Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis. I antikken var Delfi det viktigste orakelet i den greske verden og en betydelig helligdom for guden Apollon ved at han drepte slangen Python her og beskyttet Jordens navle.
Apollons sted i Delfi var en fellesgresk helligdom hvor det hvert fjerde år fra og med 776 f.Kr.Miller (2004), s. 96 kom atleter fra hele den greske verden for å tevle i de pytiske leker. Det var den ene av fire fellesgreske leker, forløperen til dagens olympiske leker. Seierherrene ved Delfi ble gitt en laurbærkrans (stephanos) som seremonielt ble skåret fra et tre av en gutt som framstilte Apollons drap på Python. Lekene ved Delfi skilte seg fra andre greske leker ved at det også var en egen mousikos agon, musikalsk tevling. Den greske verdenen følte ærefrykt for Delfi på grunn at i det indre hestia (ἑστία, «åre») i Apollons tempel brant en evig flamme (ἄσβεστος φλόξ). Etter slaget ved Plataiai slukket de greske byene sin bål og brakte ny ild fra Hellas' åre ved Delfi. I opphavsfortellingene til flere av de greske kolonier ble kolonistene først viet ved Delfi.Burkert (1985), s. 61, 84. Oldtidens grekere forestilte seg at Delfi var sentrum for hele Jorden.
Det moderne Delfi er lokalisert umiddelbart vest for det arkeologiske stedet etter tidligere å ha vært en landsby i det arkeologiske området, men ble flyttet på slutten av 1800-tallet. Det arkeologiske museum i Delfi huser de antikke objektene funnet i Delfi. Det arkeologiske området Delfi ble i 1987 plassert på Unescos verdensarvliste.
Beliggenhet Lokaliseringen av Delfi er i nedre Sentral-Hellas, og ligger på en terrasseskråning langs fjellsiden av Parnassos, og stedet omfatter Apollons helligdom, og oldtidens orakelet. Dette halvsirkulære anløpet er kjent som Faedriades og ligger over Pleistos-dalen.
Sørvest for Delfi, rundt 15 km borte, ligger havnebyen Kirrha ved Korintbukta.
Apollon Se hovedartikkel, Apollon thumb|Den kastaliske kilden. thumb|Apollons tempel, sett nedenfra den østlige enden. thumb|Utsyn over idrettstadium ved Delfi, benyttet for de pythiske leker. Trappene/setene av stein ble bygget i romersk tid. Navnet Delfoi kommer fra samme rotord som δελφύς, delphys, «livmor», og kan indikere en arkaisk dyrkelse av Gaia, den store jordgudinnen.Fontenrose, Joseph (1978): The Delphic Oracle: Its Responses and Operations, with a Catalogue of Responses. s. 3–4.Farnell, Lewis Richard (1896): The Cults of the Greek States, bind III, Clarendon Press, Oxford, s. 8–10 Apollon er knyttet til stedet ved hans epitet Δελφίνιος, Delphinios, «delfinieren». Tilnavnet er knyttet til delfiner («livmorsfisker»), gresk δελφίς,-ῖνος, i den homerske hymne til Apollon (linje 400). Diktet gjenforteller legenden om hvordan Apollon først kom til Delfi i skikkelsen av en delfin og fraktet med seg prester fra Kreta på ryggen. Det homerske navnet på orakelet er Pytho (Πυθώ).Homer: Odysseen, VIII, 80 En annen legende sier at Apollon gikk til Delfi fra nord og stoppet ved Tempe, en by i Thessalia for å plukke laurbær, en plante som var hellig for ham. Til minne om denne legenden fikk vinnerne av de pythiske leker en laurbærkrans plukket i Tempe.
Delfi var stedet for et betydelig tempel til Foebos Apollon i tillegg til de pythiske lekene og det berømte orakelet. Selv i romersk tid fantes hundrevis av votivstatuer slik de ble beskrevet av Plinius den yngre og sett av Pausanias.
