thumb|Inter gravissimas thumb|Innføringen av den gregorianske kalender (tavle på pave Gregor XIIIs grav i Peterskirken i Roma) oktober 1582mationtofrløsø12341516171819202122232425262728293031
Inter gravissimas av 24. februar 1582Inter Gravissimas Bill Spencers engelske oversettelse av Inter Gravissimas, 1999, revidert 2002, basert på Rodolphe Audettes transkripsjon av den latinske tekst. Her er også Rodolphe Audettes oversettelse til fransk.Inter Gravissimas preparert for ISO TC 154, engelsk, latin, fransk er den bullen ved hvilken pave Gregor XIII introduserte det som er kjent som den gregorianske kalender, oppkalt etter ham. Som alle pavelige buller, er denne omtalt i henhold til sin latinske incipit, som her er oversatt til: «Blant de viktigste (oppgaver tilliggende vårt hyrdeembede ...)».
Det vises til at Tridentinerkonsilet overlot blant annet reformen av breviaret til paven. I tillegg til allerede fullførte oppgaver, omfattet dette den årlige fastsettelse av påskedatoen og høytidene knyttet til påsken (askeonsdag til pinseoktav), med dato for påske beregnet på astronomisk grunnlag. Problemet For å beregne påsken må tre ting være kjent: den nøyaktige dato for begynnelsen av våren, bestemmelsen av vårens første fullmåne og til slutt bestemmelsen av den påfølgende søndag som påsken skal feires. Kirkemøtet i Nikea hadde fastsatt den liturgiske begynnelsen av våren – riktig på den tiden – til den 21. mars. Men på grunn av unøyaktigheten i den julianske kalender inntraff det astronomiske vårjevndøgn nå ti dager tidligere. Forberedelse Ansatser til kalenderreformer var allerede blitt gjort under forskjellige paver, men tidligere diskuterte tilnærminger hadde enten ikke klart å tilby varige løsninger, eller hadde vært uforenlige med den gamle kirkelige bruk. Prosedyren som nå var blitt utviklet av Aloysius Lilius (1520-1576) og som paven var blitt gjort oppmerksom på av hans bror Antonius, opererte med en ny syklus av epakter som tok det sanne solår i betraktning og som kunne være gyldig for alle tider. Paven sendte denne modellen til kristenhetens viktigste fyrster og til de store universitetene, som svarte istemmende. Pave Gregor ga eksperter fra forskjellige land i oppdrag å utarbeide den endelige versjon. De brukte Lilius' modell som grunnlag, og foretok bare små justeringer.
Anordning Bullen bestemte at ti dager (fra 5. til 14. oktober 1582) skulle utelates, og at dagen etter 4. oktober skulle regnes som 15. oktober 1582. På denne og de påfølgende dagene skulle det feires flere helgenfestdager, men etter 17. oktober vil alt være tilbake ved det normale. Høytidene som skulle ha blitt feiret i løpet av de ti dagene, og som således dette ene året ble markert den 15. oktober, var: Festen for de hellige martyrene Dionysius, Rustikus og Eleutherius, som skulle blitt feiret den 9. oktober; den for den hellige pave og bekjenner Markus, som skulle ha vært den 7. oktober; og den til de hellige martyrene Sergius, Bacchus, Marcellus og Apuleius, som likeledes skulle ha vært feiret den 7. oktober.
Etter reformen skulle vårjevndøgn i 1583 igjen falle på den 21. mars.
For å holde kalenderen stabil, fastsatte bullen at det som før skulle være et skuddår hvert fjerde år, også i 1600, men da bare det siste av hvert av de fire påfølgende hundreårene (ikke i 1700, 1800 og 1900, men igjen i 2000, og så videre).
Fra 1583 og utover skulle den faktiske bestemmelsen av datoen for påsken ikke lenger være basert på gyldentallet, men på den nylig innførte syklus av epakter basert på gyldentall. Siden rekkefølgen av ukedager ble opprettholdt, falt 15. oktober etter torsdag 4. oktober på en fredag, ikke en mandag. Dette betydde at søndagsbokstaven endret seg fra G til C.
Trykk Den nye kalenderen skulle trykkes og utgis i Roma sammen med den tilpassede martyrologi, og skulle tre i kraft den 15. oktober 1582. For å sikre riktigheten av forordningens tekst ble Antonius Lilius (ikke nevnt i teksten) i utgangspunktet gitt et trykkeprivilegium underlagt de vanlige sanksjoner. Utenlandske trykkerier skulle søke om pavelig lisens. Men siden Lilius ikke kunne tilfredsstille kravet, ble hans eksklusive rett til utnyttelse i Kirkestaten trukket tilbake.Artikkel i Catholic Encyclopedia.
Utbredelse Bullen forpliktet, under trussel om de vanlige straffer, alle kirkelige embedsbærere og alle kristne til å bruke den nye kalender fra og med de ti dagene som skulle utelates. Keiser Rudolf II, de andre kongene, fyrstene og byene ble bedt om og gitt i oppdrag å innføre kalenderen blant sine undersåtter for å opprettholde kristen enhet. Detaljerte bestemmelser Frister for månedlige eller årlige utbetalinger som ville bli berørt av opphevelsen av de ti dagene, burde i tilfelle rettstvist kunne forlenges med ti dager. Introduksjon Den gregorianske kalender ble innført umiddelbart i de katolske land, men bare gradvis i protestantiske og ortodokse land. Referanser
Kategori:Pavelige buller