Luigi Maria Olivares S.D.B. (født 18. oktober 1873 i Corbetta i Lombardia i Italia, død 19. mai 1943 i Pordenone i Friuli-Venezia Giulia) var en italiensk salesianer og katolsk biskop. Liv og virke Prest Han kom fra en from familie,følte kallet i en alder av ti år og begynte på forberedelsene på et collegio drevet av salesianerne. Han ble presteviet for erkebispedømmet Milano i 1895. To av hans søsken velgte også det religiøse liv. Søsteren hans, Maria, ble canossa-nonne i Milano, og broren hans, Gioacchino, ble misjonær i Kina.
I åtte år var han viserektor ved Saronno-seminariet. Han fikk til slutt tillatelse fra sin biskop til å slutte seg til salesianerne. Han arbeidet først i menigheten Maria Liberatrice i Testaccio-distriktet i Roma og fikk et usedvanlig ry, spesielt som skriftefar. I sin tjeneste som skriftefar var spesielt flittig, samtidig som han var like aktiv i det lokale oratoriet og i å heve humøret i nabolaget, som var dypt gjennomsyret av antiklerikalisme og undergravd av sammenstøt med arbeiderbevegelser inspirert av sosialisme.
Biskop av Nepi og Sutri I 1916 utnevnte pave Benedikt XV Olivares til biskop av Nepi og Sutri (senere en del av bispedømmet Civita Castellana). Han ble bispeviet den 29. oktober 1969 av kardinal Giovanni Cagliero S.D.B.; medkonsekrerende var erkebiskop Pasquale Morganti O.Ss.C.A. av Ravenna, og biskop Giovanni Battista Marenco S.D.B. av Massa Carrara.
I 1928 ble han også apostolisk administrator for det nærliggende bispedømmet Civita Castellana, i en periode der bispestolen hadde vært vakant i omtrent to år. I 1937 var han blant de første forkjemperne for søster Maria Francesca della Croce (Amalia Streitel), grunnlegger av ordenen av Søstrene av den aller helligste sorgfulle mor, og av den unge Galileo Nicolini. I disse årene sto han også nær Ettore Castelli, søsterens svoger, som ble utnevnt til biskop i 1935, og som han delte en positiv innstilling til å undervise unge mennesker med, en modell som fulgte Don Bosco og salesianerne.
Som biskop fortsatte Olivares å interessere seg for den religiøse formasjon av ungdommen i sitt bispedømme, og unnlot ikke å fremme Katolsk Aksjon og personlig gjennomføre veldedige handlinger til fordel for de fattige og arbeiderne. Han unnlot imidlertid ikke å reagere hardt mot det fascistiske regimet, slik som i tilfellet med brannstiftelse på den katolske klubb i Nepi i 1926.
Olivares døde den 19. mai 1943 i Pordenone mens han holdt en retrett. Hans levninger er i katedralen i Nepi. Pave Johannes Paul II erklærte Luigi Maria Olivares Guds tjener den 20. desember 2004.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577) Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532–1602) *bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724 Erkebiskop Enrico Enríquez (1701–1756) *1743 Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698–1774) *1749 Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724–1777) *1761 Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751–1816) *1785 Pave Pius VIII (1761-1830) *1816 Pave Pius IX (1792-1878) *1827 Kardinal Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst (1823–1896) *1857 Erkebiskop Salvatore Magnasco (1806–1892) *1868 Kardinal Gaetano Alimonda (1818–1991) *1877 Kardinal Giovanni Cagliero (1838–1926) *1884 Biskop Luigi Maria Olivares (1873-1943) *1969catholic-hierarchy.org oli, lest 20. oktober 2025
Referanser
Kategori:Italienske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Storbyområdet Milano