Fattigdomspornografi, eller fattigdomsporno, har blitt definert som «medieinnhold i form av tekst, fotografier eller film som utnytter fattiges livssituasjon for å vekke medfølelse og dermed selge aviser, øke veldedige donasjoner eller skape støtte for en bestemt sak». Med «porno» antydes det at publikums interesse for temaet bunner i et ønske om å tilfredsstille primitive instinkter.
Begrepet brukes også som kritikk av filmer som objektiviserer mennesker som lever i fattigdom, for å underholde et privilegert publikum.
Opprinnelse 1980-årene er blitt omtalt som «innsamlingsaksjonenes gullalder». Aksjonene brukte sterke bilder, blant annet av underernærte barn med fluer i øynene. Slike virkemidler ble raskt utbredt, og flere store aksjoner ble arrangert, deriblant Live Aid. Selv om aksjonene samlet inn store summer til veldedige formål mente kritikere at de ga et forenklet bilde av langvarig fattigdom. Mediene fikk også kritikk for måten de fremstilte fattige barn på.
Denne formen for sensasjonspreget formidling ble senere kjent som «fattigdomspornografi». Et tidlig eksempel på bruk av begrepet finnes i en anmeldelse av filmen Angela's Ashes (1999), publisert i det elektroniske nyhetsbrevet Need to Know i januar 2000.
I veldedighet Hjelpeorganisasjoner har ofte brukt sterke bilder av barn, fattigdom og hungersnød for å vekke medfølelse og få folk til å gi penger. Slike virkemidler er omstridte. Tilhengere mener de skaper oppmerksomhet om fattigdom og bidrar til økte donasjoner. Kritikere mener fremstillingene utnytter menneskene som avbildes, og gir inntrykk av at samfunnene deres er hjelpeløse og helt avhengige av vestlig bistand. De kritiseres også for å spille på publikums kikkertrang.
Et sentralt spørsmål i debatten er om ønsket om å vekke medfølelse kan rettferdiggjøre bruk av stereotypier og sensasjonspregede fremstillinger. Den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie har sagt: «Problemet med stereotypier er ikke at de er usanne, men at de er ufullstendige. De gjør én historie til den eneste historien.»
I innsamlingsaksjoner forsøker hjelpeorganisasjoner gjerne å intervjue dem de ønsker å hjelpe, for å gjøre situasjonen deres kjent. Dette kan utlevere mennesker som ikke ønsker å dele vonde opplevelser offentlig, og forsterke skammen ved å være i en vanskelig livssituasjon.
I media I mediene brukes sterke bilder av nød og lidelse for å vekke følelser hos publikum. Mange som lever i ekstrem fattigdom, opplever slik offentlig eksponering gjennom bilder og intervjuer som en uakseptabel krenkelse av privatlivet. Den kan også føre til at de utsettes for hets og vold.
Når ett bilde brukes til å fremstille et helt land som fattig, kan publikum få inntrykk av at alle i landet lever under de samme forholdene.
Antropologen Alli Heller stiller spørsmål ved behovet for å fremheve de mest ekstreme tilfellene når hverdagen allerede er vanskelig nok.
I politikken I vestlig politisk debatt brukes begrepet på både venstre- og høyresiden. Venstresiden bruker det om bevisst misvisende fremstillinger som gjør fattige til ofre, mens høyresiden bruker det i kritikken av velferdsstaten.
I populærkulturen miniatyr| Dharavi-slummen i Mumbai, India, ble omtalt i filmen Slumdog Millionaire (2008). Fattigdomspornografi er utbredt i populærkulturen, særlig i film og TV.
Reality-TV Et eksempel er det britiske TV-programmet The Hardest Grafter, der 25 av landets «fattigste arbeidere» skulle konkurrere om pund ved å utføre ulike oppgaver. Allerede før premieren ble det startet underskriftskampanjer mot programmet. Kritikerne mente det utnyttet deltakernes fattigdom for å tiltrekke seere og tjene penger, og at det var diskriminerende å bare la fattige delta.
BBC Two svarte at programmet skulle være et seriøst sosialt eksperiment som viste hvor hardt lavtlønte arbeider, og undersøkte hvorfor produktiviteten i Storbritannia er lav. En talsperson for produksjonsselskapet Twenty Twenty uttalte at programmet skulle utfordre og avkrefte myter om lavtlønte og arbeidsledige.
En realityprodusent har forsvart slike programmer med at de viser hvordan familier håndterer motgang gjennom verdier, kjærlighet og kommunikasjon. Han sier at han heller vil lage slike programmer enn serier som Jersey Shore, der en gruppe mennesker som ikke kjenner hverandre fra før fester sammen gjennom seks sesonger.
Se også
Godhetsposering Sosialpornografi
Referanser
Kategori:Utviklingshjelp Kategori:Fattigdom Kategori:Nedsettende ord og uttrykk Kategori:Nyord Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser