1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag. Det etterfulgte 1944 og ble etterfulgt av 1946.
Hendelser Første kvartal Januar 5. januar – Sovjetunionen anerkjenner den nye pro-sovjetiske polske regjeringen. 9. januar – USA invaderer Luzon på Filippinene. 12. januar – Norske polititropper fra Sverige tok seg inn i Finnmark. 13. januar – Jørstad jernbanebru i Snåsa ble sprengt: 81 omkom etter togavsporing, derav 78 tyskere. 15. januar – Troppetransportskipet «Donau» senket av sabotører utenfor Drøbak. 16. januar – Adolf Hitler flytter inn i sin undergrunnsbunker. 17. januar – Sovjetiske styrker inntar Warszawa. 21. januar – Tysk torpedolager i Horten sprengt. 23. januar – Norske Shells oljelager i Oslo sprengt. 27. januar – Sovjetiske styrker befrir Auschwitz. 28. januar – Forsyninger når Kina via den nylig opprettede Burmaveien. 30. januar – Den tyske flyktningbåten «Wilhelm Gustloff» blir torpedert av en sovjetisk ubåt. Over 9000 sivile omkommer, bare 1252 mennesker ble reddet.
Februar 3. februar – Amerikanske styrker begynner beleiringen av Filippinenes hovedstad Manila. 4. februar – Jaltakonferansen: Winston Churchill, Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin møtes i Jalta, blant annet for å bestemme skjebnen til Tyskland og Japan etter at landene kapitulerer. 5. februar – Den amerikanske generalen Douglas MacArthur returnerer til Manila. 8. februar – Statspolitisjefen Karl Marthinsen likvidert. 29 gisler henrettet som represalier. Den norske marinen kapret elleve taubåter fra Fredrikstad og en bergningsbåt fra Moss under Operasjon Polar Bear VI og eskorterer de til Sverige. 10. februar – Sovjetiske styrker erobrer Lignitz og begynner omringningen av Breslau. 11. februar – Sovjetiske styrker erobrer Budapest. Jaltakonferansen avsluttes. 13. februar – Dresden bombes med veldige sivile tap. Sovjetiske styrker erobrer Budapest. 14. februar – I Oslo falt tre mann fra Milorg D13 i kamp. Seks andre ble arrestert og senere henrettet. Britiske og amerikanske fly bomber Dresden. Chile, Ecuador, Paraguay og Peru blir medlem av FN. 19. februar – Slaget om Iwo Jima starter. Omkring amerikanske soldater går i land på Iwo Jima. 20. februar – Quisling begynte å mobilisere og væpne Hirden. Planen var å mobilisere mann. 21. februar – Ruteskipet «Austri» senket av britiske fly utenfor Stord. 18 nordmenn, 17 russiske fanger og et ukjent antall tyskere omkom. 23. februar – Marineverftet i Horten bombet. Etter den amerikanske seieren i slaget om Iwo Jima, tar en gruppe amerikanske soldater seg til toppen av Surabachifjellet og blir fotografert idét de reiser det amerikanske flagget. Fotografiet vinner senere Pulitzerprisen. Sovjetiske og polske styrker feirer idét tyske styrker kapitulerer i Poznań. Den tyske byen Pforzheim blir helt ødelagt etter et bomberaid foretatt av britiske bombefly. 24. februar – Den egyptiske presidenten Ahmed Maher Pasha blir drept i et attentat. 28. februar – Amerikanske styrker erobrer Manila.
Mars 2. mars – Amerikanske styrker når Rhinen. 3. mars – Finland, som tidligere hadde vært nøytrale, erklærer krig mot aksemaktene. Hundrevis av mennesker omkommer i Haag da Royal Air Force ved en feil bomber et område med sivile i byen. 4. mars – Norske flyktninger og soldater på Sørøya ble angrepet og kom i kamp med en tysk landgangsstyrke. 5. mars – I Tyskland blir årskullet fra 1929 innkalt til militærtjeneste, i et siste, desperat forsøk fra det nasjonalsosialistiske Tyskland på å stoppe de allierte. 7. mars – Amerikanske styrker erobrer broen over Rhinen og begynner kryssingen. 9. mars – Amerikanske B-29 bombefly angriper Tokyo, Japan. Bombingen fører til at over mennesker omkommer. 12. mars – Den tyske byen Swinemünde blir bombet av amerikanerne. Minst mennesker omkom, for det meste tyske flyktninger fra Øst-Preussen. 14. mars – Operasjon Betongblanding: Milorg og Kompani Linge sprengte samtidig jernbanen 20 steder på Østlandet. I tillegg ble et av NSBs administrasjonsbygg i Oslo, et antall lokomotiver og annet materiell sprengt. 16. mars – Slaget om Iwo Jima ender, men noen få japanske grupperinger gjør fremdeles motstand. Britiske bombefly ødelegger 90 % av Würzburg, Tyskland. Over mennesker omkommer i løpet av bare 20 minutter. 18. mars – Sovjetiske styrker erobrer Kolberg ved Østersjøkysten. 250 amerikanske bombefly angriper Berlin og slipper tonn bomber. 19. mars – Amerikanske styrker erobrer Iwo Jima. Adolf Hitler beordrer ødeleggelsen av all industri, militære installasjoner, butikker, og transport- og kommunikasjonsfasiliteter i Tyskland. 21. mars – Britiske styrker frigjør Mandalay, Burma. 22. mars – Britiske og kanadiske styrker krysser Rhinen Den arabiske liga blir opprettet i Kairo. 24. mars – Havna i Egersund bombet. 27. mars – Sovjetiske styrker krysser grensen til Østerrike. 30. mars – Den røde armé (Sovjetunionen) erobrer Danzig. Den røde armé erobrer Wien.
