Anatoliahypotesen hevder at de indoeuropeiske språkene har sin opprinnnelse i Anatolia, og at de spredte seg med de første jordbrukerne i neolittisk tid. Den er den viktigste utfordreren til den mer anerkjente Kurgan-hypotesen.
Colin Renfrew presenterte hypotesen i Archaeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins (1987, norsk utgave 1992). Tidsrommet for når urindoeuropeisk ble talt ble ved hjelp av glottokronologi satt til omtrent 7000 år f.Kr. Dette er langt tidligere enn Kurgan-hypotesen sier. Renfrew mente at språkene spredte seg i Europa med fredelig diffusjon. Innføringen av jordbruk gjorde at befolkningstettheten ble mye større sammenlignet med de tidligere samfunnene av jegere og samlere.
De revolusjonerende studiene innenfor genetikk som er gjort etter 2010, bekrefter Kurgan-hypotesen. Urindoeuropeisk ble talt av de som tilhørte jamnakulturen, og de indoeuropeiske språkene spredte seg når individer fra jamnakulturen vandret ut fra hjemlandet på den pontiske steppen. Alwin Kloekhorst mente i 2023 at ingen lenger kan ta anatoliahypotesen seriøst.
Referanser
Kategori:Urindoeuropeisk