Riksoperaen i Narvik betegner opera- og ballettvirksomheten i Narvik knyttet til Det Norske Operaselskap og senere Den Norske Operas turnévirksomhet. Narvik var fra 1950-årene et av de viktigste turnéstedene i Nord-Norge, og byen ble av Den Norske Opera omtalt som «operabyen i nord».
Virksomheten bygget på den såkalte riksoperamodellen, der Den Norske Opera hadde det kunstneriske ansvaret, mens lokale aktører bidro med orkester, kor, dansere, scene, teknisk apparat og økonomiske garantier. I Narvik var særlig Narvik Byorkester, Narvik Operakor, Narvik Guttekor, Henry Haagensens ballettskole og Kirsten Lians Ballettskole sentrale samarbeidspartnere.
Bakgrunn I forbindelse med Narviks 50-årsjubileum i 1951 ble samarbeidet med operamiljøet i Oslo etablert. Sangeren Gerhard Lech-Hanssen fra Narvik fungerte som bindeledd mellom byen og det daværende Norsk Operaselskap. Dette la grunnlaget for større operaproduksjoner i landsdelen.
Samarbeidet vakte nasjonal oppsikt, der profesjonelle solister fra Oslo – blant dem brødrene Gunnar og Jonas Brunvoll – samarbeidet med lokale krefter, med Narvik Orkesterforening som operaorkester. Ifølge Hanna Flygel var det Narvik Korforening som utgjorde operakoret i Narvik ved Norsk Operaselskaps første besøk i 1951. Koret deltok både som ensemble og i sceniske roller. «I 1951 var det Narvik Korforening som utgjorde operakoret i Narvik.»
Norsk Operaselskap og Narvik Før etableringen av Riksoperaen var Norsk Operaselskap en sentral aktør i formidlingen av opera i Nord-Norge. Særlig i Narvik hadde selskapet en sterk og kontinuerlig tilstedeværelse. Ifølge Jonas Brunvoll hadde selskapet besøkt byen hvert år siden oppstarten, enkelte år opptil to ganger, og med flere oppsetninger enn i noen annen by utenfor Oslo.Fremover, 25. mars 1958.
Brunvoll fremhevet også det tette samarbeidet med lokale krefter som en avgjørende forutsetning for virksomheten, og viste til «det gode samarbeide med orkesterforeningen og operakoret».Fremover, 25. mars 1958.
Riksoperamodellen i Narvik Etter etableringen av Den Norske Opera i 1958 ble turnévirksomheten videreført under betegnelsen «Operaen på turné», senere Riksoperaen. Narvik inngikk i denne virksomheten gjennom en samarbeidsmodell der profesjonelle solister, dirigenter og regissører fra Den Norske Opera arbeidet sammen med lokale musikere, sangere og dansere.
Denne kombinasjonen av profesjonelle utøvere og dyktige amatører ble ledet av markante dirigenter som Istvan Pajor, som i mange år pendlet mellom Oslo og Narvik for å drille orkesteret og koret før forestillingene.
Produksjonene bidro til å utvikle både orkester-, kor- og ballettmiljøene i byen. Narvik Byorkester og Narvik Operakor utgjorde ofte den musikalske grunnstammen, mens byens ballettskoler bidro scenisk i flere produksjoner.
Folkets Hus som operascene Folkets Hus var i flere tiår den viktigste scenen for opera- og operetteproduksjoner i Narvik. Teatersalen ble brukt til en rekke større oppsetninger i samarbeid med Den Norske Opera og lokale aktører.
Mot slutten av 1900-tallet endret forutsetningene seg. Riksoperaens produksjoner ble etter hvert teknisk mer omfattende, med større krav til scenedybde, rigg, scenografi og teknisk infrastruktur. Allerede på 1980-tallet ble det påpekt at flere spillesteder i distriktene hadde scener som var for små eller utilstrekkelig utstyrt for fullskala oppsetninger.Fremover, 20. januar 1982.
Narvik ble etter hvert klassifisert som et spillested med begrensede sceneforhold, noe som innebar at byen i større grad fikk tilpassede produksjoner fremfor de største oppsetningene.Fremover, 20. januar 1982.
Gjenopptakelse av samarbeidet i 1997 I 1997 ble samarbeidet mellom Riksoperaen og Narvik gjenopptatt etter en periode med redusert aktivitet. I forbindelse med oppsetningen av operetten Csárdásfyrstinnen fremhevet Den Norske Operas turnésjef Frode Birkeland Narvik som en sentral operaby i Nord-Norge og uttalte at han «kjenner Narvik som operabyen».Fremover, 27. februar 1997.
Produksjonen ble gjennomført etter den etablerte riksoperamodellen. Solister ble hentet fra Den Norske Opera, mens orkester, kor, dansere og øvrige medvirkende i hovedsak ble rekruttert lokalt. Det ble samtidig understreket at slike oppsetninger forutsatte tilstrekkelige lokale ressurser, blant annet et orkester som kunne utvides til om lag 40 musikere.Fremover, 27. februar 1997.
Ordfører Odd G. Andreassen omtalte samarbeidet som en gjenoppliving av tidligere tiders virksomhet, og uttalte at det «låter som i gamle dager».Fremover, 17. oktober 1997.