Andre kvartal April 1. april – Amerikanske styrker går i land på Okinawa. 2. april – Britiske Mosquitos angrep verftet i Sandefjord. 5. april – Jugoslavias leder Josip «Tito» Broz signerer en avtale som gjør at Sovjetunionen «midlertidig kan plassere sine styrker på Jugoslavias territorium». 7. april – Det japanske slagskipet «Yamato» blir senket nord for Okinawa. 11. april – Trefning mellom Milorg og styrker fra Statspolitiet og Hirden i Åfjord. Amerikanske styrker når Elben. 12. april – USAs president Franklin D. Roosevelt dør. 13. april – Sovjetiske styrker inntar Wien. 15. april – Britiske styrker befrir Bergen-Belsen konsentrasjonsleir. 16. april – Sovjetiske styrker innleder angrepet på Berlin. 19. april – Amerikanske styrker inntar Leipzig. 22. – 23. april – Sovjetiske styrker befrir Sachsenhausen og Ravensbrück. 25. april – Valløy oljeraffineri ved Tønsberg bombet. 53 omkom. 26. april – Milorg-basen «Elg» i Eggedal kom i kamp med en tysk styrke. 7 nordmenn og 6 tyskere omkom, 1 tyskuniformert nordmann ble henrettet. 27. april – Völkischer Beobachter, avisen til det tyske nazipartiet, blir lagt ned. 28. april – Milorg-basen Bjørn West i Hordaland kom i kamp med en tysk styrke. Kampen pågikk i flere døgn. 28. april – Benito Mussolini henrettes. 29. april – De tyske troppene i Italia kapitulerer. Adolf Hitler gifter seg med Eva Braun i en bunker i Berlin, og utnevner storadmiral Karl Dönitz som sin etterfølger som Tysklands statsoverhode. 30. april – Adolf Hitler begår selvmord.
Mai 1. mai – Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn. Ved Karasjok omkom 22 mann fra Rikspolitiet i en mineeksplosjon. 2. mai – Sovjetunionen kunngjør at Berlin har falt, og sovjetiske soldater heiser det røde flagget over Riksdagsbygningen i Berlin. Tyske styrker i Italia overgir seg. Ved et kupp «bortførte» Milorg flere tonn arkivmateriale fra Politi- og Justisdepartementet. 3. mai – Cap Arcona, Thielbek og Deutschland IV ble senket av RAF i Lübeckbukta. 4. mai – Det tyske hotellskipet MS «Black Watch» ble senket i Kilbotn sør for Harstad. Delvis tysk kapitulasjon (i Danmark, Nederland og nordlige deler av Tyskland). 5. mai – De tyske styrkene i Nederland og Danmark kapitulerer. 6. mai – Mannskaper fra en tysk ubåt tok til fange, torturerte og drepte seks sivilister på Hopseidet i Finnmark. 8. mai – Full tysk kapitulasjon. De tyske styrkene i Norge kapitulerte ved midnatt. Josef Terboven begår selvmord i bunkeren sin på Skaugum. 9. mai – Hjemmefronten tok kontroll over nøkkelposisjoner. Rikspoliti- og reservepoliti-bataljonene ble sendt inn i Norge med tog fra Sverige. De siste tyske styrker overgir seg for Sovjetunionen. 10. mai – De første norske og allierte styrkene kom til Sør-Norge. 13. mai – Kronprins Olav kom tilbake til Norge. 14. mai – Høyesterett trådte sammen for første gang siden 1940. Regjeringsdelegasjonen etablerte seg i Oslo med kronprins Olav som midlertidig regent. 23. mai – Den tyske regjeringen, under ledelse av Karl Dönitz, blir tatt til fange av britene i Flensburg. Heinrich Himmler, lederen av SS, begår selvmord mens han er i de alliertes varetekt.
