Jarle Knut Geelmuyden, født Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (1897–1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet.
Slekt og familie Han var sønn av bladutgiver Edvard Antoni Johannessen (1865–1913) og Henriette Frederikke Kühle Geelmuyden (1870–1956). Deler av oppveksten hadde han som fostersønn hos en bror av mora, sokneprest Hans Jacob Borse Geelmuyden (1855–1936) og hans kone Thora Malvina Prahl Geelmuyden (født Beyer, 1862–1942).
I 1928 ble han gift i Nykirken i Bergen med Kari Petra Astrup (1911–1953),. som var datter av kunstmaler Nikolai Astrup og Engel Astrup f. Sunde. Paret fikk fire barn.
Unge år og utdanning Sine første år tilbrakte han i Bergen, der vi i folketellinga 1900 finner ham sammen med foreldrene og en eldre bror i Nedre Hamburgersmuget 1..
I folketellinga 1910 finner vi ham hos fosterforeldrene (se over) på Falnes prestegård i Skudenes herred.. Årsaken til at han havna hos fosterforeldre var at foreldrene ble skilt.Geelmuyden 2011: 15. I den kommunale folketellinga for Bergen fra 1922 finner vi Jarle Knut Geelmuyden sammen med mora og tre søsken i Stølegaten 16..
Geelmuyden tok filologisk eksamen i 1923, med resultatet haud illaudabilis (2.85),«Sprogleg-historisk embetseksamen» i Den 17de Mai 1923-12-21. . og teologisk eksamen ved Menighetsfakultetet i 1927. Også den teologiske embetseksamenen endte med haud, mens han fikk laudabilis på den praktisk-teologiske eksamenen.«Teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet» i Den 17de Mai 1927-06-16. . Vi finner noen spor etter ham i studietida – riktignok kan det være utfordrende å følge ham, for han begynte å bruke navnet Knut Geelmuyden, og hadde dermed flere navnebrødre ettersom Knut/Knud er et navn med lange tradisjoner i slekta (se artikkel om slekta Geelmuyden for en oversikt over en del av dem). En artikkel med tittelen «Det franske imperium» i Stavanger Aftenblad i 1925 må være fra hans hånd.«Det franske inmperium» i Stavanger Aftenblad 1925-11-12. .
Han ble i 1927, samme år som han tok teologisk eksamen, vikarierende residerende kapellan i Førde prestegjeld. Etter bare et par måneder der ble han utnevnt til sokneprest til Masfjorden prestegjeld, der han ble i nesten 14 år. I 1941 ble han så sokneprest til Førde.«Ny sokneprest til Førde» i Firda 1941-04-29. .
Aktiv i Nasjonal Samling Knut Geelmuyden ble tidlig tilknytta Nasjonal Samling. Han møtte Vidkun Quisling hjemme hos onkelen der han vokste opp, og skal ha meldt seg inn i NS kort tid etter at partiet ble grunnlagt i 1933. Vi finner flere artikler av ham i avisa Nasjonal Samling; den første ser ut til å være en prekentekst over Matteusevangeliet 5:13, som sto på trykk i april 1934.«Når saltet mister sin kraft» i Nasjonal Samling 1934-04-12. . Det ser ut til at han fikk en mer enn mindre fast andaktsspalte i avisa.Se f.eks. «Mene Tekel» i Nasjonal Samling 1934-04-26. ; «Når I beder» i Nasjonal Samling 1934-05-31. . Disse tekstene er ikke spesielt politiske – de passer inn i Nasjonal Samlings tankesett, men kunne også stått på trykk i de fleste andre aviser. Men Geelmuyden var allerede på dette tidspunkt også involvert i politisk arbeid i NS.
I 1934 ga Nasjonal Samling ut bok nr. 4 i serien «Nasjonal Samlings opplysningsskrifter», med tittelen «Med Gud for folk og fedreland» og med Knut Geelmuyden som forfatter.Skeie og Karsrud 1980: 35.
I mai 1934 finner vi en annonse i Stavanger Aftenblad for et møte i Nasjonal Samling 8. mai 1934, der talerne var Johan Bernhard Hjort og Knut Geelmuyden. Geelmuydens bidrag hadde tittelen «Nyorientering i arbeiderbevegelsen».Annonse i Stavanger Aftenblad 1934-05-07. . Se også bilde i denne artikkelen. Rett under annonsen fra NS finner vi en kunngjøring om et «Antifascist-møte» samme dag, med Eyvin Dahl og ingeniør O. Jensen som talere.«Antifascist-møte» i Stavanger Aftenblad 1934-05-07. . Kulturkampen var i gang i Norge, og Geelmuyden hadde valgt side. De samme foredragene ble holdt flere andre steder i Rogaland også.Annonse i Stavanger Aftenblad 1934-05-08. .
Dagen etter møtet i Stavanger oppsummerte Stavanger Aftenblad det som var sagt. Geelmuyden fikk ikke noen god attest: «... sogneprest Knut Geelmuydens filosofiske betraktninger var altfor usammenhengende til at de kunde gi forsamlingen noen virkelig «nyorientering i arbeiderbevegelsen»».«Nasjonal Samling vil avskaffe det kommunale selvstyret» i Stavanger Aftenblad 1934-05-09. Dette var alt de hadde å si om hans bidrag; resten av artikkelen gikk med til å fortelle om Hjorts angrep på kommunalt selvstyre.
Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i Nasjonal Samling, men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest Gulbrand Lundes Marxismens gift. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at både borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».«En moralsk folkereisning» i Nasjonal Samling 1934-08-30. .
Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i Firda regjeringa Mowinckel, en mindretallsregjering utgått fra Venstre, og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og parlamentarismen.«Nasjonal riksregjering» i Firda 1934-09-08. . Noen dager senere angrep han Arbeiderpartiet i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var Det kommunistiske manifest, men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.«Proletariatets diktatur» i Firda 1934-09-19. . På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i Nasjonal Samling endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».«Riket» i Nasjonal Samling 1934-09-27. . Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i Tidens Tegn i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».«Politikk og kristendom» i Tidens Tegn 1934-11-27. .
Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i Nasjonal Samling, og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.«Var Ernst Sars NS-mann?» i Nasjonal Samling 1935-03-07. Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.
Geelmuyden oversatte i 1936 boka Den kalkede grav : oplevelser av en evangelisk prest i Sovjet-Unionen.Kügelgen, Carlo von: Den kalkede grav : oplevelser av en evangelisk prest i Sovjet-Unionen. Utg. Lunde. Bergen. 1936. . Dette ble en bestselger, og Geelmuyden fikk ros for sin oversettelse.
I 1939 ser vi at han forsøkte å få et annet tjenestested. Han søkte på stillinga som prest ved Bergens kommunale sykehus«Ansøkere» i Bergens Tidende 1939-03-08. . og på både sokneprest- og kapellanstillinga i Eidsvoll prestegjeld.«Ansøkere» i Bergens Tidende 1939-03-14. Han fikk ikke noen av disse jobbene, og ble værende i Masfjorden inntil videre.
Det første vi så langt har funnet fra ham etter krigsutbruddet er en artikkel i Fritt Folk, utgitt av Nasjonal Samling, fra november 1940. Det er en prekentekst over Lukasevangeliet 6:20–26, men det politiske budskapet kommer tydelig fram: «Den faste grunn hvorpå det nye Norge efter programmet vil bygge, er ikke det relative, mammon, men det absolutte åndslivs virkelighet».«Det som lønner sig» i Fritt Folk 1940-11-02. . «Programmet», det er Nasjonal Samlings verdensanskuelse.
Våren 1941 fikk han som nevnt tidligere stillinga som sokneprest i Førde.«Geistligheten» i Morgenbladet 1941-04-29. Nazifiseringa av Den norske kirke hadde begynt i februar samme år, og det er grunn til å tro at utnevnelsen henger sammen med dette. I Morgenbladet den 21. mai altså mindre enn en måned senere, kommer så meldinga: «Den nyutnevnte sogneprest i Førde prestegjeld, Jarle Knut Geelmuyden, blir å betrakte som ikke utnevnt. Sogneprest i Sunnylden prestegjeld, Gunnvald Kvarstein er den 14. mai 1941 utnevnt til sogneprest i Førde prestegjeld i Bjørgvin bispedømme».«Geistligheten» i Morgenbladet 1941-05-21. Samme melding finnes også i andre aviser. En måned senere finner vi ham blant søkere til sokneprestembetet i Sandefjord prestegjeld.«Ansøkere til Sandefjord sognekall» i Sandefjords Blad 1941-06-10. . Hva som har skjedd, er det ikke greit å få klarhet i, men han ble altså først utnevnt, og fikk så trukket tilbake utnevnelsen. Trolig er dette et resultat av den gryende kirkestriden, som førte til kaotiske forhold.
Kort tid etter at kirkestriden tok til, i juli 1941, skrev 27 prester i Den norske kirke under på et opprop mot bolsjevismen. Knut Geelmuyden var en av dem.«Oprop til det norske folk» i Aftenposten 1941-07-15. . I fredstid ville ikke det at prester skrev under på et slikt opprop vært noe dramatisk, men i den situasjonen man hadde i 1941 var det en klar støtte til NS og Tyskland, og et stikk mot flertallet av de geistlige.
«Frontkjemperpresten» I august 1941 løser han problemet med å få ny stilling ved å gå inn i Den norske legion, en norsk avdeling av Waffen-SS. I Nationen er han en av flere som forklarer sitt valg, og han sa: «Jeg er gått inn i Den Norske Legion for å gjøre det som jeg kjenner som min absolutte plikt for Gud og fedreland».«De frivillige i legionen» i Nationen 1941-08-06. . Et par dager senere ble det annonsert at han var tilsatt som feltprest, og at han også hadde fullmakt til å ordinere cand.theol. Konrad Rudberg som assisterende feltprest.«Feltprest til Den norske legion» i Nordlandsposten 1941-08-08. Slike ureglementerte ordinasjoner av teologistudenter var et av virkemidlene for å løse problemene som oppsto da de fleste prester la ned sine embeter under kirkestriden. Geelmuyden fikk raskt graden SS-Hauptsturmführer, som tilsvarer kapteins grad i regulære militære styrker.«Den norske Legion gjør sine saker bra» i Aftenposten 1942-04-25. .
Det er også i 1941 at vi finner det første tydelige elementet av rasetenkning fra Geelmuyden. I artikkelen «Jøde og greker» i Fritt Folk forsøker han å tone ned jesu jødiske herkomst, og han forsvarer «rasehygienisk lovgivning» med at det er selvforsvar, og uansett ikke noe annet enn det jødene selv gjorde i gammeltestamentlig tid.«Jøde og greker» i Fritt Folk 1941-09-20. .