Gjertrud Berge (1896–1973) var en norsk håndarbeidslærer. Hun ledet arbeidet med opprettelsen av de norske husflidsskolene etter andre verdenskrig og var rektor ved Voss husflidskule fra 1948 til 1963. For sin innsats for husflidsopplæringa ble hun i 1963 hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.

Biografi Berge ble født i Kviteseid, som datter av gårdbrukerne Halvard og Aasne. Hun var den yngste av ni søsken og vokste opp på gården Berge øvre i Morgedal. Hun var den eneste av søsknene som fikk mulighet til å ta høyere utdanning, hun var elev ved Telemark Folkehøgskule i Kviteseid og ble utdannet ved Statens Kvinnelige Industriskole og Søstrene Bengtsons vevskole i Oslo. Hun gjennomførte en rekke studiereiser i inn- og utland og særlig i Norden.

Virke Berge arbeidet som håndarbeidslærer ved ulike folkehøgskoler i Telemark før hun i 1928 ble ansatt ved Voss Folkehøgskule, der hun arbeidet i ti år. Som folkehøgskolelærer arbeidet hun for at de gamle norske håndarbeidsteknikkene igjen skulle komme i bruk. I 1938 ble hun, av Landbruksdepertementet, ansatt som Statens husflidsinspektør, en stilling hun hadde til 1948, kun avbrutt av krigen. Dette var en stilling opprettet med et ønske om å utvikle husflidsarbeidet og bedre opplæringstilbudet, fordi man i 1930-årene hadde erfart at husflid egnet seg godt som attåtnæring og var til stor nytte for de som hadde lite og måtte være selvhjulpne. Som husflidsinspektør hadde hun ansvaret for å reise rundt i Norge og inspisere opplæring, produksjon og omsetning av norske husflidsvarer.

Berge mente at husflidsarbeidet for kvinner måtte bygge på en grundig skolegang, og at det måtte være en sammenhengende utdanning med faglig tyngde og verdi. På 1930 og -40 tallet fantes det et tilbud om håndverksutdanning for menn, men opplæringa av kvinner lå langt etter. Da Landbruksdepartementet satte ned et utvalg, som skulle legge fram en plan for husflidsopplæringa, ble Berge var formann av utvalget, som bestod av Borghild Nordlid, Astrid Skare, Dagny Bjørnarå og Bolette Hagemann. Utvalget la fram sin innstilling i 1946, som konkluderte med at det burde opprettes selvstendige husflids- og håndarbeidsskoler i hvert fylke, med ett- eller toårig utdanningsløp.

Etter husflidskoleutvalgets innstilling i 1946 var det stor interesse for å sette i gang opplæring for kvinner på Voss. Det startet med et vevkurs i skoleåret 1946/47, der 12 av 59 søkere fikk plass, underlagt Norsk kunsthandverksskule på Gjernes. Husflidsskolen på Voss ble selvstendig det påfølgende skoleåret, med Berge som rektor fra 1948. Opplæringa var to-delt; en vevopplæring, med spinning, plantefarging og teori, og en opplæring for kjolesøm og linssøm, med tegning og rissing. I alt bidro Berge til å få i gang ni nye husflidsskoler etter andre verdenskrig. «Styrerinna på Voss Hudflidsskule, Gjertrud Berge er ei av dei som har vore med og brote opp låsi for dørene til mannen sine priviligerte rom. Ho har truleg aldri spurt om lov til å ha ei meining eller til å bera meiningi si fram i ein lyd. Heller ikkje har ho vore so tøyeleg eller bøyeleg at dette har hindra henne i å gå beinaste vegen fram til den døri ho meinte det var rett å riva hengjelåset for å setja på vid vegg.» Horda Tidend, 26. oktober 1954.I 1945 ble Berge med i det første styret for Norges Yrkeslærerlag. Berge var også til stor hjelp når det skulle publiseres husflidsbøker. Da Anny Haugen i 1946 ga ut boken Samisk båndvevnad fra Finnmark, takket hun Berge for hjelp med å få samlingen utgitt, det samme gjorde Astrid Sandvold og Dagrun Lange-Nielsen da de ga ut boken Hvitt og svart : nye mønster for broderi i 1948. I 1947 foreslo Berge å utgi et skrift om Telemarksbunadene, som resulterte i boka Telemarksbunader : nedervde kledeskikkar for menn og kvinner i 1955.

Da hun gikk av som rektor i 1963 ble det markert med en stor fest der blant annet byråsjefen i Kirke- og undervisningsdepartementet var tilstede. I gave fra Voss herad fikk hun et skinnbrev med tekst av Ingjald Bolstad; «Takk for særmerkt arbeid med å føra det beste i vår kulturarv – frå fortid – gjenom notid – inn i vår framtid». I 1963 ble hun hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull.

Bibliografi

1948: «Saumen» i Vestlandsk husflid gjennom 50 år 1895-1945, Vestlandske Husflidslag.

Referanser

Kategori:Norske skoleledere Kategori:Norske lærere Kategori:Husflid Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull Kategori:Personer fra Kviteseid kommune