Olaf Gudrødsson (død 1153) var konge av Mann og Sudrøyene. Etter seks års interregnum, overtok han makten fra sin far, Godred Crovan i 1102 eller 1103. Deretter regjerte i femti år, til han ble myrdet, antakelig i 1153. Hans sønn Gudrød Olafsson overtok da makten.
Andre navn Olaf er også kjent under navnene Olavus rex, Olavus filius Godredi, Olaf Bitling, Olav Gudrødsson, «Olav klining» i Heimskringla.
Bakgrunn og familie
Olaf Gudrødsson var sønn av Godred Crovan. Hans brødre var Lagman Gudbrødsson og Harald Gudbrødsson.
Broren Lagman Gudrødsson tok over kontrollen etter farens død, og ifølge Krøniken om kongene av Mann og Øyene ble Lagman som konge over øyene. Krøniken avslører videre at Lagman møtte motstand innenfra sin egen familie i form av et opprør fra broren Harald Gudrødsson.
Tilslutt seiret imidlertid Lagman over Harald, og det sies at Lagman fikk Harald blindet og gjeldet. Etterpå ser det ut til at Lagman har møtt ytterligere motstand i form av en fraksjon som støttet hans yngste bror, Olaf Gudrødsson. Tilsynelatende ute av stand til å styrte Lagman på egenhånd, vendte de seg til Muirchertach Ua Briain.
Magnus Berføtt overvintret på øyene og dro til Norge om sommeren. Han vendte tilbake til regionen nesten fire år senere, i 1102 eller 1103. Etter å ha reetablert seg på Mann, inngikk Magnus Berføtt en ekteskapelig allianse med Muirchertach, formalisert gjennom ekteskapet mellom Magnus' sønn, Sigurd Jorsalfare, og Muirchertachs datter, Bjadmynja. Det faktum at Magnus Berføtt hadde til hensikt å returnere til Norge, avslører at Muirchertach tjente mest på avtalen, selv om alliansen ser ut til å ha bundet kongene mot en felles fiende i regionen, Domnall Mac Lochlainn, konge av Cenél nEógain. Uheldigvis for Muirchertach og hans langsiktige ambisjoner på øyene, ble Magnus drept i Ulster i 1103, og Sigurd tok umiddelbart avstand fra bruden sin og returnerte til Norge.
Olaf blir vasallkonge Henrik I av England installerte Olaf som vasallkonge mellom 1112 og 1115, omtrent samtidig som Domnall mac Taidc flyttet fra øyene til Irland. Olaf tilbrakte ungdommen sin ved Henrik Is hoff, og Olafs senere religiøse grunnleggelser avslører at han var sterkt påvirket av sin engelske oppvekst. I andre kvartal av det ellevte århundre grunnla han Rushen Abbey. Han overvåket videre dannelsen av bispedømmet Man og Sudrøyene, hvis territoriale utstrekning ser ut til å avsløre grensene for hans rike, dette bispedømmet omfattet Man og både ytre og indre Hebridene.
Ekteskap Olaf skal ha hatt minst to koner, og ifølge P.A. Munch, giftet han seg etter 1103, først med Afreca, datter av Fergus av Galloway; og ca. 1125 med Ingebjørg Håkonsdatter, datter av Håkon Pålsson, jarl av Orknøyene. Alliansene ser ut til å avsløre at Olaf gikk fra en allianse med Orknøyene til en med Fergus av Galloway. Ikke lenge etter at han selv giftet seg med Affraic, giftet hans datter Ragnhild Olafsdatter seg med Somerled av Argyll (død 1164).
Etterkommere Olaf Gudrødssons sønn Gudrød Olafsson (1120–1187) var gift med Fingola, sønnedatter til den irske kongen Muirchertach; ekteskapet stadfestet av pavelig legat ca. 1177.
Forholdet til norske konger Etter en kort periode med irsk dominans, havnet Man i ytterligere konflikt. Magnus Berrføtt utnyttet denne konflikten, og han ledet to militære felttog gjennom øyene og den omkringliggende Irskesjøen rundt begynnelsen av 1100-tallet. Magnus Berrføtt dominerte disse øynene frem til han falt i Ulster 24. august 1103.
I 1152 reiste Olaf Gudrødssons sønn Gudrød til Norge for å hylle Inge Krokrygg. Og heretter ble det betalt tributt til den norske kongen, dog trolig bare en gang for hver gang det ble en ny konge i Norge. Omtrent på denne tiden ble bispedømmet Man og Sudrøyene innlemmet i det nylig opphøyde erkebispedømmet Nidaros, som også bidro til å styrke de norske forbindelsene med øyene. Før Gudrød Olafsson returnerte til øyene fra Norge, ble Olaf Gudrødsson drept i 1153 etter indre tronstrider. Gudrød Olafsson, tokk tilbake makten fra drapsmennene, da han returnerte til Man, styrket av norsk militærmakt.
Olafs etterkommere fortsatte i over ett århundre å regjere som vasallkonger på Man og Sudrøyene, underlagt den norske kongen.
Referanser
Kilder Chronica regvm Manniæ et insvlarvm : Munch, P. A. (Peter Andreas), 1810-1863 : Free Download, Borrow, and Streaming : Internet Archive
Kategori:Konger av Man