George Herbert Walker Bush (1924–2018) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker som var USAs president 1989–1993. Før han tiltrådte presidentembetet, var han visepresident under president Ronald Reagan 1981–1989.
Ved angrepet på Pearl Harbor den 7. desember 1941 var Bush 17 år. Han utsatte college-studiene, ble som 18-åring den til da yngste marineflyveren i USAs historie og tjenestegjorde frem til krigen sluttet. Etter studier ved Yale University flyttet han i 1948 til det vestlige Texas, hvor han gikk inn i oljebransjen og ble dollarmillionær i en alder av 40 år.
Bush ble engasjert i politikk etter at han grunnla sitt eget oljeselskap. 1967–1971 var han medlem av Representantenes hus i den amerikanske Kongressen. I 1980 stilte han som presidentkandidat i republikanernes primærvalg og ble, etter å ha innstilt sin kampanje, valgt som Ronald Reagans visepresidentkandidat. De to vant det påfølgende presidentvalget, og som visepresident ledet Bush blant annet arbeidet med deregulering av økonomien og med bekjempelse av narkotikasmugling.
I 1988 lanserte han sitt kandidatur til å etterfølge Reagan i presidentembetet og slo den demokratiske utfordreren Michael Dukakis i det påfølgende presidentvalget. Utenrikspolitikk ble drivkraften i hans presidentperiode; militæroperasjoner i Panama (1989) og Persiabukten (1991) bidro til å øke presidentens oppslutning på et tidspunkt da verden var i sterk forandring; Berlinmuren falt i 1989, og Sovjetunionen ble oppløst to år etter. Innenriks gikk Bush bort fra et valgløfte fra 1988 og hevet skattene i strid med Kongressens ønske. Som en følge av økonomiske nedgangstider tapte han presidentvalget i 1992 for den demokratiske kandidaten, Bill Clinton.
Bush var far til George W. Bush, USAs president 2001–2009, og Jeb Bush, tidligere guvernør i delstaten Florida. Av alle amerikanske presidenter er det kun George H.W. Bush og John Adams som har hatt en sønn i samme embete.
Tidlige år George Herbert Walker Bush ble født i 173 Adams Street i Milton i Massachusetts den 12. juni 1924, som sønn av senator Prescott Bush og Dorothy Walker Bush. Like etter at han ble født, flyttet familien fra Milton til Greenwich i Connecticut. Etter gjennomført grunnskole () begynte han på den prestisjefylte, private kostskolen Phillips Academy i Andover, Massachusetts. Her hadde han flere tillitsverv, før han gikk ut i 1942.
Andre verdenskrig Etter det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941 bestemte Bush seg for å gå inn i den amerikanske marinen. Det gjorde han på sin attenårsdag. Han ble flyver i marinen, og etter å ha fullført det ti måneder lange kurset ble han utnevnt som kadett i marinens reserveavdeling i Corpus Christi, Texas den 9. juni 1943, bare tre dager før sin nittenårsdag, noe som gjorde ham til USAs til da yngste marineflyver i gjennom tidene.
I september 1943 ble han stasjonert som fotograferende offiser ved torpedoskvadronen VT-51. Det påfølgende året var skvadronen stasjonert på USS «San Jacinto» (CVL-30), som medlem av Luftgruppe 51. Styrken gikk i løpet av denne tiden seirende ut av et av de største luftslagene i den annen verdenskrig: slaget om Filippinerhavet.
thumb|left|George Bush ombord i sin TBM Avenger på hangarskipet USS «San Jacinto» i 1944 Bush ble forfremmet til fenrik 1. august 1944. På samme tid begynte USS «San Jacinto» med operasjoner mot japanerne ved Bonin-øyene (Ogasawara Gunto) i Stillehavet. Bush fløy et av fire Grumman TBM Avenger-fly, som angrep japanske installasjoner på ChiChi Jima-øya 2. september 1944. Under angrepet møtte Avenger-gruppen kraftig antiluftskyts. Flyet til Bush ble truffet av splinter, og flymotoren ble antent.
Til tross av at flyet brant, fullførte Bush angrepet og traff målet med flere bomber. Med motoren i brann fløy han så flere mil fra øya, hvorpå han og et annet besetningsmedlem kom seg ut fra flyet, men den andre mannens fallskjerm åpnet seg ikke. Besetningen på de tre andre flyene som ble skutt ned, ble ofre for kannibalisme fra japanernes side.
