Kastell Osterburken

miniatyr| Modell av festningen med forsteder (leirlandsbyer) i Römermuseum Osterburken.

Kastell Osterburken var en romersk grensefestning (castrum stativum) anlagt omkring år 160 evt. med ansvar for å sikre deler av Øvre Germania og Raetias Limes, den romerske militærgrensa mellom Rhinen og Donau for provinsen Germania Superior. Området ble oppgitt av romerne omkring år 260 evt. Bygningsrester er fortsatt synlige. De ligger i byen Osterburken i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland, og befinner seg på UNESCOs verdensarvliste. De bevare anleggene er blant de viktigste referansepunktene på denne delen av Limes. Det er gjort verdifulle arkeologiske funn fra den omfattende romerske leirlandsbyen (Vicus).

miniatyr| Fremre Limes med de eldre, mer vestlige Neckar-Odenwald Limes miniatyr|Utsikt over murene til numerus-festningen fra øst. I forgrunnen er østporten

Den befestede militærleiren ble bygd i den trange dalbunnen ved elva Kirnau som renner ut i Neckar, en sideelv til Rhinen. Dagens Hagerstrasse følger omtrentlig leirveien fra Porta praetoria i nordøst til Porta decumana i sørvest. Kirnau flankerte festningens nordvestre side, mens en bekk rant langs nordøstre. Området var fuktig og flomutsatt, med begrenset utsikt mot nord og sør. Bare mot nordøst var det direkte utsikt til grensa der den skjærer over dalen.

To vakttårn i nord- og sørskråningene kunne signalisere om nødvendig, men sørflanken forble sårbar fra åssida. De hydrologiske og militære ulempene ble åpenbart ansett som oppveid av nærheten til elva og muligheten for å kontrollere både skipstrafikken og landeveien. Et slikt stedsvalg var typisk for romerne.Dietwulf Baatz: Der römische Limes. Archäologische Ausflüge zwischen Rhein und Donau. Mann, Berlin 1993, ISBN 3-7861-1701-2, S. 229.

Den sørlige skråningen ble etter hvert befestet med en sterkt hellende utvidelse av festningen, et anneks. Vi regner med at utvidelsen skjedde i en erkjennelse av økte militære trusler ved grensa.Anne Johnson (dt. Bearbeitung von Dietwulf Baatz): Römische Kastelle. von Zabern, Mainz 1987, ISBN 3-8053-0868-X, S. 315.

Forskningshistorie miniatyr| Denne dedikasjon laget for dekurion Iulius Adna[matius?] er funnet i lag under tømmer felt vinteren 159/160, og er et tidlig vitnesbyrd om romersk tilstedeværelse i Osterburken.

Festningsvollene var ennå synlige inn på 1800-tallet, og romersk murstein kom ofte til syne under pløying innenfor dem. Stjeling av bygningsstein fra området var utbredt.Britta Rabold, Egon Schallmayer, Andreas Thiel: Der Limes. Die Deutsche Limes-Straße vom Rhein bis zur Donau. Theiss, Stuttgart 2000, ISBN 3-8062-1461-1, S. 78.

En inskripsjon fra Legio VIII Augusta kom frem under pløying i «1717 eller 1718». I 1826 ble kohort-badet avdekket nordøst for festningen,Karl Wilhelmi: Siebter Jahresbericht an die Mitglieder der Sinsheimer Gesellschaft zur Erforschung der vaterländischen Denkmahle der Vorzeit. Sinsheim 1840, S. 73, 76. undersøkt i 1973Dietwulf Baatz: Gestempelte Ziegel der 22. Legion aus dem Kastellbad von Osterburken (Grabung 1973). In: Dietwulf Baatz, Rolf-Heiner Behrends: Untersuchungen am römischen Kastellbad in Osterburken, Neckar-Odenwald-Kreis. In: Fundberichte aus Baden-Württemberg. 3, Stuttgart 1977, S. 265ff.; hier S. 271. og 1983.Willi Beck, Dieter Planck: Der Limes in Südwestdeutschland. 2. Auflage, Theiss, Stuttgart 1987, ISBN 3-8062-0242-7, S. 51. Større byggearbeider i 2004 og 2005 tilskyndet omfattende utgravinger av badet, ledet av Klaus Kortüm.Dieter Planck: Die Römer in Baden-Württemberg. Römerstätten und Museen von Aalen bis Zwiefalten. Theiss, Stuttgart 2005, ISBN 3-8062-1555-3, S. 246.

