Gabriel-Emmanuel-Joseph Piguet (1887–1952) var en fransk katolsk biskop av Clermont-Ferrand. Han var under den andre verdenskrig en pétainist som blr involvert i katolsk motstand mot nazismen og ble fengslet og sendt i prestebrakkene i konsentrasjonsleiren Dachau i 1944. Det nye franske regimet under general DeGaulle tilregnet ham den tidlige støtte han gav Vichy-regimet; han var omdiskutert etter krigens avslutning.
Liv og virke Prest I 1912 ble pater Piguet utnevnt til kapellan ved katedralen i Autun (Saône-et-Loire). Under første verdenskrig ble den unge presten mobilisert som bårebærer. I september 1915 ble han skutt, og kulen satt fast i ryggraden hans til han døde. Denne skaden førte til at han ble dimittert fra militærtjenesten i 1917.
Han returnerte deretter til Autun og viet seg til Katolsk Aksjon blant unge mennesker, en vanlig oppgave for kapellaner på den tiden. Han ble senere utnevnt til generalvikar i Autun bispedømme og fortsatte å utvikle Katolsk Aksjon. Randanne et Roquejoffre 2000, s.18-19 Han initierte også gjenoppbyggingen av det presteseminaret i Autun, som var blitt rammet av det en av hans kolleger senere skulle kalle «steinsyke» (« la maladie de la pierre »).C'est le chanoine Henri Jausions, anført hos Randanne et Roquejoffre 2000, s.144
Biskop av Clermont-Ferrand Den 27. desember 1933 ble fader Gabriel Piguet utnevnt av pave Pius XI til biskop av Clermont-Ferrand. Den 27. februar 1934 ble han bispeviet av biskop Hyacinthe-Jean Chassagnon av Autun; medkonsekrerende var biskop Jean-Baptiste-Auguste Gonon av Moulins, og biskop Jean-Marcel Rodié av Ajaccio.
På den tid hadde en biskop som biskopen av Clermont direkte myndighet over ca 500 sekulærprester det samme antallet nonner som tilhørte kongregasjoner av biskoppelig rett, og som betjente en overveiende katolsk befolkning. Biskopen hadde også en plikt til å føre tilsyn med alt katolsk arbeid i sitt bispedømme. Ut fra de ulike beretningene som ble samlet inn på slutten av århundret av Randanne og Roquejoffre, ser det ut til at Gabriel Piguet følte seg veldig komfortabel i denne rollen: noen ganger oppfattet som spesielt populær, noen ganger som litt hovmodig og krevende en viss grad av respekt. Randanne et Roquejoffre 2000, s.144
I Clermont-Ferrand, som han hadde gjort i Autun, strebet Gabriel Piguet etter å utvikle Katolsk Aksjon, spesielt de unge kristne arbeiderne (JOC), og allierte seg med den katolske kirkes bevegelse for å vinne tilbake arbeiderklassen. I Clermont-Ferrand var arbeiderklassen særlig representert av de ansatte ved Michelin-fabrikkene. Ifølge kannik Jausions forsvarte Gabriel Piguet de unge kristne arbeiderne ved Michelin i 1936.Jfr f.eks. Randanne et Roquejoffre 2000, s.1, prestene Jausions og Cotte Krigsårene Da andre verdenskrig brøt ut den 3. september 1939, opptrådte Gabriel Piguet som en ivrig patriotisk biskop, og oppfordret først seminaristene til å gjøre sin plikt:
«[…] I dag har tjenesten til et forent Frankrike mot nazityranniet, nå alliert med bolsjevikisk barbari, kalt mange av dere til våpen. Nok en gang har saken for lov, frihet, fred og kristen sivilisasjon Frankrike og dets allierte som sin forkjemper.»:: Randanne et Roquejoffre 2000, s.12
I desember 1939, i juleferien, omtalte han tyskerne som «motoriserte ostrogoter i det 20. århundre».[John Sweets: Clermont à l'heure allemande, Plon, 1996, s.63}
Vichy-Frankrike Gabriel Piguet var medlem av Légion française des combattants, ledet av marskalk Philippe Pétain. Han deltok i deres minnemarkeringer iført bispesklær og stilte Clermont-katedralen til rådighet fra 1940. Han var den første franske biskopen som under andre verdenskrig mottok Pétain som leder av den nye franske regjering som den tyske okkupasjonsmakt lot styre i sørlige deler av Frankrike.
