miniatyr| Piktogram over generelt akseptable laster som skal løftes manuelt i ulike høyder fra stående utgangsstilling miniatyr| Piktogram over generelt akseptable kroppsholdninger ved manuelt skyv og trekk av gods miniatyr| Piktogram over generelt akseptable laster ved manuell håndtering mens man sitter
Manuell håndtering av gods eller manuell materialhåndtering er bruk av menneskekroppen til å løfte, bære, senke eller overføre last, inkludert stabling, skyving, trekking, og vridning. Det kan karakteriseres som tungt arbeid dersom en arbeidsoperasjon eller flere arbeidsoperasjoner til sammen og over tid kan gi for høy totalbelastning slik at muskel- og skjelettsystemet overbelastes. Mennesker kan bli utsatt for manuelle løft på arbeidsplassen, i hjemmet eller under rekreasjon. For å beskytte seg mot skader er det en fordel å ha forstårlse for generell kroppsmekanikk.
Farer og skader høyre|miniatyr| Henting av vare lagret over hodehøyde, demonstrert med og uten stige
Manuell håndtering av materialer skjer på alle arbeidsplasser fra kontorer til industri og produksjonsanlegg. Ofte innebærer manuell håndtering oppgaver som løfting, klatring, dytting, trekking og vridning, som alle utgjør en risiko for ryggskader og belastning på andre skjelettsystemer som ofte kan føre til muskel- og skjelettlidelser. Muskel- og skjelettlidelser involverer ofte muskelbrister og forstuinger i korsrygg, skuldre og øvre lemmer. Ifølge en studie fra Arbeidsdepartementet i USA publisert i 1990 utgjorde ryggskader omtrent 20% av alle skader på arbeidsplassen, og utgjorde nesten 25% av kompensasjonsutbetalinger.
Ved å forstå de underliggende forholdene som kan forårsake skader får man et bedre utgangspunkt. Når en skade oppstår er det ofte et resultat av en av følgende underliggende tilstander: Ubehagelig holdning: Bøying eller vridning Repetetiv bevegelse: Oppgaven gjøres hyppig Kraftig anstrengelse: Bære eller løfte tungt Trykkpunkter: Belastningen påfører trykk kun på utvalgte områder på kroppen Statisk stilling: Holde seg i samme stilling i lengre perioder
Muskel- og skjelettlidelser fra manuell håndtering av materialer kan oppstå etter kun én aktivitet eller utvikle seg over tid. Noen av de vanligste skadene er: Forstuinger og strekk av muskler, leddbånd og sener Ryggskader Beinskader Nerveskader Vevsskader Akutt og kronisk smerte
I tillegg kan arbeideren bli utsatt for sårhet, blåmerker, kutt, punkteringer eller knusing. Det kan være hjelpsomt å tenke på helsen først, og at helsen er noe midlertidig som man må ta vare på.
Utsatte bransjer og yrker høyre|miniatyr| Mann som bærer sementposer på skulderen
Noen eksempler på bransjer som er mer utsatt for tungt arbeid er:
Byggeplasser Fabrikker Gårder Lagerarbeid Nødetater (brann, ambulanse, politi) Produksjonsanlegg Sykehus og sykehjem
Utstyr for å redusere skaderisiko høyre|miniatyr| Trappetralle, en type tralle med klatrehjul (tre på hver side) miniatyr| Typisk manuell jekketralle, her med senket løfteplattform høyre|miniatyr| Trinser kan brukes til giring for å redusere belastningen høyre|miniatyr| Profesjonelle flyttefolk som bruker bæresele for å flytte et piano
Det finnes mange typer utstyr og hjelpemidler for å eliminere eller redusere eksponering for manuell materialhåndtering.
Kraner Løftekraner kan drastisk redusere eksponeringen for løfting og flytting av tunge gjenstander, og kan hjelpe med å snu og orientere en gjenstand.
Håndtak og grep Ved løfting av tunge materialer er grepet viktig. Ved å bruke gode håndtak kan grepet endre løftestillingen drastisk, og kan redusere trykkpunkter mens man løfter.
