Karl Otto Thieme (født 25. mai 1902 i Leipzig i keiserdømmet Tyskland, død 26. juli 1963 i Basel i Sveits) var en tysk historiker, teolog og statsviter. Liv og virke Bakgrunn Karl Thieme ble født som sønn av teologen Karl Thieme sr. Broren hans var rettshistorikeren Hans Thieme. Fra 1912 gikk Karl Thieme på Königin-Carola-Gymnasium i Leipzig, og ble uteksaminert i 1921.Johann Hauptmann: Alphabetisches Verzeichnis ehemaliger Carolaner, in: Fünfundzwanzig Jahrfeier des Königin Carola Gymnasiums in Leipzig 1927, Leipzig 1927, s.34. Han studerte deretter filosofi, historie og jus ved universitetene i Leipzig, Basel og Berlin frem til 1926. I 1924 tok han doktorgrad under Hans Driesch med en avhandling om Schopenhauers metafysikk i forhold til kantiansk transcendental filosofi.

Karriere i Tyskland Fra 1927 var Karl Thieme foreleser ved Deutsche Hochschule für Politik i Berlin.

Fra 1931 til 1933 var Thieme professor i historie og samfunnsfag ved Pedagogisk Akademi i Elbing. Etter nazistenes maktovertakelse ble han avskjediget fra sin stilling 1933 på grunn av sin motstand mot nasjonalsosialismen. Han skrev deretter for det mye leste magasinet Junge Front - Wochenzeitung ins deutsche Jungvolk,Fundstelle im Stadtarchiv Saarbrücken, lest 23. september 2024. en ukentlig publikasjon for katolsk og protestantisk ungdom, som tok opp andre emner enn Hitlerjugend-pressen. Opplaget til Junge Front hadde økt fra 30.000 til 330.000 eksemplarer da det ble forbudt i januar 1936.Lawrence D. Walker: Rezension des Buches Die Wochenzeitung Junge Front/Michael. Eine Studie zum katholischen Selbstverständnis und zum Verhalten der jungen Kirche gegenüber dem Nationalsozialismus von Klaus Gotto. I: The Catholic Historical Review, Jg. 59 (1973), No. 1, s.128–129, her s.128.

Professor Karl Otto Thieme var en av de førende i et initiativ i oktober 1933, som søkte samarbeid med den katolske kirke. Den 31. oktober 1933 henvendte en relativt stor gruppe på 400 lutherske pastorer og teologer seg til kardinal Faulhaber for hans overbringelse av et brev til pave Pius XI. Brevet ble i april 1934 kjent gjennom pressen utenfor Tyskland - i «Basler Nachrichten» av 11. april 1934Tidsskriftet St Olav, 3. mai 1934, nr.18, 1934 og i «Wiener Zeitung». I tidsskriftet St Olav ble det gjengitt i norsk oversettelse den 26. april 1934.Tidsskriftet St Olav, 26. april 1934, nr.17, 1934 Utdrag: «Viljen til å lyde vår Herre Jesu Kristi bud driver oss til dig, hellige Fader, fordi vi ikke lenger evner å tro, at disse bud uavkortet vil bli fulgt i de menigheter, som hører under Den tyske evangeliske kirkes nye biskop og heller ikke kan bli fulgt, som denne kirke formes nu. Den ubetingede sammenknytning av denne kirke og det nuværende statsstyre i Tyskland, som selv følgelig også vi erklærer vår troskap imot som det sømmer sig for kristne — og den næsten nu lovfestede utelukkelse av våre kristne medbrødre av jødisk her komst fra alle kirkelige embeder er oss et tegn på, at denne nye kirke på avgjørende punkter står i motsetningsforhold til vår Herre Jesu Kristi lære som den møter oss i det nye Testamente og som den uforfalskede Lutherdom dog hittil har trådt i skranken for, idet Herren ikke alene sa: «Gi keiseren hvad keiserens er!» men også: «gi Gud. hvad Guds er!» — og elsket sitt jødiske folk, selv om det ikke hadde omvendt sig til hans lære, med den samme glødende kjærlighet, som vi elsker vårt folk med.Som mennesker, der vil høre Hans ord, har vi måttet erkjenne, at tross det at der både fra enkeltmann og fra korporasjoner innenfor den tyske evangeliske kirke er reist motstand mot dette livssyn, finnes der allikevel nu i denne kirke ingen instans, som med bistand av den Helligånd har kunnet avverge forfallet.Kun det Apostoliske Hyrde- og Læreembede har vært istand til dette — ... Der fremgår det at han og hans krets ikke kan akseptere den nye tyske protestantismes ensretting med statens ideoloigiske føringer og overtagelse av nasjonalsosialismens holdning til jødene, og mener at kun det pavelige hyrde- og læreembede har vært istand til dette. Så følger det en forespørsel om det ikke er mulig at tilbakekomsten kan bli lettet slik for våre brødre, at overalt, hvor en hel menighet ønsker å vende hjem sammen med sin sogneprest, denne da kan fortsette som vigslet prest i den katolske Kirke og som religionslærer.

Karl Thieme konverterte i etterkant av dette fra protestantismen til katolisismen i 1934. Hans personlige vei skyldtes tildels dyp misnøye med utviklingen i eget trossamfunn - ikke minst under riksbiskop Ludwig Müller, som førte til mer inngående studium av og tilslutning til den katolske tro.

Eksil i Sveits I 1935 ble han tvunget til å emigrere til Sveits. Sammen med Waldemar Gurian forfattet han et memorandum i 1937 med tittelen Kristi kirke og det jødiske spørsmål. Memorandumet oppfordret alle kristne, men spesielt paven og den romerske kurie, til å ta et offentlig standpunkt mot samtidens antisemittisme og jødeforfølgelsen i Tyskland.Elias H. Füllenbach: Die Kirche Christi und die Judenfrage (1937). I: Handbuch des Antisemitismus. Judenfeindschaft in Geschichte und Gegenwart, Bd. 6: Publikationen, hrsg. von Wolfgang Benz, Berlin / Boston 2013, s.400–403. Fra 1943 var Thieme borger i Läufelfingen i kantonen Basel-Landschaft i Sveits.

Etterkrigstiden Fra 1947 underviste Thieme som gjesteprofessor og fra 1953 som professor i europeisk historie, filosofi og tyskstudier ved Institutt for fremmedspråk og tolking ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz i Germersheim. Han var medredaktør av Freiburger Rundbrief fra 1948.Elias H. Füllenbach: "Freunde des alten und des neuen Gottesvolkes"". Theologische Annäherungen an das Judentum nach 1945, i: Rottenburger Jahrbuch für Kirchengeschichte 32 (2013), s.235–252. Sammen med Ernst Ludwig Ehrlich formet han den kristen-jødiske forståelsen i disse årene. Han opprettholdt internasjonale kontakter med jødiske skikkelser og kristen-jødiske samfunn og var rådgiver i religiøse saker for det tyske koordineringsråd for selskaper for kristen-jødisk samarbeid. Thieme jobbet som professor i Mainz fra 1953. Fra 1954 til 1963 var han direktør for Institutt for fremmedspråk og tolking, og deretter nestleder.

Et Karl Thieme-arkiv har eksistert ved Det jødiske nasjonal- og universitetsbibliotek i Jerusalem siden 1980.

Referanser

Kategori:Tyske historikere Kategori:Tyske statsvitere Kategori:Tyske filosofer Kategori:Tyske lutherske teologer Kategori:Tyske katolske teologer Kategori:Personer fra Leipzig