miniatyr|Daytonavtalen ble underskrevet i Paris 14. desember 1995.
Daytonavtalen fra 1995 avsluttet den tre og et halv år gamle Bosnia-krigen. Avtalen utgjør rettsgrunnlaget for dagens Bosnia-Hercegovina.
Avtalens parter var den daværende føderale republikken Jugoslavia, Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Forhandlingene om avtalen ble ført i Dayton, Ohio, USA fra 1. til 21. november 1995. Daytonavtalen ble underskrevet i Paris 14. desember 1995, i nærvær av USA, Russland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og EU. Deltakerne Forhandlingslederne fra Balkan var Serbias president Slobodan Milošević som også representerte Republika Srpska, Kroatias president Franjo Tuđman som representerte de bosniske kroatene og Bosnia-Hercegovinas president Alija Izetbegović som ivaretok interesser for bosnjaker og staten Bosnia-Hercegovina. De bosniske serbernes leder Radovan Karadžić, deltok ikke i fredsforhandlingene da han var etterlyst for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten av ICTY.
Fredsforhandlingene ble ledet av USAs utenriksminister Warren Christopher og hans sjefsforhandler i Bosnia-krigen Richard Holbrooke, og to spesialutsendinger fra EU, Carl Bildt og Russlands første viseutenriksminister Igor Ivanov.
En nøkkeldeltaker i den amerikanske delegasjonen var general Wesley Clark (som senere ble NATOs øverstkommanderende for Europa i 1997). Storbritannias militære representant var oberst David Leakey. The Public International Law & Policy Group (PILPG) fungerte som juridisk rådgiver overfor den bosniske regjeringen i forhandlingene.
I Paris ble avtalen signert av Frankrikes president Jacques Chirac, USAs president Bill Clinton, Storbritannias statsminister John Major, Tysklands kansler Helmut Kohl og Russlands statsminister Viktor Tsjernomyrdin, i tillegg til partene selv. Avtalens innhold Daytonavtalen regulerte alle ledd i fredsprosessen frem til separasjon, demilitarisering av de stridende partene og retur av flyktninger.
Bosnia-Hercegovinas grunnlov er vedtatt i Daytonavtalen, og inntatt som avtalens fjerde vedlegg (Annex). Bosnia-Hercegovina ble i avtalen omdannet fra å være en enhetsstat til å bli en føderasjon, oppdelt i to delstater, kalt entiteter: Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. De tre folkegruppene bosnjaker, kroater og serbere er kalt konstituerende folkeslag.
Avtalens militære del, separasjon av partenes styrker, ble overvåket av NATO-styrken IFOR som senere ble kalt for SFOR. Norge var et av landene som bidro med militær personell i SFOR.
Etapper i den militære del av Daytonavtalen thumb|Separajonslinjene ifølge Daytonavtalen inntegnet på kart over området rundt Doboj i Nordøst-Bosnia. Kartet viser 2 km separasjon mellom styrkene. Fra operasjonsrummet i NORLOGBATs hovedkvarter D = 20. desember 1995 D + 72 timer – Alle luftvarslings- og skytekontroll radarer stenges ned. D + 7 dager – Nøkkelpunkter utpekt av IFOR langs den avtalte våpenstillstands linjen skal forlates (gjelder Sarajevo). D + 13 dager – IFOR styrkene skal opp til minimum 2500 soldater i Sarajevo. D + 30 dager – Partene skal ha gjennomført en tilbaketrekning av sine styrker. I Sarjevo til 1 km fra våpenstillstandslinjen, ellers til 2 km. Alle halvmilitære grupper skal demobiliseres. Alle styrker som ikke har opprinnelig tilhørighet til områdene trekkes ut. Partene skal rapportere alle styrker, personell, materiell og våpen som befinner seg innenfor 5 km fra våpenstillstandslinjen. Partene skal løslate alle krigsfanger. D + 45 dager – Overgi og forlate områder i henhold til fredsavtalen. D + 90 dager – Ny «eier» tillates å innføre militære styrker til områder forlatt av motparten ved D + 45. D + 120 dager – Tilbaketrekning av alle tyngre våpen til leirer og depoter. Demobilisere, avvæpene og hjemsende styrkene.
Se også Bosniakrigen Jugoslaviakrigene Kroatia-krigen UNPROFOR IFOR Beleiringen av Sarajevo
Referanser
Eksterne lenker Dayton Peace Agreement Forsvarsnett Forsvarsnett
Kategori:Bosnia-krigen Kategori:Hendelser i 1995 Kategori:Fredsavtaler Kategori:Traktater av 1995