Litteraturvitenskap er studiet av litterære tekster, særlig skjønnlitteratur. Betegnelsen avløste i etterkrigstidens Norge, fra rundt 1960, fagkategorien litteraturhistorie. Dette henger sammen med at den historisk-biografiske metoden ble fortrengt av mer analytiske, tekstfokuserte tilnærmingsmåter. Litteraturvitenskap tilhører de humanistiske fagene, også kalt humaniora.
Viktige retninger innenfor moderne litteraturvitenskap har vært formalismen (som oppsto i Russland rundt 1. verdenskrig), strukturalismen (en term som kan assosieres både med teoretikere med basis i mellomkrigstidens Praha og i etterkrigstidens Frankrike), og nykritikken (i engelskspråklige land). Felles for disse retningene er en ensidig vekt på teksten, i ordets snevreste betydning. Et lignende tekstfokus blir ofte tillagt dekonstruksjonen, takket være Yale-skolen (1970–80-tallet). Marxistisk litteraturteori har forsøkt å se skjønnlitteraturen i en samfunnsmessig sammenheng, og har fokusert på litteraturens idéinnhold og politiske påvirkningskraft.
Litteraturvitenskapen har i mindre grad enn andre «kulturfag» tatt inn over seg de senere tiårenes omveltninger innenfor vitenskapsteorien. Poststrukturalistiske teoretikere leses gjerne inn i en modernistisk kontekst (med vekt på et modernistisk, «autonomt» tekstbegrep; jf. Yale-skolens bruk av dekonstruksjon), og postmodernistiske impulser gjør seg knapt gjeldende utenfor nisjer som bokhistorie (bibliografi), enkelte genrestudier, postkolonialisme og feministiske litteraturstudier.
Se også Litteratur Litterær teori Litteraturvitere omtalt på norsk wikipedia
Eksterne lenker Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av litteraturviter Norske doktoravhandlinger innen litteraturvitenskap, i fulltekst Digital blakopi av Litteraturvitenskapelig leksikon (1997) Historisk-biografisk metode; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)