Bush ventet i fire timer i en oppblåsbar flåte, mens flere kampfly sirklet beskyttende over ham, til han ble reddet av redningsubåten USS «Finback». Den neste måneden forble han ombord på «Finback» og deltok i redningsaksjoner for andre piloter.
Fenrik Bush gikk igjen ombord i «San Jacinto» i november 1944 og deltok i operasjoner på Filippinene helt til skvadronen hans ble erstattet og sendt hjem til USA. I løpet av 1944 fløy Bush 58 tokt. Han mottok Distinguished Flying Cross og tre Air Medals, i tillegg til at Presidental Unit Citation ble tildelt «San Jacinto».
På grunn av sin erfaring som kampflyver ble Bush stasjonert ved marinebasen i Norfolk, Virginia hvor han ble plassert i en treningsavdeling for nye torpedopiloter. Han ble senere beordret til en ny torpedoskvadron, VT-153. Etter at krigen ble avsluttet med Japans kapitulasjon i august 1945, ble Bush dimittert i september.
Ekteskap og universitetsutdannelse George Bush giftet seg med Barbara Pierce den 6. januar 1945, få uker etter at han kom tilbake fra krigen. Paret fikk seks barn: George Walker Bush (født 1946), Pauline Robinson Bush («Robin», 1949–1953, døde av leukemi), John Ellis «Jeb» Bush (født 1953), Neil Mallon Bush (født 1955), Marvin Bush (født 1956), og Dorothy Bush Koch (født 1959).
Bush ble tatt opp ved Yale-universitetet før han vervet seg i det militære, men valgte i 1942 militærtjeneste framfor universitetsutdannelsen. Etter dimmiteringen tok han opp igjen studiene. På Yale ble han tatt opp på et studieprogram som lot studentene fullføre studiene på to og et halvt år istedenfor de vanlige fire. Han var medlem av Delta Kappa Epsilon-brorskapet og ble valgt til dets president. Han var også kaptein på Yales baseball-lag og spilte som venstrehendt første base i de to første College World Series.
Som lagets kaptein møtte Bush den legendariske baseballspilleren Babe Ruth før en kamp i avgangsåret. Senere i sitt første år ble han, som sin far Prescott Bush i 1917, anbefalt for medlemskap i det hemmelige Skull and Bones-brorskapet. Han gikk av med eksamen som medlem av Phi Beta Kappa-brorskapet fra Yale i 1948 med en bachelorgrad i samfunnsøkonomi.
Forretningskarriere Etter å ha avlagt avgangseksamen ved Yale flyttet Bush til Vest-Texas. Farens forretningsforbindelser viste seg å være nyttige da han begynte i oljebransjen, hvor han startet som salgsfullmektig ved Dresser Industries, et datterselskap av Brown Brothers Harriman, hvor faren satt som styremedlem i 22 år.
Bush etablerte utviklingsselskapet Bush-Overby Oil i 1951, og i 1953 var han en av grunnleggerne av Zapata Petroleum Corporation, et oljeselskap som utvant olje i Permian-bassenget i Texas. Året etter, i 1954, ble han direktør for datterselskapet Zapata Offshore Company. Datterselskapet ble selvstendig i 1958, og Bush flyttet selskapet fra Midland i Texas til Houston. Han fortsatte som president i selskapet frem til 1964, og senere som styreformann til 1966, hvoretter han valgte å følge sine politiske ambisjoner. På dette tidspunktet var han allerede blitt millionær.
Tidlig politisk karriere I Kongressen 1966–70 I 1964 var Bush formann for Harris County-avdelingen av Det republikanske parti, og han forsøkte å bli innvalgt i Senatet. Han vant den republikanske nominasjonen, men tapte mot den demokratiske representanten .
thumb|Bush sammen med president Dwight D. Eisenhower. I 1966 ble han valgt inn i Representantenes hus fra Texas' 7. distrikt, etter å ha slått demokraten Frank Briscoe med 57 % av stemmene. Bush var den første republikaneren som representerte Houston. Stemmegivningen hans var generelt konservativ. Bush støttet Civil Rights Act fra 1964, på tross av at loven var upopulær i hans velgerdistrikt.
