Fulfulde er et niger-kongospråk som snakkes i Vest-Afrika. Det blir snakka av fulaniene fra Senegal til Kamerun og Sudan. Etter arabisk og de tidligere europeiske kolonispråka engelsk og fransk er fulfulde det språket som har den største geografiske utbredelsen i Afrika. Fulfulde har 20 nominalklasser («grammatisk kjønn») i entall – noe som trolig er flest av alle språk.

Språkets navn mini|Fulanikvinner i Paoua i Den sentralafrikanske republikk. Talere vest for Maasina i Mali kaller språket , bortsett fra i Guinea, der de kaller det , mens de som snakker dialekter fra Maasina og østover sier . Språket er også kjent under mange andre navn: Fula. Spesielt brukt i engelsk; kommer fra mandinka «fulani». Ful. Spesielt brukt i tysk; laga fra rota til ordet fulfulde. Fulani. Spesielt brukt i engelsk; kommer fra hausa «fulanier», flertall av . Peul. Spesielt brukt på fransk; kommer av wolof «fulani».

Disse benevninge blir også brukt mye om den etniske gruppa, i denne artikkelen omtalt som fulanier, flertall av fulani. Sjøl kaller de seg (entall), (flertall). Et annet navn på språket er , som kommer av kanuri «fulani». Pular er et offisielt regionalt språk i Guinea, og mange av dets brukere der er enspråklige.

Typologi Syntaks Fulfulde er et SVO-språk med kjerneinitiale fraser, som illustrert i dette eksempelet:

S V O Adv NP NP PP kjerne attributter kjerne attributt substantiv adjektiv tallord preposisjon NP Gaynaako tawii na'i daneeji ɗiɗi bannge maayo gjeter fant kyr hvite to nær elv Gjeteren fant to hvite kyr nær elva

Morfologi Fulfulde er et syntetisk språk, ved at mange ord inneholder mer enn ett morfem. I setninga «Gjeteren fant to hvite kyr nær elva» inneholder alle orda flere morfemer, unntatt preposisjonen «nær»:

Gaynaako tawii na'i daneeji ɗiɗi bannge maayo gaynaa- -ko taw- -ii na'- -i dan- -ee- -ji ɗiɗ- -i bannge maay- -o gjeter O-klasse finne aktiv, fri, perfektiv ku ƊI-klasse hvit ADJ ƊI-klasse to ƊI-klasse nær elv NGO-klasse Gjeteren fant to hvite kyr nær elva

Det er dessuten et flekterende språk. Bøying blir uttrykt gjennom modifikasjon og suffiks, og mange suffiks er uttrykk for flere grammatiske trekk. I eksempelet over gir suffikset -ii i verbforma tawii «fant» uttrykk for tre grammatiske trekk, aktiv (i motsetning til medium og passiv), fri (i motsetning til konjunkt) og perfektiv (i motsetning til imperfektiv). Fulfulde har ikke kasus.

Fonologi Fulfulde har bare to stavelsestyper, ON og ONK, der O = opptakt, N = nukleus (eller kjerne) og K = koda. Stavelsen har med andre ord obligatorisk opptakt og kjerne og valgfri koda. Opptakt og koda inneholder kun én konsonant. Kjernen inneholder en kort eller lang vokal. Språket har ikke diftonger.

Dialekter

Fulfulde har flere ulike dialekter. Ei mulig inndeling er: Pular, Fuuta Jaloo (Guinea) Pulaar, Fuuta Tooro (Senegal, Gambia, Mauritania og Vest-Mali) Fulfulde, Maasina (midtre Mali) Fulfulde, Liptaako-Sokkoto (Øst-Mali, Burkina Faso, Vest-Nigeria og Vest-Niger) Fulfulde, Øst-Niger og midtre Nigeria Fulfulde, Aadamaawa (Øst-Nigeria og Nord-Kamerun)

Lånord Språket har lånt mye fra arabisk og fransk, men også fra engelsk, portugisisk, malinke, susu, wolof og andre språk. Lånorda fra arabisk gjelder først og fremst religion (islam), filosofi, grammatikk og skriftkultur, mens lånorda fra fransk og engelsk gjelder moderne teknologi.

Her er noen eksempler – fra Aadamaawa-dialekten – på lånord fra arabisk: «profet» < arabisk an-nabī «himmel» < arabisk as-samāʔ «koranlærer» < arabisk muʕallim «bok» < arabisk daftar «skrivehefte, kladdebok»

Referanser Arnott 1970.

Eksterne lenker Fula - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).

Kategori:Niger-kongospråk Kategori:Språk i Benin Kategori:Språk i Burkina Faso Kategori:Språk i Gambia Kategori:Språk i Guinea Kategori:Språk i Guinea-Bissau Kategori:Språk i Kamerun Kategori:Språk i Mali Kategori:Språk i Mauritania Kategori:Språk i Niger Kategori:Språk i Nigeria Kategori:Språk i Senegal