Juni 7. juni – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII og kongefamilien vender tilbake til Oslo fra sitt eksil i London. 21. juni – Andre verdenskrig: slaget om Okinawa avsluttes. 22. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering utnevnt. 23. juni – Første nummer av avisen VG kom ut. 25. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering tiltrer. 26. juni – Norge undertegnet FN-charteret.
Tredje kvartal 6. juli – Norge erklærer krig mot Japan. 10. juli – Motorkutteren «Fanny» går på ei mine i Varangerfjorden. Fem omkommer. 14. juli – Hjemsendelsen av tyske soldater startet. 16. juli – Trinityprøvesprengningen: USA foretar den første prøvesprengning av en atombombe i den amerikanske delstaten New Mexico. 30. juli – Japanske krigsskip senker USS «Indianapolis». 6. august – USA slipper en atombombe over Hiroshima, Japan. 9. august – USA slipper en atombombe over Nagasaki, Japan. 12. august – Sovjetunionen okkuperer Sakhalin og Kurilene. 15. august – Japans betingelsesløse kapitulasjon overfor de allierte avslutter kamphandlingene i andre verdenskrig. 2. september – Japan underskriver kapitulasjonen i en seremoni om bord på slagskipet USS «Missouri». Dette markerer den offisielle avslutningen på andre verdenskrig. 10. september – De gamle norske pengesedlene ble ugyldige. Det ble satt grenser for hvor mye den enkelte kan veksle inn, i et forsøk på å slette «svarte» formuer brakkebaroner og andre kan ha opparbeidet under okkupasjonen. 14. september – De sovjetiske styrkene i Norge startet tilbaketrekningen fra norsk territorium.
Fjerde kvartal 8. oktober – Stortingsvalg. Arbeiderpartiet fikk rent flertall. 24. oktober – Vidkun Quisling blir henrettet. FN starter formelt sin virksomhet. 31. oktober – Den allierte overkommando i Norge avviklet. 1. november – Einar Gerhardsen dannet en ren Arbeiderparti-regjering. 20. november – Nürnbergprosessen startet. 29. november – Josip Broz Tito valgt til leder i Jugoslavia. 15. desember – I Japan fikk kvinner stemmerett. 31. desember – Den japanske keiseren Hirohito frasa seg sin guddommelighet.
Fødsler Januar 1. – Jan Mehlum, norsk forfatter 1. – Martin Schanche, norsk motorsportsutøver og politiker 2. – Terje Bjørklund, norsk jazzmusiker (d. 2024) 6. – Morten Lund, norsk politiker 7. – Raila Odinga, kenyansk politiker (d. 2025) 9. – Liv Gjølstad, norsk høyesterettsdommer 10. – Rod Stewart, britisk musiker 14. – Liv Køltzow, norsk forfatter (d. 2025) 15. – Ane Hoel, norsk skuespiller 19. – Maria Jepsen, tysk biskop 19. – Franz Keller, tysk kombinertløper 20. – Christian Drevon, norsk professor i ernæring 20. – Bjørn Tore Godal, norsk politiker og minister 22. – Vibeke Løkkeberg, norsk regissør 22. – Christoph Schönborn, østerriksk kardinal 22. – Christopher Stensaker, norsk politiker (d. 2018) 25. – Sigbjørn Heie, norsk forfatter 25. – Harald Berntsen, norsk historiker 28. – Hallgrim Berg, norsk politiker
Februar 2. – Robert Atzorn, tysk skuespiller 5. – Henny Lie, norsk fotograf 6. – Mohamed Gharib Bilal, tanzaniansk visepresident 6. – Bob Marley, jamaicansk musiker (d. 1981) 8. – Kinza Clodumar, naurisk politiker (d. 2021) 10. – Espen Haavardsholm, norsk forfatter 14. – Fyrst Hans Adam II av Liechtenstein 17. – Peter J. Katzenstein, amerikansk statsviter 17. – Brenda Fricker, irsk skuespiller (d. 2026) 19. – Tor Alsaker-Nøstdahl, norsk fotballspiller 21. – Walter Momper, tysk politiker 23. – Georg Milbradt, tysk politiker 23. – Martin Gillo, tysk politiker 27. – Daniel Olbrychski, polsk skuespiller 28. – Dagfinn Sundal, norsk forretningsmann (d. 2021)
Mars 5. – Rune Johan Andersson, norsk illustratør, avistegner og forfatter