Gaffeltruck Gaffeltrucker er brukes mye i lagerarbeid for å flytte tunge gjenstander. Den kan løfte betydelig tyngre gjenstander sammenlignet med mennesker, og kan effektivt flytte dem til et nytt sted. Gaflene kan også brukes for å løfte lasten til en spesifikk høyde slik at ansatte kan utføre siste rest av arbeidet fra en mer nøytral utgangsstilling.
Pallejekker Jekketraller er er nyttig for å flytte tunge gjenstander. De kan være elektrisk drevne eller manuelle. Det er viktig å være kjent med massen til det som skal flyttes. Dersom massen overstiger det en person lett kan skyve eller dra bør man vurdere alternativer som gaffeltruck eller elektrisk jekketralle.
Justerbare arbeidsstasjoner Arbeidsstasjonens høyde (avstand mellom gulv, stol og bord) er viktig for å følge ergonomiske prinsipper slik at den enkelte personen får god holdning. En riktig justert arbeidsstasjon kan hindre at man utsetter seg for en vanskelig holdning og for eksempel bøyer seg forkjært.
Reduksjon av skaderisiko Tryggeste fremgangsmåte er å eliminere all manuell håndtering av materialer ved å bruke toppen av tiltakshierarkiet. Imidlertid vil det være tilfeller hvor eliminering ikke er et alternativ. Da kan man benytte substitusjon, tekniske barrierer, administrative barrierer eller personlig verneutstyr. Nedenfor er noen måter å redusere risikoen for skade dersom manuell materialhåndtering skal gjennomføres.
Tøy og bøy Oppvarming kan redusere risikoen for arbeidsskader. Det øker hjerterytmen, og hjelper blodstrømmen med å frakte næringsstoffer og oksygen når ut til muskelgruppene. Det kan også mobilisere og aktivere muskelgrupper slik at man løfter bedre.
Hvile og restitusjon Hvis man er sliten er det større fare for at man løfter feil eller gjør dårlige vurderinger, og derfor er det viktig å få riktig hvile slik at musklene kan komme seg skikkelig. En god natts søvn er avgjørende for å redusere arbeidsskader fra manuell materialhåndtering. Gjennom arbeidsdagen bør det også legges inn pauser for å hvile musklene, og man bør få i seg mat og drikke.
Jobbrotasjon kan være nyttig, for eksempel dersom ulike arbeidsoppgaver belaster ulike muskler. Da får arbeideren brukt andre muskelgrupper, og kan få hvile fra en oppgave mans man gjør en annen.
Trygge teknikker Gode ergonomiske teknikker bidrar til å redusere sannsynligheten for skade under manuell håndtering av materialer. Nedenfor er noen gode fremgangsmåter:
Trygge løfteteknikker Kjenn massen til lasten Sørg for at fotfestet er på stabile og sklisikre overflater Bøy knærne og hold ryggen rett Ta tak i lasten med et trygt grep Løft med bena, hold belastningen innenfor området mellom midten av brystet og midten av låret Senk belastningen ved å bruke knærne og hold ryggen rak
Klatring Når man klatrer med last må man opprettholde kontakt med stige eller trapp på tre punkter (to hender og en fot, eller begge føtter og en hånd). Store laster krever hjelp fra en annen person eller et mekanisk hjelpemiddel.
Skyving og trekking Å skyve er generelt lettere på ryggen enn å trekke. Det er viktig å bruke både armer og ben for å gi kraften til å starte skyvet.
Vridning Når man bærer bokser bør man unngå å bare vri overkroppen når man snur seg. I stedet er det tryggere hvis skuldre, hofter og føtter alltid svinger sammen med lasten (stå rett mot lasten).
To personer som løfter høyre|miniatyr| To personer som samarbeider om å løfte
Hjelp fra en partner minsker risikoen for skade. Lasten blir bedre fordelt som reduserer sjansene for belastninger. Særlig er det nødvendig dersom materialet overskrider en persons løftekapasitet. Kommunikasjon er viktig for å koordinere under løftet for å sikre tryggheten til både de som løfter, godset som fraktes og omgivelsene.
Se også Takoppbevaring, plassbesparende lagring som frigir gulvareal og utnytter romvolumet Lagerrom, rom for lagring av gjenstander HMS
Referanser
Kategori:Arbeidsmiljø