Hans rolle under okkupasjonen av Frankrike er imidlertid ikke så enkel som det. Han respekterte Pétain og kritiserte den franske motstandsbevegelsen.Rundbrief Nr. 46 - Bischof Gabriel Piguet, august 2002, lest 07-06-2025, Internationaler Karl-Leisner-Kreis Men den tyske hærs invasjon av Sør-Frankrike og den påfølgende intensivering av undertrykkelsen mot regimets motstandere, så vel som jakten på jøder, avslørte en annen virkelighet for ham..Piguet Gabriel, lest 2025-06-07, @yadvashem Han forble naturligvis involvert i den franske Légion des Veterans uten å signalisere noe brudd, og ble mer diskret etter å ha blitt advart av nuntius, titulærerkebiskop Valerio Valeri.Mgr Gabriel Piguet (1887-1952), chanoine d’honneur, lest 2025-06-07, www.chapitre-frejus-toulon.fr
Under andre verdenskrig hadde hundrevis av jødiske barn blitt gjemt i katolske institusjoner i den ikke-okkuperte sonen (Vichy-Frankrike), dit mange franske jødiske familier hadde søkt tilflukt i de første årene av okkupasjonen. Organisasjonen som ble etablert av visse bispedømmer for å håndtere dette, som for eksempel Toulouse, er ganske godt dokumentert.Michèle Cointet: Église sous Vichy, Éditions Perrin, 1998, s.261
Alle religiøse institusjoner i Massif Central var sterkt involvert, spesielt de i Clermont bispedømme. Piguets involvering i disse nettverkene, som muliggjorde bortgjemming av jødiske barn i institusjoner i hans bispedømme, er mangelfullt dokumentert. Kannik Jausions, som ble utnevnt til kansellist for bispedømmet i 1956, hevder at Piguet allerede i 1940 uoffisielt ba alle superiorer for religiøse ordener som drev skoler om å skjule jødiske barn.Martin Randanne, Marc-Alexis Roquejoffre: Monseigneur Piguet, un évêque discuté, 2000, ISBN 2-9515410-0-7 Det er uansett velkjent at hans direkte inngripen gjorde det mulig for tre jødiske familier – Mina og Henri Berkowitz, Léon Riveline og hans kone Esther Pertchuck, og brødrene Joseph og Maurice X – å bli gjemt i religiøse institusjoner i bispedømmet. Det var disse inngrepene som posthumt ga ham hederstittelen Rettferdige blant nasjonene fra Yad Vashem den 22. juni 2001, sammen med søster Marie-Angélique Murat, abbedisse ved Sainte-Marguerite klosteret i Clermont-Ferrand.Marie-Angélique Murat et Gabriel Piguet sur le site du Comité français pour Yad Vashem.
Arrestasjon, deportasjon til tyske konsentrasjonsleirer Biskop Gabriel Piguet ble arrestert av tysk politi inne i sin katedral den 28. mai 1944 mens han feiret pinsesøndagens pontifikalmesse, - for den forbrytelse å ha hjulpet en prest som var etterlyst av Gestapo. Fader Jean de Viry var mer eller mindre knyttet til motstandsbevegelsen - La Réstistance.Nouveau supplément au Dictionnaire du clergé du Diocèse de Genève-Annecy, Annecy, Acad. Salésienne, 1963, skriver: «Recherché par les Allemands comme membre du 2e Bureau de l'Armée ». Piguet hadde gitt ham en celebret, det vil si en autorisasjon til å feire messe i hans bispedømme, etter at Michelin-familien, der et av medlemmene, fru Jean Michelin, var ansvarlig for guidene i Auvergne, hadde intervenert til hans fordel.
Men fra 20. til 30. august 1944 ble han transportert med et deportasjonstog til Rothau stasjon i Alsace, og derfra ført til konsentrasjonsleiren Struthof-Natzweiler. Faktisk ble han behandlet relativt godt under reisen, i følge med prins François-Xavier av Bourbon-Parma. Det var ved ankomst til Rothau at biskopen brutalt ble kastet ut i lidelsens verden i konsentrasjonsleirene. Han var 57 år gammel. Han ble slått med geværkolber og kollapset av utmattelse under oppstigningen til leiren, hvor han måtte skifte ut biskopsoutanen og til de stripete uniformene. Han tilbrakte seks dager i Revier, leirens sykestue,Gabriel Piguet: Prison et Déportation, éditions Spes, 1947 hvor han møtte general Delestraint.