Nedgang og bortfall Fra slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble Riksoperaens turnévirksomhet gradvis redusert. Økte produksjonskrav, endrede økonomiske rammer og prioriteringer knyttet til Den Norske Operas virksomhet i Oslo førte til færre turneer. I Narvik ble dette særlig knyttet til scenekapasitet, lokal organisering og økonomi.
I 1995 ble det omtalt at Narvik i en periode falt utenfor det nasjonale operasamarbeidet, blant annet på grunn av manglende lokal oppfølging. Den Norske Opera signaliserte samtidig vilje til å vende tilbake, men understreket at dette forutsatte at «kunstneriske, økonomiske og administrative ressurser foreligger lokalt», og at byen kunne motta en «egnet oppsetning».Fremover, 11. oktober 1995.
På begynnelsen av 2000-tallet ble tekniske krav og scenekapasitet stadig viktigere. Den Norske Opera opererte med en inndeling av spillesteder etter størrelse og tekniske forutsetninger, og Narvik ble klassifisert blant de mindre scenene.Fremover, 31. oktober 2001.
Lokale kulturaktører arbeidet derfor for å styrke infrastrukturen og sikre fortsatt operavirksomhet, blant annet gjennom planer om utvidelse av scenen i Teatersalen i Folkets Hus.Fremover, 31. oktober 2001.
Ettervirkninger Etter åpningen av operaen i Bjørvika i 2008 ble den tidligere riksoperavirksomheten i stor grad avviklet. I Narvik ble bortfallet oppfattet som en vesentlig endring i det lokale musikklivet.
Kulturhussjef Bjørnar Mikkelborg uttrykte i 2009 bekymring for utviklingen og uttalte at «de siste årene har det blitt stadig vanskeligere å nå gjennom med ønsket om å få besøk».
Representanter for Narvik Byorkester uttalte i 2018 at «i dag har vi ikke lenger besøk av riksoperaen». Uttalelsen ble knyttet til en bredere utvikling der redusert operavirksomhet også fikk betydning for rekruttering og aktivitet i det lokale orkestermiljøet.
Produksjoner Tabellen viser et utvalg større opera- og operetteoppsetninger i Narvik der Den Norske Opera – tidligere Norsk Operaselskap – medvirket i samarbeid med lokale krefter.
År Verk Komponist Medvirkende (utvalg) 1951 Don Pasquale Gaetano Donizetti Norsk Operaselskap 1952 Smilets land Franz Lehár Norsk Operaselskap 1953 Cavalleria rusticana Pietro Mascagni Norsk Operaselskap 1954 Faust Charles Gounod Norsk Operaselskap, Narvik Orkesterforening, Istvan Pajor, elever av Henry Haagensen 1955 Madama Butterfly Giacomo Puccini Norsk Operaselskap 1956 La Bohème Giacomo Puccini Norsk Operaselskap, Narvik Guttekor 1958 Bortførelsen fra Sevilla Gioachino Rossini Norsk Operaselskap 1960 Jegerbruden Carl Maria von Weber Den Norske Opera 1961 Tosca Giacomo Puccini Den Norske Opera, Narvik Guttekor 1964 Barberen fra Sevilla Gioachino Rossini Den Norske Opera 1966 Madama Butterfly Giacomo Puccini Den Norske Opera 1967 La Traviata Giuseppe Verdi Den Norske Opera 1968 Elskovsdrikken Gaetano Donizetti Den Norske Opera 1969 Rigoletto Giuseppe Verdi Den Norske Opera 1970 La Bohème Giacomo Puccini Den Norske Opera, Narvik Guttekor 1976 Den glade enke Franz Lehár Den Norske Opera, elever av Henry Haagensen 1979 Flaggermusen Johann Strauss d.y. Den Norske Opera 1985 La Traviata Giuseppe Verdi Den Norske Opera, Narvik Byorkester, Narvik Operakor, Kirsten Lians Ballettskole 1986 Orfeus og Eurydike Christoph Willibald Gluck Den Norske Opera, Narvik Byorkester, Narvik Operakor 1989 Den glade enke Franz Lehár Den Norske Opera, Narvik Byorkester/LINN, Narvik Operakor, Kirsten Lians Ballett 1991 Dido og Aeneas Henry Purcell Ronald Rørvik, Operakomiteen i Narvik, Kirsten Lians Ballett 1994 Nord-Norge danser – Den Norske Opera/Nasjonalballetten, Narvik Byorkester 1996 Dido og Aeneas Henry Purcell DNO-solister, Narvik musikkskole, Kirsten Lians Ballett 1997 Csárdásfyrstinnen Emmerich Kálmán Den Norske Opera, Narvik Byorkester/LINN, Narvik Operaselskap, Kirsten Lians Ballett 1999 Barberen i Sevilla Gioachino Rossini Den Norske Opera, Narvik Byorkester, Narvik Operakor 2002 Freds- og forsoningskonsert – Den Norske Opera, gave til Narvik ved byens 100-årsjubileum
Se også Riksoperaen i Nord-Norge Narvik Byorkester Narvik Operakor Kirsten Lians Ballettskole Folkets Hus Narvik Den Norske Opera & Ballett
Referanser
Kategori:Opera i Norge Kategori:Kultur i Narvik Kategori:Narviks historie Kategori:Den Norske Opera & Ballett ```