Kurt Hubert Franz (født 17. januar 1914 i Düsseldorf, død 4. juli 1998 i Wuppertal i Tyskland) var en tysk SS-offiser og kommandant i utryddelsesleiren Treblinka.

Bakgrunn Franz arbeidet som kokk etter at han avsluttet skolegangen i tenårene. Han ble innkalt til militærtjeneste i 1935 og tjenestegjorde som kokk i artilleriet. Han drev idrett som bokser. Han meldte seg inn i NSDAP i 1932.

Virke under nazismen Han sluttet seg til SS etter militærtjenesten og tjenestegjorde blant annet i Buchenwald. Han arbeidet så ved sentre for T-4 eutanasiprogrammet. I april 1942 kom han til Bełżec hvor han arbeidet under Christian Wirth til slutten av august 1942.Arad, Y. (2018). The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka. Indiana University Press.Chil Rajchman (2012): Jeg overlevde Treblinka. Font Forlag. ISBN 9788281691513

Treblinka Franz var nestkommanderende i Treblinka før han ble leirens tredje og siste sjef fra august til november 1943, etter at Franz Stangl ble sendt til Trieste av Odilo Globocnik. Franz var Untersturmführer (fenrik) da han ble nestkommanderende for Treblinka i 1942, og etter opprøret i august 1943 fikk i oppdrag å avvikle leiren og skjule sporene etter massemordet.

Gasskamrene ble revet, og 21. oktober 1943 ble maskinen som leverte gass, sendt til Lublin. I oktober og november 1943 gikk en rekke toglaster med planker, murstein og annet materiell ut av leiren. Bakeriet og stallen ble bare delvis revet. Franz sørget for at terrenget ble jevnet ut, pløyet og plantet til med lupiner. Mot slutten av november ble de siste 25-30 arbeidsjødene i Treblinka henrettet, deriblant tre kvinner.Gitta Sereny: Into that darkness (s. 249-50), forlaget Pimlico, ISBN 0-7126-7447-0 Henrettelsen ble ledet av Franz. Jødene ble skutt i grupper på fem, og likene kremert på et stort bål av jøder som fortsatt var i live. Den aller siste gruppen arbeidsjøder ble kremert av ukrainske vakter. Franz forlot deretter Treblinka sammen med August Miete og andre SS-menn.Webb, C. (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.

Franz' store sanktbernhardshund BarryHunden Barry slik Stanislaw Szmajner husket ham eller Bari var beryktet. Med ordene «Menneske, bit hunden!» hisset Franz hunden til å angripe fangene og bite dem i skrittet. Jøder som var hengt opp etter føttene, ble revet i filler av Barry. Franz ordnet også med et rettersted kalt Lazarett. Det var ikke noe lasarett, i stedet ble folk drept der med nakkeskudd og ramlet ned i en grøft der det alltid brant. Franz var spesielt fryktet blant fangeneBryant, M. (2014). Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966. University of Tennessee Press, s.75-100. som den dominerende i Treblinkas daglige drift og behandlingen av fangene. Han gjorde et ufarlig førsteinntrykk: Han var pen med et rundt, litt barnslig ansikt, og yngre enn de fleste i SS, noe som ga ham tilnavnet «dukken» (lalka eller lalke på jiddisk). Hans sadistiske atferd gjorde ham fryktet.

Slutten av krigen Etter Treblinkas avvikling ble han sendt til Nord-Italia for å bekjempe partisaner.

Franz ble arrestert av amerikanerne etter krigen, men klarte å flykte.

Etter krigen Fra 1949 arbeidet han som kokk i Forbundsrepublikken Tyskland. Vesttyske myndigheter arresterte ham i 1959 og stilte ham for retten fem år senere, i Treblinkaprosessen som pågikk fra oktober 1964 til august 1965. Franz ble i 1965 funnet skyldig i medvirkning til mord på minst 700 000 mennesker, hvorav han egenhendig myrdet minst 139 fanger. Han ble dømt til livsvarig fengsel.

Dommeren begrunnet livstidsdommen med at Franz hadde utvist en «nærmest satanisk grusomhet», en «usedvanlig grad av forbrytersk energi» og «ubamhjertighet overfor ofrene». Sommeren 1993 ble Franz løslatt, av helsemessige grunner. I rettssalen hevdet han at fangeopprøret i august 1943 var mulig takket være ham. Det var en uvanlig varm dag, og to tredjedeler av vokterne var dradd for å bade. I tillegg påstod han å ha fattet mistanke til et gryende fangeopprør, og at han derfor (!) hadde latt maskingeværet sitt ligge der fangene ville finne det.Gitta Sereny: Into that darkness (s. 241)

Franz' fotoalbum fra tiden i Treblinka og Adriaterhavskysten hadde teksten schöne Zeiten («skjønne dager» eller «en fin tid») påført. Fotografiene viste ingen av fangene. Franz oppbevarte albumet hjemme i Wuppertal etter krigen, der det ble funnet under etterforskningen og brukt som vesentlig bevis i rettsoppgjøret.Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (Eds.). (1991). "The good old days": the Holocaust as seen by its perpetrators and bystanders. Konecky Konecky, s. 226 og 244.Reynolds, D. P. (2018). Postcards from Auschwitz: Holocaust tourism and the meaning of remembrance. New York University Press.

Referanser

Kategori:Personer fra Düsseldorf Kategori:SS-offiserer Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4 Kategori:Medvirkende til Holocaust Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig Kategori:Personer dømt for drap Kategori:Krigsforbrytelser Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten