Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet. Den er en av tretten administrative regioner i Hellas. Kreta har et areal på 8 300 kvadratkilometer og har noe over 620 000 innbyggere. Geologisk er Kreta en fortsettelse av det greske foldesystemet og består hovedsakelig av tertiære kalkstein i retningen øst-vest.
I henhold til antikkens gresk mytologi er Kreta stedet hvor den fremste guden, Zevs, ble født. Det var her at uhyret Minotauros, halvt menneske, halvt okse, fortærte unge kvinner og menn inntil helten Thesevs drepte den. Byggmesteren Daidalos og hans sønn Ikaros flyktet fra øya på egenproduserte vinger. Oldtidens storslåtte palass i Knossos vitner om en folk og en kultur lenge før de greske og romerske sivilisasjoner i Europa. I det ytre er Kreta gresk som alt annet i Hellas, men er samtidig noe for seg. Øya ble frivillig en del av Hellas i 1913 etter å ha motsatt seg og innbitt bekjempet romere, bysantinere, venetianere, osmanske tyrkere og det nasjonalsosialistiske Tyskland som har lagt øya under seg med tvang.
Kreta utgjør i dag en betydelig del av gresk økonomi og kulturarv samtidig som den beholder sine egne kulturelle trekk i blant annet poesi og musikk. Kreta var en gang sentrum for den minoiske kultur (ca. 2700–1420 f.Kr.), som utgjorde den tidligste dokumenterte sivilisasjon i Europa.«Ancient Crete» Oxford Bibliographies Online: Classics
Navn Øya ble første gang referert til som Kaptara i tekster fra den syriske byen Mari som er datert til 1700-tallet f.Kr., Budin, Stephanie Lynn (2004): The Ancient Greeks: An Introduction, New York: Oxford UP, s. 42. gjentatt senere i nedtegnelser fra det nyassyriske rike og i Bibelen som Kaftor. Den var også kjent for oldtidens egyptere som Keftiu, noe som sterkt antyder navnformer tilsvarende til begge som var det egne minoiske navnet på øya. Dickinson, O. (1994): The Aegean Bronze Age, Cambridge, UK: Cambridge UP, s. 241-244.
Det nåværende navnet Kreta opptrer i mykensk gresk som ke-re-si-jo, «kretisk», i Linear B-tekster. I gammelgresk opptrer navnet Kreta (Κρήτη) først i Homers Odysseen.Homer: Odysseen, bok 14, linje 199; jf. Liddell, Henry George & Scott, Robert: A Greek-English Lexicon Dets etymologi er ukjent. Et spekulativ forslag utleder det fra det hypotetisk luvisk ord *kursatta (fra kursawar «øya», kursattar «hogging, splintre»). Brown, Edwin L. (1998): «Linear A on Trojan Spindlewhorls, Luvian-Based ϜΑΝΑΞ at Cnossus» i: Qui miscuit utile dulci: Festschrift Essays for Paul Lachlan MacKendrick, Gareth Schmeling, Jon D. Mikalson (red.), s. 62. På latin ble det Creta hvor første stavelse er en k-lyd.
Det opprinnelige arabiske navnet for Kreta var Iqrīṭiš (arabisk: اقريطش, (της) Κρήτης), men etter at det muslimske emiratet Kreta etablerte sin ny hovedstad ved ربض الخندق, Rabḍ al-Ḫandaq (dagens Iraklio), ble både byen og øya kjent som Χάνδαξ (Khandhax) eller Χάνδακας (Khandhakas), noe som førte til latinske og venetiansk Candia fra hvor franske Candie og engelske Candy eller Candia ble avledet. Under osmansk styre ble Kreta på osmantyrkisk kalt for Girit (كريت).
Geografi thumb|Typisk landskap på Kreta thumb|NASAs satellittfotografi av Kreta. thumb|Kretas topografi. Kreta er den største øya i Hellas og den femte største øya i Middelhavet. Den er lokalisert i den sørlige delen av Egeerhavet og skiller Egeerhavet fra Libyahavet.
Kreta har en langstrakt form; den strekker seg 260 km fra øst til vest, er 60 km på sitt bredeste, og smalner til så mye som 12 km (i nærheten av Ierapetra). Kreta dekker et areal på 8 336 km² og har en kystlinje som er 1 046 km. I nord ligger den ved Kretahavet (Κρητικό Πέλαγος) og i sør Libyahavet (Λιβυκό Πέλαγος); i vest det myrtoiske havet (den sørvestlige delen av Egeerhavet), og mot øst til det karpatiske havet. Kreta ligger bortimot 160 km sør for det greske fastlandet.
Kreta er fjellrik, og er karakterisert av en høy fjellkjede som strekker seg fra vest til øst, dannet av tre ulike fjellgrupper: De hvite fjell, eller Lefka Ori, 2 452 meter Idifjellkjeden, eller Psilorítis, 2 456 meter Kedros, 1 777 meter Diktifjellene, 2 148 meter Thripti, 1 489 meter
Disse fjellene dekker Kreta med mange dalstrøk, som blant annet Amaridalen mellom Idifjellene og Kedrosfjellet; fruktbare platåer, slik som Lasithiplatået, Omalos og Nidha; grotter, som Diktaion og Idaion (det mytologiske fødestedet til guden Zevs); og et antall kløfter.
Kreta har en rekke kløfter som blant annet Samariá, Imbros, Kourtaliotiko, Ha, Plataniakløften, «De dødes kløft» (ved Kato Zakros, Sitia) og Richtiskløften og vannfallet ved Exo Mouliana i Sitia.«Gorge of the Dead» . Cretanbeaches.com. «Richtis gorge». Cretanbeaches.com.«Richtis beach and gorge» . Candia.wordpress.com. 20. april 2010.«Richtis gorge and waterfall» . Worldreviewer.com. 25. februar 2011.
Elvene på Kreta omfatter elven Ieropotamos, Koiliaris, Anapodiaris, Almiros, og Megas Potamos. Det er kun to innsjøer med ferskvann: Kournasvannet og Agiavannet, som begge er i regionen Khaniá, den vestligste delen av øya. Photos of Agia Lake, Crete TOURnet. Voulismeni ved kysten og liggende ved landsbyen Aghios Nikolaos var tidligere en innsjø med ferskvann, men er i dag knyttet til havet. Lake Voulismeni , Aghiosnikolaos.eu
Øyer ved Kreta thumb|Fjellet Psiloritis sett fra vest. Et stort antall øyer, småøyer og holmer finnes langs kysten av Kreta. Mange blir besøkt av turister, en del er kun besøkt av arkeologer og biologer. En del av disse småøyene er beskyttet av miljøhensyn. Et utvalg av disse er: Gramvousa (Kissamos, Khaniá), tidligere piratøy som ligger på motsatt side av Balobukten. Elafonisi (Khaniá), som huskes for et skipsvrak og en massakre utført av Det osmanske rike. Chrysi (Ierapetra, Lasithi), beliggende sør for Kreta, og har den største naturlige skogen av libanonseder i Europa. Paximadia (Agia Galini, Rethymno), egentlig to ubebodde øyer, og hvor i henhold til gresk mytologi guden Apollon og gudinnen Artemis ble født. Spinalonga på motsatt side av stranden til Elounda (Agios Nikolaos, Lasithi), en tidligere festning bygget av republikken Venezia og en koloni for spedalske. Dionysadene, en øygruppe som er miljømessig beskyttet region sammen med Palmestrandskogen i Vai i kommunen Sitia, Lasithi.
Historie thumb|«Fjærprinsen», veggmaleri fra Knossos, ca. 1550 f.Kr.
Kreta har en lang historie med bosetning tilbake til 6000 f.Kr. Den minoiske kultur oppsto rundt 2000 f.Kr. og var den første sivilisasjon i Europa og den første som bygde palasser. Under den minoiske kultur ble Kreta en utviklet, lese- og skrivekyndig sivilisasjon. Den ble siden styrt av ulike greske enheter, Romerriket, Det bysantinske rike, det muslimske emiratet Kreta, republikken Venezia, og Det osmanske rike. Etter en kort periode med selvstyre (1897–1913) under en provinsregjering på Kreta, ble øya en del av kongeriket Hellas. Under den andre verdenskrig ble øya okkupert av Tyskland.
Forhistorisk tid Kretas historie går tilbake til 6000 f.Kr., forut oldtidens minoiske sivilisasjon med mer enn 4000 år. Den første menneskelige bosetning på Kreta er datert til for 130 000 år siden under den paleolittiske tidsalder, den første steinalderepoke. Strasser F. Thomas et al. (2010): «Stone Age Seafaring in the Mediterranean, Plakias Region for Lower Palaeolithic and Mesolithic Habitation of Crete» i: Hesperia, The Journal of the American School of Classical Studies at Athens, vol. 79, s. 145-190. Scribd.com. 15. desember 2010. Wilford, J.N. (15. februar 2010): «On Crete, New Evidence of Very Ancient Mariners», The New York Times<ref> Bowner, B. (8. januar 2010): «Hominids Went Out of Africa on Rafts», Wired</ref> De første innbyggerne kom antagelig østfra i Anatolia og krysset Egeerhavet i primitive farkoster.
