Sykkelbarhet er hvor egnet eller lett det er å sykle på et sted. Bedre sykkelbarhet i byer knyttes til bedre helse, mindre luft- og støyforurensning, forbedret trafikkflyt eller økt produktivitet.
Viktige faktorer Faktorer som påvirker syklbarheten er:
Sikkerhet Sikkerheten til sykkelveger er et krav for høy syklbarhet:
De sikreste veiene er de som er adskilt fra motorisert trafikk (rene sykkelveger), etterfulgt av delte gang- og sykkelveger og til slutt kjørebaner som deles med andre kjøretøy Bredden på sykkelstier må være bred nok til at to syklister kan passere hverandre trygt Sikten rundt kurver må være god slik at det er mulig å forutse bremsing og annen trafikk i kryss; unngå kurver i rette vinkler Kryss må være godt merket for både syklister og motorisert trafikk Rutene må være fri for hindringer, for eksempel lyktestolper eller benker, og det bør ikke være nødvendig å bære sykkelen i trapper (isåfall bør sykkelramper brukes) Underlaget må være jevnt, med nedsenket fortauskant for å lett komme av og på som er behagelige å sykle over, laget av materialer som ikke gir for mye rullemotstand, men som også drenerer og ikke er glatte når det regner.
Sammenheng Et sammenhengende sykkelnettverk innebærer:
Sykkelvegene må dekke hele byen slik at sykkelen kan brukes til så mange destinasjoner som mulig. Ideelt sett bør man finne en sykkelsti innen 250 meter fra et hvilket som helst punkt i byen. Sykkelvegene må være koblet til hverandre kontinuerlig Det må være fasiliteter for sikker sykkelparkering både ved rutens start og destinasjon Utformingen av sykkelveger må være ensartet slik at alle innbyggere enkelt kan forstå den tiltenkte bruken og unngå konflikter Rutene må være riktig skiltet, inkludert destinasjonene som nås med hver av rutene
Direktehet Sykler drives av mennesker ved hjelp av fysisk innsats, og derfor bør sykkelnettverk gjøre det mulig å komme seg rundt uten stor innsats:
Rutene mellom start og destinasjon bør foregå på en mest mulig lineær måte, uten behov for store avvik Sykkelstiene skal gå gjennom hovedgatene siden det vanligvis er de som har de fleste butikkene og tjenestene Man bør unngå eller minimere stigning Antall stopp i lyskryss eller kryss bør reduseres ettersom det krever stor fysisk innsats å komme i gang igjen (se Sykling på rødt lys)
Indikatorer på sykkelbarhet En av de beste indikatorene på graden av sykkelbarhet er at det er en balansert andel av alder og kjønn blant de som daglig bruker sykkelen. Ved lav grad av sykkelbarhet vil ofte kvinner, barn og eldre unngå å sykle ettersom disse ofte har større oppfatning av usikkerhet. I en by med lav sykkelbarhet vil da disse typisk ikke betrakte sykkelen som et vanlig transportmiddel. På den andre siden vil en sammensetning av sykkelbrukere som ligner på demografien indikere svært god sykkellbarhet.
Se også Aktiv transport, umotorisert transport drevet av menneskelig fysisk aktivitet Bilavhengighet, byplanlegging som favoriserer biler istedenfor sykling, kollektiv transport og gange Gangbarhet, når steder er fremkommelig, tilgjengelig og velkommende for fotgjengere Grunnleggende menneskelige behov, på tvers av kulturer og historiske tidsperioder Intermodal transport, bruk av to eller flere typer transport for å gjennomføre en reise Komplett gate, transportpolitikk om at gater skal være trygge for alle brukere og transportformer Menneskelig skala, konsept som tar utgangspunkt i mennesker som det primære målet for utvikling Nyttesykling, all sykling for transportformål Permeabilitet (byplanlegging), i hvilken grad bydesign begrenser bevegelsesmuligheter i flere retninger Sirkulasjonsplan, detaljert plan for hvor man ønsker at kjøretøy, gående og syklende mennesker beveger seg gjennom et gitt område Siste kilometer, siste del av transport av mennesker og gods, preget av større kompleksitet Sykkelinfrastruktur Sykkelovergang Sykkelvennlig Trafikksikkerhet Urbant design, designe av tettsteder for spesifikke resultater Urban vitalitet, når mennesker tiltrekkes til byrommet til varierte aktiviteter og tider
Referanser
Kategori:Byplanlegging Kategori:Transportplanlegging Kategori:Transportinfrastruktur Kategori:Sykling