Vibhajyavāda (sanskrit; pāli: vibhajjavāda; tradisjonell kinesisk: 分別說部, pinyin: fēnbiéshuō-bù) var en av de tidlige buddhistiske skolene.
Den hadde sin opprinnelse i sthaviravāda. Den var en av to grupper som splittet seg fra mahāsāṃghika omkring 240 f. Kr.: Sarvāstivāda og vibhajyavāda.
Vibhajyavāda prøvde å gjøre vinaya (klosterdisiplinen) strengere eller de prøvde å reformere den. De avviste både læren til sarvāstivāda (spesielt doktrinen om at «alt eksisterer») og personalismen til pudgalavada.Warder, 2000, p. 264.Williams, Tribe, Wynne; Buddhist Thought: A Complete Introduction to the Indian Tradition, p. 91.Cousins, LS (2001). On the Vibhajjavadins. The Mahimsasaka, Dhammaguttaka, Kassapiya and Tambapanniya branches of the ancient Theriyas, Buddhist Studies Review 18 (2), 131-182.
Under regjeringstiden til kong Ashoka (268-242 f. Kr.), drev de misjonærvirksomhet i Gandhara, Bactria, Kashmir, Sør-India og Sri Lanka. I løpet av det 3. århundre f.Kr. bredte de seg til sentral-Asia and sørøst-Asia.
Deres doktrine er eksponert i Kathāvatthu.
Referanser
Kategori:Tidlige buddhistiske skoler