Jordbruksteinalder med bosetninger datert til akeramisk (uten keramikk) neolittisk tid på 6000-tallet f.Kr. hadde krøtter, sauer, geiter, griser og hunder foruten også domestiserte korn og grønnsaker. Forhistoriske Knossos var området hvor disse betydelige neolittiske (og senere minoiske) stedene blomstret. Hogan, C. Michael (2007): Knossos fieldnotes, The Modern Antiquarian Andre neolittiske bosetninger var i Kefala, Magasa, og Trapeza. I sen neolittisk tid er det en spredning av bosteder, noe som peker til en befolkningsøkning. I samme epoke ble eselet og kanin innført på øya. Det ble drevet jakt på hjort og kri-kri, sistnevnte en villgeit (som i dag finnes kun på Kreta) som har bevart trekk fra tidlig temming. Hester, dåhjort og piggsvin er derimot kun bevitnet fra minoisk tid og framover.
Minoisk tid
thumb|Fragment av dansende kvinne, Knossos, 1600–1450 f.Kr.
På Kreta oppsto Europas første avanserte sivilisasjon, den minoiske sivilisasjon (ca. 2700–1420 f.Kr.). Denne sivilisasjonen benyttet et ikke dechiffrert skriftspråk som er kjent som Linear A, brukt til å skrive på etokretiske (minoiske) språk. Etokretisk er det språk som gikk forut det greske. Linear A, som avløste et tidligere skriftspråk, ble utviklet i sørlige Kreta under andre palassperiode, og ble deretter benyttet over hele øya. Det var preget av rette, lineære streker (derav navnet), og benyttet hovedsakelig for nedtegne regnskap og lagerbeholdninger på leirplater, tidvis også for religiøse objekter, men tilsynelatende ikke for litterære tekster.Price, Simon; Thonemann, Peter (2010): The Birth of Classical Europe, Penguin, s. 28
Kulturens fremste sted var Knossos som ligger 5 km fra nordkysten, sørøst for dagens Iraklio hvor det bygget en rekke etterfølgende palasser (etter ødeleggelser grunnet jordskjelv) som var hovedsenter for en rekke rituelle aktiviteter som omfattet både menn og kvinner, inkludert å hoppe over okser. Ti eller flere palasser dannet sentre andre steder på Kreta rundt midten av andre millennium f.Kr. som utgjorde et nettverk som dekket det meste av øya. De hadde felles type jordbruk og lignende funksjoner, og selv de andre var mindre komplekser enn Knossos, synes de å ha vært mer eller mindre likestilte.Price, Simon; Thonemann, Peter (2010): The Birth of Classical Europe, Penguin, s. 21 Den minoiske kultur var en avansert palasskultur som konstruerte innlagt vann og kloakk. Det var monumentale bygninger med administrative funksjoner, bygget med flere etasjer, med indre og ytre trapper, massive søyler, lagre og arkiver.
Minoene spredte seg til andre øyer enn Kreta, og er bevitnet på Kea, Kythira, Milos, Rhodos, og fremfor alt på Thera (Santorini). De var dyktige smeder og seilte til Spania etter tinn, og drev handel med oldtidens Egypt hvor de handlet gull og elfenbein, solgte vin, oliven og luksusgjenstander.Flere forf. (1974): Menneskets historie. De sidste to millioner år, København, ISBN 87-7411-049-7, s. 89 Tidlig historie er fylt med legender som de om kong Minos (som ga navn til folket og kulturen), Thesevs og Minotauros, formidlet muntlig av poeter.
Det vulkanske utbruddet på Thera i tiden rundt 1627 og 1600 f.Kr. ødela eller bidro til å ødelegge den minoiske kulturen, og den ebbet ut i tiden rundt 1400-tallet f.Kr. En årsak var antagelig at det Kretas krigsflåte ble ødelagt. Viktige steder som Knossos ble ødelagt av brann. Mykenske grekere innvandret det greske fastlandet fra rundt 1420 f.Kr. og overtok palassene, og gjenoppbygget deler av dem, men ble selv beseiret av påfølgende invasjon av doriske grekere fra fastlandet. De eldste eksemplene på skrift på gresk språk, identifisert av Michael Ventris, er arkivet med Linear B fra Knossos, datert til rundt 1425–1375 f.Kr.Shelmerdine, Cynthia: «Where Do We Go From Here? And How Can the Linear B Tablets Help Us Get There?» (PDF), Université de Liège
Klassisk og romersk tid