Inngravert i tempelet var det tre fraser: «kjenn deg selv» (γνῶθι σεαυτόν), «ingenting til overmål» (μηδὲν ἄγαν) og «gi et løfte og ulykken er nær» (Ἑγγύα πάρα δ'ἄτη).Platon: Karmides 164d–165a. I antikken var opprinnelsen til disse frasene tilskrevet til en eller flere av de sju vise.Platon: Protagoras 343a–b. I tillegg, i henhold til Plutarks essay om meningen av bokstaven «E ved Delfi» — den er også den eneste litterære kilde for denne inskripsjonen. Det skal ha vært innrisset en stor bokstav «E» ved tempelet. Denne bokstaven, epsilon, betyr blant andre ting tallet 5.Hodge, A. Trevor (Januar 1981): «The Mystery of Apollo's E at Delphi» i: American Journal of Archaeology, årgang 85, nr. 1., s. 83-84. Både i antikken som i moderne tid har det blitt sådd tvil om ektheten av disse nevnte inskripsjonene.Parke, H. & Wormell, D. (1956): The Delphic Oracle, Basil Blackwell, bind 1, s. 387–389. I henhold til Parke & Wormell er opphavet og forfatterskapet til de tre maksimer usikkert: «Mest sannsynlig var de populære ordtak som senere ble tilskrevet særskilte vismenn.»Parke & Wormell, s. 389.
I henhold til den homeriske hymne skjøt Apollon sin første pil som barn og som drepte slangen Python, sønn av Gaia, som voktet stedet. For å sone drapet på Gaias sønn ble Apollon tvunget til å flykte og tilbrakte åtte år i tjenerarbeid før han kunne tilgitt tilbake. En festival, Septerla,Seyffert: Dictionary of Classical Antiquities , s. 175 ble holdt hvert år og hvor den mytiske fortellingen ble gjentatt: drapet på slangen, flukten, soningen, og guddommens tilbakekomst. Navnet Python (avledet fra verbet pythein, «å råtne») ble sagt å være det opprinnelige navnet for stedet i anerkjennelse av Apollons prestasjon.Miller (2004): Ancient Greek Athletics, s. 95 Den homerske hymne til delfiske Apollon hevdet at oldtidens navn for Delfi hadde vært Krisa.Hymn to Pythian Apollo, l. 254–274: Telphousa recommends to Apollo to build his oracle temple at the site of «Krisa below the glades of Parnassus».
De pythiske lekene ble holdt hvert fjerde år for å feire Apollons seier. En annen fast festival ved Delfi var Theophania (Θεοφάνεια), en årlig fest om våren for å feire Apollons tilbakekomst fra sitt vinterkvarter i Hyperborea. Festen kulminasjon var en visning av gudebilder, vanligvis skjult bak i helligdommen, i religiøs hensikt.Hall, James (1983): A History of Ideas and Images in Italian Art, John Murray, London, ISBN 0719539714. s 70–71
Theoxenia ble holdt hver sommer, sentrert rundt en fest for «gudene og sendebud fra andre stater». Mytene indikerer at Apollon drepte den ktoniske slange Python, som var Pythia i kvinneskikkelse i eldre myter, men i henhold til en del senere redegjørelser ble Pythia hans hustru som levde siden av den kastaliske kilden i Delfi, og ble deretter en tittel for prestinnen ved orakelet. Ifølge en myte hadde Python forsøkt å voldta Zevs' elskerinne Leto mens hun var gravid med Apollon og Artemis. Likene av paret ble drapert rundt hans bevingede stav, kērukeion, som symboliserte guden. Kilden fløt mot tempelet, men forsvant under jorden, skapte en kløft som det kom gass eller damp opp av og som gjorde det mulig for orakelet ved Delfi å komme med sine spådommer. Apollon drepte Python, men måtte straffes for det da han var Gaias sønn. Helligdommen for Apollon var antagelig opprinnelig dedisert Gaia og delt med Poseidon. Navnet Pythia ble videreført som en tittel på det delfiske orakelet.
Den tyske forskeren Erwin Rohde mente at Python var en jordånd som ble erobret av Apollon og gravlagt under Omphalos (ὀμφαλός, «navle»), en hellig stein. Det er således et tilfelle hvor en gud setter opp et tempel for en annen gud.Rodhe, Erwin (1925): Psyche: The Cult of Souls and the Belief in Immortality among the Greeks, overs. til engelsk fra 8. utg. av W. B. Hillis (London: Routledge & Kegan Paul, 1925; opptrykket av Routledge, 2000). s. 97. Et annet syn hevder at Apollon var en relativt nyere tillegg til den gresk gudeverden som opprinnelig hadde sin opprinnelige i Lydia i Anatolia. Det er også antydninger om at etruskerne opprinnelig kom fra nordlige Anatolia og dessuten dyrket Apollon. Det kan være at Apollon opprinnelig ble identifisert med den mesopotamiske Aplu, en akkadisk tittel som hadde betydningen «sønn», opprinnelig gitt til pestguden Nergal, sønn av Enlil. Apollon Smintheus, Απόλλων Σμινθεύς, «musedreperen»,Oppslagsord: σμινθεύς i Henry George Liddell, Robert Scott: A Greek-English Lexicon fjernet mus, en kilde for sykdommer, således fremmet han forebyggende medisin.Forutsatt at grekerne var oppmerksomme på forbindelsen mus og rotter med smittsomme sykdommer.
Orakelet Se hovedartikkel, Oraklet i Delfi thumb|Utsyn over Delfi. Delfi er kanskje mest kjent som orakelet ved helligdommen som var dedisert til Apollon i løpet av klassisk tid. I henhold til Aiskhylos i prologen til dramaet Eumenidene hadde det sin opprinnelse i forhistorisk tid og i dyrkelsen av Gaia. I den siste fjerdedelen av 700-tallet f.Kr. er det jevn økning i gjenstander som er funnet ved bosetningen i Delfi som var en ny post-mykensk bosetning fra slutten av 800-tallet f.Kr. Keramikk og bronsearbeider foruten også tripodofringer fortsatte i en økende strøm sammenlignet med Olympia. Verken rekken av objekter eller tilstedeværelsen av kostbare ofringer viste at Delfi var fokus for et stort antall tilbedere, men store antallet av kostbare varer, ikke funnet ved noen annen tilsvarende helligdom på det greske fastlandet, støtter det synet.
Apollon talte til sine tilbedere gjennom sitt orakel: sibyllen eller prestinnen ved orakelet ved Delfi var kjent som Pythia. Hun måtte være en eldre kvinner av uklanderlig liv som ble valgt blant bøndene i området. Hun satt på en tripod over en åpning i bakken under. Da Apollon drepte slangen Python falt dens kadaver ned i denne sprekken, i henhold til legenden, og røykgasser steg opp fra slangens råtnende lik. Beruset av denne dampen ville sibyllen falle i en transe, noe som gjorde det mulig for Apollon å ta besittelse av hennes ånd. I denne tilstanden kom hun med sine profetier. Det har vært postulert at en gass med høyt nivå av eten, kjent for produsere voldsomme transer eller ekstaser, kunne ha kommet ut av en slik åpning, men denne teorien er fortsatt diskutabel.Se Spiller, Hale, and de Boer (2000).Roach, John (14. august 2001): «Delphic Oracle's Lips May Have Been Loosened by Gas Vapors». National Geographic.
Mens Pythia var i transen kom hun med tale i ørske, antagelig en form for ekstatisk tale, og hennes tale i villelse eller ørske, ble «oversatt» av tempelets prester til elegante vers. Folk konsulterte orakelet i Delfi om det meste, fra viktige saker av offentlig interesse til rent personlige affærer. Orakelet kunne ikke bli spurt i vintermånedene da dette var tradisjonelt den tiden da Apollon levde blant hyperboreaerne. Dionysos ville isteden være den som oppholdt seg i tempelet i Apollons fravær.Se Fearn (2007), s. 182.
Forskeren H.W. Parke har skrevet at opprinnelsen til Delfi og dets orakel skjedde lenge før nedtegnet historie, og selv om dens opprinnelse er uklar, er den antagelig knyttet til dyrkelsen av titanene, og da særlig jordgudinnen Gaia.Parke, Herbert William; Wormell, Donald Ernest Wilson (1956): The Delphic Oracle, Blackwell, s. 3: «The foundation of Delphi and its oracle took place before the times of recorded history. It would be foolish to look for a clear statement of origin from any ancient authority, but one might hope for a plain account of the primitive traditions. Actually this is not what we find. The foundation of the oracle is described by three early writers: the author of the Homeric Hymn to Apollo, Aeschylus in the prologue to the Eumenides, and Euripides in a chorus in the Iphigeneia in Tauris. All three versions, instead of being simple and traditional, are already selective and tendentious. They disagree with each other basically, but have been superficially combined in the conventional version of late classical times.»