Eksistensen av en utvidelse av den befestede militærleiren ble påvist ved utgravninger i 1867. Utvidelsen ble vernet og forsøkt konservert på 1800-tallet, mens det opprinnelige anlegget ble nedbygd uten større utgravninger.Willi Beck, Dieter Planck: Der Limes in Südwestdeutschland. 2. Auflage, Theiss, Stuttgart 1987, ISBN 3-8062-0242-7, S. 49. I 1890-åra ledet Karl Schumacher omfattende undersøkelser, og påviste en romersk gravplass for militært personell og sivile nordøst for festningen. Etter nyere utgravninger i 1964, 1972 og mellom 1977 og 1979, undersøkte arkeologer over 100 kremasjonsgraver. Schallmayer: Abschließende Ausgrabungen des römischen Gräberfeldes „Affeldürn“ in Osterburken, Neckar-Odenwald-Kreis. In: Archäologische Ausgrabungen in Baden-Württemberg 1992. S. 159–162. I 1991 og sommeren 1992 ble det igjen utgravninger, hvor vollgraven mellom den opprinnelige festningen og annekset ble undersøkt. Britta Rabold, Egon Schallmayer, Andreas Thiel: Der Limes. Die Deutsche Limes-Straße vom Rhein bis zur Donau. Theiss, Stuttgart 2000, ISBN 3-8062-1461-1, S. 79.

Et tidligere ukjent bad ble avdekket i dalbunnen nordøst for festningen mellom 1976 og 1980. Det ble inkorporert i Römermuseum Osterburken. Melanie Müller: Schönes erhalten und davon profitieren. www.fnweb.de, 21. Juli 2012; abgerufen am 24. September 2016. Willi Beck, Dieter Planck: Der Limes in Südwestdeutschland. 2. Auflage, Theiss, Stuttgart 1987, ISBN 3-8062-0242-7, S. 53.

Eikestolper som er brukt som fundamenter i Kohort-badet er årringsdatert til seint i år 164 evt,Klaus Kortüm: Osterburken. mens annet tømmer i festningen er felt i år 161.Bernhard Albert Greiner: Der Beitrag der Dendrodaten von Rainau-Buch zur Limesdatierung. Sannsynligvis skjedde utvidelsen av festningen allerede seint samme århundre.Egon Schallmayer: Der Odenwaldlimes.

Festningen Kohort-festningen Den opprinnelige befestede militærleiren var anlagt som et rektangel i en djup liten dal, orientert med en flanke langs elveløpet mot nordvest, og front mot nordøst. Det var porter på hver lang- og kortside og framstikkende vakttårn i hvert avrundede hjørne. Portene var flankert av to porttårn. I tillegg var det to mellomliggende tårn på hver langside. Murene var bygd av pusset kalkstein.Britta Rabold, Egon Schallmayer, Andreas Thiel: Der Limes. Die Deutsche Limes-Straße vom Rhein bis zur Donau. Theiss, Stuttgart 2000, ISBN 3-8062-1461-1, S. 79. Rundt festningen gikk en vollgrav, sju meter bred og to meter djup. En trebro krysset vollgraven foran porten i sørøst (Porta principalis dextra),Britta Rabold, Egon Schallmayer, Andreas Thiel: Der Limes. Die Deutsche Limes-Straße vom Rhein bis zur Donau. Theiss, Stuttgart 2000, ISBN 3-8062-1461-1, S. 79. Den doble hovedporten i nordøst, Porta praetoria, ble på et tidspunkt gjenmurt.Willi Beck, Dieter Planck: Der Limes in Südwestdeutschland. 2. På innsida av portens sørøstlige porttårn ble et steinhus oppmurt, og har en inskripsjon av Primius Montanus fra 22. Legion, som antyder at enheten utførte byggearbeid på festningen. Steinen kan imidlertid ikke dateres nøyaktig. De samme vanskelighetene med attribusjon eksisterer med en sterkt ødelagt bygningsinskripsjon fra Cohors III Aquitanorum equitata, der det nevnes at troppene restaurerte eller gjenoppbygde en ukjent struktur.

Festningens indre er lite undersøkt. Det domineres av en 38,5 x 45,8 meter stor stabsbygning (Principia) med helligdom med murt apside i bakkant. I garnisonens fremre leir (praetentura) ble det mot nordvest funnet fundamenter og korn, tolket som lagerbygg (horreum). Willi Beck, Dieter Planck: Der Limes in Südwestdeutschland. 2.

Numerus-festningen Den befestede militærleiren ble utvidet under keiser Commodus' regjeringstid (180–192). Arbeidet med utvidelsen tilskrives Legio VIII Augusta som på den tiden hadde base i Argentoratum (Strasbourg).Karl Schumacher: Osterburken. Utvidelsen hadde et grunnriss tilpasset terrenget, var trapesformet og innhegnet et område på 13,5 dekar. Trolig var den garnisonert av en irregulær avdeling (Numerus).Philipp Filtzinger, Dieter Planck, Bernhard Cämmerer: Die Römer in Baden-Württemberg.

Forsvarsmuren i annekset var 2,30 til 2,40 meter bred ved foten og 1,60 meter bred lenger opp. Bak muren var det kastet opp en opptil sju meter bred jordvoll som forsterket steinmuren og fungerte som kampplattform. Tre portbygninger hadde samme konstruksjon, hver med en enkel passasje mellom 3,22 og 3,62 meter bred og to porttårn.Philipp Filtzinger, Dieter Planck, Bernhard Cämmerer: Die Römer in Baden-Württemberg.

Vollgraven på landsideflanken til kohort-festningen ble undersøkt i 1991 og hadde brannlag og tegn på kamp fra årene 259/260 evt., da grensa ble overløpt. Det var også spor etter en eldre urotid på 230-tallet. Av et depotfunn på 327 tildels nypregete sølvmynter var de yngste fra keiser Severus Alexanders regjeringstid (222–235).Britta Rabold, Egon Schallmayer, Andreas Thiel: Der Limes.

Besetning To militære avdelinger kan knyttes til Osterburken.

Til kohort-festningen knyttes i hele perioden fra etableringa omkring år 160 til den ble overløpt og forsvant i 259/260 evt. Cohors III Aquitanorum equitata civium Romanorum, en romersk enhet av ryttere og fotsoldater. Kohorten hadde vært knyttet til grensefestningene StockstadtDietwulf Baatz: Zur Datierung des Bades am Limeskastell Stockstadt. og Neckarburken, før byggingen av Osterburken.

Til annekset, eller numerus-festningen knyttes fra omkring 190 til 259/260 evt. Numerus Brittonum Elantiensium. Avdelingen er først omtalt i Neckarburken, hvor den var garnisonert sammen med nevnte 3. Aquitania-kohort. Det antas at avdelingen kom til Osterburken etter at 8. legion bidro til å bygge ut festningen mellom 185 og 192 evt.

Vi kjenner til enkelte offiserer gjennom dedikasjonsinskripsjoner: Centurion Titus Attonius Fortio, en tidligere Cornicularius, centurion Placidius Placidinus, centurion (Sil)vanus og decurios Iustius Attianus.

Den eneste kjente garnisonsjefen (Praefectus cohortis) av 3. Aquitania-kohort var ridderen Publius Allius Proculus fra Roma. Hans dedikasjonsinnskrift ble funnet i 1971.

Badene miniatyr|300x300pk| Bad I og II og apside-bygning. To bad har blitt avdekket nordøst for festningen.Dieter Planck: Die Römer in Baden-Württemberg. Römerstätten und Museen von Aalen bis Zwiefalten. Theiss, Stuttgart 2005, ISBN 3-8062-1555-3, S. 246.

Bad I (kohort-badet) Det romerske badeanlegget var allment kjent da man i 1826 ved brønngraving under kjellerhvelvet til det daværende gjestgiveriet Badischer Hof oppdaget en Hypokaust med mursteinsstempler av Legio XXII Primigenia.Karl Wilhelmi: Siebter Jahresbericht an die Mitglieder der Sinsheimer Gesellschaft zur Erforschung der vaterländischen Denkmahle der Vorzeit. Sinsheim 1840, S. 73, 76. Veggene var hvitkalket og farget for å likne marmor, og hadde hule veggfliser til varmesystemet. Gulvet var flislagt.Augsburgische Ordinari Postzeitung. 2. august 1826. I nyere faglitteratur er badet kalt Bad I.

På tomta til Badischer Hof ble det seinere bygd en kino. Her ble nødundersøkelser utført i kjelleren i 1973.Dietwulf Baatz, Rolf-Heiner Behrends in: Fundberichte aus Baden-Württemberg. 3, 1977, S. 265. Et annet rom i bygningen kom til syne i 1983, og inskripsjonen Legio VIII avdekket.Willi Beck, Dieter Planck: Der Limes in Südwestdeutschland. 2. Auflage, Theiss, Stuttgart 1987, ISBN 3-8062-0242-7, S. 51. Kinoen ble stengt 2002 og seinere revet, og det ble åpnet for større utgravninger. Siden de omfattende utgravningene i 2004/2005, har det vært klart at bad I, som er nesten fire ganger større enn Numerus-badet, var det sentrale militærbadet på stedet. Trolig ble det bygd ved ankomsten av 3. Aquitania-kohort.

Bygget er presist datert av årringsmålinger og mursteinsstempler fra avdelinger knyttet til etableringa av Anterior Limes. Det er bemerkelsesverdig at bare murstein fra 22. legion ble brukt i konstruksjonen av hypokausten i tepidariumet, mens i caldarium ble det også brukt et stemplet parti fra 8. Legion. Tilsynelatende leverte begge legionene materiell samtidig.Dieter Planck: Die Römer in Baden-Württemberg. Römerstätten und Museen von Aalen bis Zwiefalten. Theiss, Stuttgart 2005, ISBN 3-8062-1555-3, S. 246.