose med mammaen sin. Ja, du får gå da...». Hendelsen blir bekreftet av flere vitner. Slåke skal ha reagert sterkt på de spesielle uttalelsene, og saken skal også ha gjort sterkt inntrykk på resten av den politiske ledelsen og de ansatte i departementet.
I tillegg til at de politiske medarbeiderne sluttet, sa Justisdepartementets departementsråd Rakel Surlien også opp jobben kort tid etterpå. Det ble spekulert i mediene om dette var knyttet opp mot Valla, men dette har Surlien avkreftet siden, ifølge en artikkel i Bergens Tidende.
Etter at medarbeiderne trakk seg skal Valla ha løyet om hvorfor de sluttet. I pressen hevdet hun at det var hun selv som hadde behov for å rydde opp. Dette reagerte bl.a. statssekretær ved Statsministerens kontor Frøy Kannert på. I 2007 uttalte hun til Dagbladet: «Jeg visste jo at det ikke var riktig».Dagbladet, 17. januar 2007: «Du skal vite at jeg har mektige venner»
Konfliktene med medarbeiderne i Justisdepartementet ble trukket frem av kritikere da hun ble valgt til LO-leder, men Valla hevdet da at det var de tidligere statssekretærene som spredte falske rykter om henne. Den gangen fikk hun støtte i sitt syn fra Olav Versto som skrev en artikkel i VG med tittelen «Kampanje mot Valla». «Det pågår en stille kampanje i LO-systemet for å sverte lederkandidat Gerd Liv Valla. Metodene er temmelig ufine»VG, 2. September 1999: «Kampanje mot Valla» var artikkelens ingress. Dette dreide seg om «[...]påstander fra sentralt plasserte, men anonyme kilder om at Gerd Liv Valla var mistenksom, vanskelig å samarbeide med, behandlet medarbeidere dårlig osv» skrev Versto i artikkelen. Han mente at Valla gjorde en god jobb som justisminister, og at påstandene rettet mot henne var sterkt overdrevet. Da saken blusset opp på nytt i 2007, var Versto blant Vallas kritikere, og han slaktet blant annet boken hun utga om saken (se nedenfor).
«Jagland-beviset»
På en pressekonferanse fredag 19. januar tilbakeviste Valla uttalelsene fra sine tidligere medarbeidere i Justisdepartementet, og viste frem en lukket konvolutt som hun hevdet beviste at Thorbjørn Jagland gikk god for hennes versjon av hendelsene knyttet til Berit Reiss-Andersens avgang som statssekretær. Valla nektet imidlertid å vise frem innholdet eller si noe om omstendighetene rundt det.
Men senere samme dag avkreftet tidligere statsminister Thorbjørn Jagland at Valla hadde informert ham om Reiss-Andersens ønske om å slutte.
I NRK-programmet Først og sist fortalte Fredrik Skavlan at NRK hadde ringt Jagland, og at han bekreftet Reiss-Andersens versjon.
Påstander om at Valla var utsatt for en kampanje
Tilhengere av Valla har i media hevdet at striden rundt Vallas lederstil dreier seg om mer enn bare personkonflikter. Det hevdes at Yssen har nære forbindelser til statsminister Jens Stoltenberg, blant annet gjennom sin tidligere ektemann Kjetil Try, som både er tidligere medierådgiver og en nær venn av statsministeren. Det ble også stilt spørsmål ved Berit Reiss-Andersen og Øystein Mælands støtte til Yssen i etterkant av hennes oppsigelse. Enkelte mener at dette også var ledd i en «koordinert kampanje», og at disse tre personene hadde samarbeidet om utspillet, til tross for at de påsto at dette ikke var tilfelle. Etter at TV2 sendte dokumentaren Vallas versjon den 18.10.2007, tilbakeviste Yssens støttespillere dette som «fri fantasi».VG, 18. oktober 2007: «-Beskyldningene er tøys!»