Han støttet president Richard Nixons Vietnam-politikk og bidro til å få gjennom loven om «birth control» (prevensjon/abort). På tross av at han var i sin første periode som kongressmann, ble han utnevnt som medlem av den mektige Ways and Means-komiteen (tilsvarende finanskomiteen i Stortinget) i Representantenes hus, hvor han stemte for å avskaffe den militære verneplikten. Han ble gjenvalgt til en ny periode i 1968.
I 1970 overtalte president Nixon ham til å forlate Representantenes hus og i stedet stille til valg i Senatet mot den demokratiske senator Ralph Yarborough, som var en sterk kritiker av Nixon. I det republikanske nominasjonsvalget slo Bush ut sin konservative motkandidat Robert Morris med en margin på 87,6 % mot 12,4 %. Imidlertid ble Yarborough slått i det demokratiske nominasjonsvalget av tidligere kongressmann Lloyd Bentsen, som var en mer moderat demokrat, og Bentsen slo Bush med 54 % mot 43 % av stemmene.
FN-ambassadør 1971–73 Som takk og kompensasjon for at Bush hadde ofret sin plass som kongressrepresentant for å støtte president Nixon, ble Bush utnevnt til FN-ambassadør av Nixon. Selv om han møtte skepsis for sin manglende utenrikspolitisk erfaring, ble Bush enstemmig godkjent av Senatet og skjøttet vervet i to år fra 1971 til 1973.
Watergate I 1973 ble Bush spurt av Nixon om å bli formann for Republican National Committee (RNC). Bush aksepterte tilbudet og innehadde denne posisjonen mens både Nixons og Det republikanske partis popularitet falt markant. Under Watergate-skandalen forsvarte han lenge Nixon lojalt, men da Nixons skyld ble åpenbar, fokuserte Bush på å ivareta partiets interesser, mens han fremdeles opprettholdt sin lojalitet til Nixon. Som formann for RNC la Bush inn et formelt krav om at Nixon til slutt måtte trekke seg til beste for partiet.
President Nixon gikk av den 9. august 1974. Denne dagen skrev Bush i sin dagbok: «Det var en stemning av tristhet, som om noen hadde dødd… [Avgangs]talen var av typisk Nixon-merke – et spark eller to til pressen – utrolige påkjenninger. Man kunne ikke hjelpe for å se på familien og hele saken og tenke på hva han hadde oppnådd og så tenke på skammen...[Fords inntredelse gav oss] virkelig en ny giv, et nytt løft.»
Utsending til Kina 1974–75 Nixons etterfølger, Gerald Ford, utnevnte Bush til sjef for det amerikanske sambandskontoret i Folkerepublikken Kina. Ettersom USA på det tidspunktet opprettholdt offisielle forbindelser med Republikken Kina på Taiwan, og ikke Folkerepublikken Kina, hadde sambandskontoret ikke status som ambassade, og Bush hadde ikke formelt stillingen som «ambassadør», selv om han i praksis opptrådte som en. Han hadde denne stillingen i 14 måneder i årene 1974-1975.
CIA-direktør 1976 I 1976 hentet president Ford Bush tilbake til Washington, D.C. for å bli CIA-direktør.
Bush satt som direktør for Central Intelligence Agency (CIA) i 355 dager fra 30. januar 1976 til 20. januar 1977.The George Bush Center for Intelligence - CIA, besøkt 26. februar 2006 CIA var svekket av en rekke avsløringer og var under gransking av Senatet. Bush fikk ansvaret for å gjenopprette byråets autoritet og tillit.
Som etterretningsdirektør gav Bush orienteringer om nasjonale sikkerhetsspørsmål til Jimmy Carter, både i Carters tid som presidentkandidat og som valgt president før tiltredelsen. Bush sonderte også mulighetene for å forbli i direktørstillingen under Carter, men det ble det ingenting av.
Andre posisjoner Etter Bush gikk av som direktør for CIA i 1977, ble han styreformann for First International Bank i Houston. I 1978 var han, i ett års tid, tilknyttet Rice Universitys handelshøyskole Jones School of Business som deltidslærer i bedriftsøkonomi. Bush sa senere om sin tid der: «Jeg elsket den korte tiden i akademia.»
Presidentkandidat i 1980 thumb|right|Bush (til høyre) i Nashua-debatten med Reagan (til venstre) og ordstyreren