Den 9. september ankom Gabriel Piguet konsentrasjonsleiren Dachau utenfor München, hvor han fikk tildelt fangenummer 103 001. Etter et to ukers opphold på Revier (sykestuen= ble han sendt til det som var kjent som prestebrakkene.Martin Gilbert: The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; ; s.238», egentlig en gruppe på fire brakker som huset rundt 1500 prester fra hele Europa, men de fleste polakker eller tyskere. Han tilbrakte tre dager i blokk 28 med polakkene før han ble overført til blokk 26, med tyske prester, noe som ble ansett som en begustigelse for de franske prestene. Randanne et Roquejoffre 2000, s.173-181 Levekårene i blokk 26 var ikke like tøffe som i de andre brakkene, og absolutt ikke like tøffe som i resten av leiren. thumb|Der Bunker i Dachau, hvor særbehandlingsfanger ble plassert. Biskop Piguet kom etterhvert dit I Dachau forestod Piguet den 17. desember 1944 den hemmelige prestevielsen av prestestudenten Karl Leisner. Leisners kamerater i og utenfor leiren hadde klart å fullføre alle formalitetene og bedt om nødvendige autorisasjoner fra biskopen i hans hjembispedømme, von Galen, og fra biskopen i erkebispedømmet München, der Dachau-leiren lå, kardinal von Faulhaber. Bare en biskops tilstedeværelse inne i leiren var nødvendig for å gjennomføreordinasjonen. En slik liturgisk begivenhet kunne bare finne sted uten tyskernes viten. Gabriel Piguet ble til slutt overtalt til å utføre denne forbudte handlingen. Ordinasjonen av Karl Leisner var et øyeblikk med intense følelser for alle prestene som deltok i seremonien. Karl Leisner feiret sin første messe den 26. desember 1944. Fader Leisner døde kort tid etter frigjøringen av leiren,Paul Berben: Dachau: The Official History 1933-1945; Norfolk Press; London; 1975; ; s.154-5.Karl Leisner; German Resistance Memorial Centre, Index of Persons; lest 4. september 2013 og senere ble han saligkåret av pave Johannes Paul II i 1996.
Den 24. april 1945 ble fanger som fikk særbehandling transportert fra Dachau med buss til Innsbruck. De var faktisk gisler som ble tatt av SS, på Adolf Hitlers ordre. Der møtte Piguet Léon Blum og hans kone (som hadde blitt deportert til en underleir av Buchenwald). Den 27. april ble fangene lastet på busser for den siste etappen av reisen: et stort hotell ved bredden av Pragser Wildsee, Hotel Pragser Wildsee, i Sør-Tirol (Alto Adige), en tysktalende provins i Nord-Italia, 12,5 km sørvest for Villabassa (Niederdorf). Hotellet var da fortsatt okkupert av tre tyske Luftwaffe-generaler og deres stab. Noen få kilometer før ankomsten ble disse gislene endelig sluttet fri av Wehrmacht og overlevert til den amerikanske hær.
thumb|Plakett på jernbanestasjonen i Clermont-Ferrand, anbragt der i juli 2004.
Etter krigen Biskop Piguet returnerte til Clermont-Ferrand den 14. mai 1945, hvor han ble triumferende ønsket velkommen av befolkningen. Biskop Gabriel-Emmanuel-Joseph Piguet hadde overlevd fengslingen, men var fysisk svekket – han hadde gått ned 35 kg.
Kort tid etter, i oktober 1945, reiste Piguet til Roma for å møte pave Pius XII, kanskje i håp om å få vite at han ville blt kreert til kardinal. Men til tross for at han ble deportert, hadde det franske innenriksdepartementet satt ham på listen over biskoper som var kompromittert på grunn av deres tilknytning til Vichy-regimet. Likevel, etter en undersøkelse utført av den nye apostoliske nuntius i Frankrike, titulærerkebiskop Angelo Roncalli (den fremtidige pave Johannes XXIII), ble Piguet bekreftet i sitt bispesete i Clermont-Ferrand. Uansett var det erkebiskopen av Toulouse, Jules Saliège, som ble utnevnt til kardinal, sammen med Clemens August von Galen, biskop av Münster, som begge åpent hadde motarbeidet naziregimet, førstnevnte særlig ved å forsvare jødene, sistnevnte ved å offentlig kritisere T4-programmet.
Biskop Gabriel Piguet døde syv år etter frigjøringen.Martin Gilbert: The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; ; s.238
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403–1483) Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471 Pave Julius II (1443–1513) *1481 Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504 Pave Leo X (1475–1521) *1513 Pave Klemens VII (1478-1534) *1517 Kardinal Antonio Sanseverino (1477–1543) *1531. Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536