Helt siden Jens Stoltenbergs andre regjering ble innsatt i oktober 2005, hadde LO flere ganger rettet kritikk offentlig mot regjeringen. Ved regjeringens første budsjett gikk de hardt ut mot regjeringens skatteprofil, deretter tvang LO regjeringen til retrett i utnevnelsen av Johan Fredrik Odfjell som ny styreleder i Statoil våren 2006. Det hele ble toppet med sykelønnsbråket sommeren og høsten 2006, da LO allierte seg med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og presset regjeringen vekk fra forslaget om at arbeidsgiverne skal betale mer av sykefraværet, og staten mindre. Flere sentrale Ap-politikere skal ha «fått Valla helt i vrangstrupen»,VG, 15. september 2007: «Jens & Co føler seg sveket» og noen mener kontroversen rundt Vallas lederstil handler om en intern maktkamp i Ap for å bli kvitt Valla som LO-leder.Dagbladet, 16. januar 2007: «Stoltenbergs hevn»
Også den kommunistiske ukeavisa Friheten trakk inn cui bono-betraktninger om hvorvidt Yssen i denne saken kun spiller en tildelt rolle i en regissert maktkamp som har som mål å bli kvitt en for egenrådig og radikal LO-leder. Avisens spaltist Olav H. Aarrestad skrev at LO under Valla hadde fulgt en linje i utenrikspolitikken som kunne ha blitt opplevd som en uønsket motstand mot utenriksminister Jonas Gahr Støre, blant annet i forholdet til Cuba og til Israel og palestinerne (Hamas).
Professor og tidligere leder av AKP(m-l) Sigurd Allern kritiserte tidlig VGs rolle i Valla-saken som «håpløst unyansert og en heksejakt». Særlig kritiserte han VG for ikke å slippe til Vallas tilhengere, men utelukkende skrive til gagn for Yssen. Han mente at VG drev en kampanje for å fjerne Valla fra stillingen som LO-leder. Han, og fire forskerkolleger, anmeldte VG til Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi de mente at tittelen på VGs forside den 11. januar ikke hadde støtte i saken. På forsiden av avisen var Yssen sitert på at «Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid», et sitat som ikke stod inne i avisen. PFU mente imidlertid at VG ikke hadde brutt god presseskikk, og la særlig vekt på at Ingunn Yssen selv hadde godkjent oppslaget.VG Nett, 22. mai 2007: VG frifunnet for Valla-forsiden
Krav om Vallas avgang
Etter det som først ble kalt «Yssen-saken», men som i økende grad gikk over til å bli omtalt som «Valla-saken» (enkelte brukte også begrepet «Valla-skandalen»), tok flere kilder i både Arbeiderpartiet og LOVG, 16. januar 2007: «Valla får motbør fra syv LO-ledere» til orde for at Gerd-Liv Valla burde gå av som LO-leder og trekke seg fra sine verv i Arbeiderpartiet.VG, 18. januar 2007: «Kan bli skviset fra viktig Ap-verv» Aftenposten, 18. januar 2007: «Ap-aksjon mot Valla» Turid Birkeland, kulturminister i samme regjering som Valla var justisminister i, fortalte at hun kjente til historien og at «- Flere har hatt erfaringer av den typen som Ingunn Yssen har beskrevet». Birkeland mente LO må diskutere Vallas stilling.VG, 18. januar 2007: «Tidligere kulturminister Birkeland: Skadelig for LO» Meningsmålinger viste at Valla var blitt upopulær.VG, 17. januar 2007: «Valla har liten støtte i folket» E24.no, 18. januar 2007: «Vender Valla ryggen» Noen Arbeiderpartipolitikere fryktet hun kunne bli en belastning for partiet i den kommende valgkampen.E24.no, 18. januar 2007: «Vil kaste Valla fra Ap-verv» Derfor innstilte Arbeiderpartiets sentralstyre for første gang siden 1945 ikke en fra fagbevegelsen som leder til valgkomiteen i AP.Aftenposten, 29. januar 2007: Valla vraket av Ap
I en erklæring sendt ut sent den 18. januar ba Valla alle som føler seg dårlig behandlet av henne om unnskyldning.