Bergens Aftenblad var en dagsavis som ble utgitt fra 1880 til 1942. Avisen var partiet Høyres hovedorgan i Bergen.
Avisen ble etablert i desember 1879 og utkom med sitt første nummer på nyåret, som korrektiv til venstreavisen Bergens Tidende. Blant grunnleggerne var banksjef Jørgen Breder Faye og skolestyrer Edvard Hambro.
I 1889 ble avisen slått sammen med De Bergenske Adressecontoirs-Efterretninger. Den holdt til i en vakker jugendbygning som ble totalskadet i bybrannen i Bergen i 1916. Dette hindret ikke avisen i å utkomme neste dag, mandag 17. januar 1916, med overskriften: BYENS CENTRUM LAGT I ASKE.Nicholas Møllerhaug: «Brannherja Bergen var ein ruinhaug». Bergensavisen 19. september 2020
Avisen ble nazifisert i januar 1942, og utgivelsen opphørte 21. april 1942.
Etter frigjøringen ble forlagsrettene kjøpt av Morgenavisen. Mangeårig redaktør av Bergens Aftenblad, Erling Lauhn, ble redaktør av den «nye» Morgenavisen, som også ble en Høyre-avis.
Sjefredaktører Rudolph Sauerzapff 1880–1888 Robert Hirsch 1888–1890 Thorstein Diesen 1890–1898 Christian Michelet 1898–1913 Øvre Richter Frich (nyhetsredaktør) og Adolph Helwig (politisk redaktør) 1913–1914 Adolph Helwig 1914–1917 Lorentz Vogt 1917–1919 Peder Wilhelm Schmidt 1919–1923 Birger Gotaas 1924–1925 Johan Nordahl-Olsen 1925–1932 Jon Dugstad 1932–1936 Doery Smith 1936–1938 Erling Lauhn 1938–1942 Gerhard Severud (innsatt av NS) 1942
Referanser
Kategori:Nedlagte aviser i Hordaland Kategori:Aviser etablert i 1880 Kategori:Aviser nedlagt i 1942