mini|Fiskeoppdrett (matfisk) i Nord-Trøndelag.
Fiskeoppdrett er en form for akvakultur, der man aler opp fisk. Globalt er oppdrett av karpefisker utbredt. Fiskeoppdrett er kjent i Kina fra f.Kr. dette dreide seg om oppdrett av karpefisker i ferskvann. I Norge ble fiskeoppdrett utbredt på 1970-tallet, da oppdrett til næringsformål av laks og ørret i saltsvannsmerder startet opp for alvor.
Lakseoppdrett Settefisk thumb|Klekkekar i settefiskanlegget til Bindalssmolt AS/SinkabergHansen AS Den første delen av fiskens livssyklus skjer i et settefiskanlegg. Ved å blande rogn og melke får man befruktede egg. Dette kan skje på settefiskanlegget, men ofte gjøres avlsarbeide og befruktning i spesialiserte anlegg. Oppdrett av settefisk skjer innendørs i ferskvann. Fiskeeggene oppbevares i kar, og klekkes etter et visst antall døgn-grader. Når fisk klekkes har den en pose på magen – en plommesekk. Den første tiden lever fisken av næringen som finnes i denne. Deretter begynner den å spise, den kalles da yngel. Lakseyngelen er stor nok til å spise vanlig tørrfor. Når lakseyngelen har nådd en viss størrelse vaksineres hver enkelt mot noen kjente laksesykdommer. Når lakseyngelen er rundt ett år gammel og 100 gram blir den smolt. Den er da klar for å leve i saltvann, og kan settes ut i havet.
Matfisk Når fisken har fått en viss størrelse settes den ut i merder i havet. Moderne oppdrettsanlegg kan ofte ha en million individer fordelt på flere merder, og lokaliseringen av anleggene er derfor svært viktig. For å hindre stor lokal forurensning med konsentrasjon av avfallsstoffer, må oppdrettsanlegg ligge på steder med god gjennomstrømming og dybde. Det er dessuten gunstig hvis man får jevnt høye vanntemperaturer, men ikke alt for varmt når temperaturen er høyest på sommeren. For å kunne drive med fiskeoppdrett må man ha en eller flere godkjente lokalitet, og man må ha en konsesjon som bestemmer hvor mange tonn fisk man har lov til å ha i havet. For å hindre spredning av smitte og parasitter er det fastsatt regler for avstand mellom anlegg og brakklegging (dvs. at man i et område lar det gå en tidperiode uten at det er satt ut fisk, for eksempel i to måneder, før oppdrettsfisk settes ut igjen) mellom ulike utsett av fisk.
Fisken fôres med pellets. Fiskefôr lages av marine og vegetabilske oljer og proteiner (f.eks. ensilerte fiskrester) tilsatt vitaminer og mineraler. I laksefôr tilsettes også antioksidanten astaxanthin, som finnes naturlig i rekeskall og gir laksen rød farge. Selve fôringen skjer ved hjelp av maskiner – fôret blåses fra fôrsiloer og spres ut i mærene. fôringen overvåkes ved hjelp av undervannskameraer. Vi lager fiskefôr Skretting 2003
Laks slaktes når den er rundt 2,5 år. Den er da en stor fisk på rundt fem kg.
Slakteri miniatyr|Brønnbåt henter laks for slakting. Norsk Havbrukssenter, Toft, Brønnøy. Oppdrettsfisk slaktes vanligvis på et spesialisert slakteri. Når fisken er klar for levering hentes den i matfiskanlegget med en brønnbåt, som frakter fisken levende til slakteriet, eller av en bløggebåt, som bløgger fisken og transporterer den slaktet.
Levende fisk levert av brønnbåt bedøves med CO2, strøm eller et slag i hodet, deretter bløgges den ved å skjære over gjellestavene, hvor den så får ligge og blø ut i en tank. Den sløyes umiddelbart av maskiner. Hvis fisken skal fileteres lar man den ofte ligge noen dager slik at beinene løsner. Det produseres imidlertid gourmetprodukter der fisken er filetert i forbindelse med slaktingen. Mesteparten av fisken som produseres i Norge sløyes, legges på is i kasser og kjøres med lastebil til kontinentet, der den tilberedes videre.
Oppdrett av andre fiskeslag Flere fiskearter brukes i oppdrett internasjonalt. For eksempel har oppdrett av karpefisker lang historie og stor utbredelse. Disse fiskeslagene er ikke egnet for oppdrett i norske farvann.
Oppdrett i Norge miniatyr|MS «Hordagut» henter fisk fra et fiskeoppdrett i Austevoll. Lastingen blir assistert blant annet av MS «Lunnøy», MS «Trollbas» og MS «Trollsøy». I Norge drives det først og fremst kommersiell oppdrett på atlanterhavslaks og regnbueørret. Det har vært gjort mange forsøk på oppdrett av andre arter, særlig blåskjell, torsk, kveite og steinbit. Til nå har ingen av disse gitt kommersielle suksesser. Man har kommet lengst med oppdrett av torsk, men man har fremdeles biologiske og tekniske problemer som gjør produksjonen kostbar, og samtidig har ikke prisene vært spesielt høye den siste tiden. Havforskningsinstituttet har forsøkt å få til oppdrett av berggylt for å kunne bruke den som middel mot lakselus.Oppdrett av berggylte Havforskningsinstituttet 2005.
Historikk Brødrene Karstein Oddmund (født 1919, død 2003, utdannet arkitekt fra NTH) og Olav Vik (1919-99) i Sykkylven var de første i Norge som drev oppdrett av laks og ørret i sjøen i Norge. De begynte i Sykkylvsfjorden på 50-tallet. Den første ideen kom fra Ivar Heggen som i 1918 med statlige støtte hadde vært på studietur i Danmark for å lære om fiskeoppdrett. Heggen hadde drevet oppdrett av bekkeørret i jorddammer i ferskvann i Valldal. Heggen foreslo på et møte i Sykkylven i 1954 å sperre av den indre del av Sykkylvsfjorden slik at den utvandrende laksen ville vokse stor i fjorden; Sykkylvsfjorden er knyttet til en innsjø (Fitvatnet) og Velledalselva. Brødrene Vik mente planen om å sperre av fjorden var urealistisk, istedet begynte de i 1955 med oppdrett i jorddammer og senere fiskekasser i sjøen. Fra 1959 satte brødrene Vik ut flytekasser i sjøen, de første var 5x5 meter, senere 10x10 meter; kassene var av treverk av tømmer fra egen skog. NRK laget i 1962 dokumentaren "Ørret som husdyr" om brødrenes virksomhet. Heggen organiserte i 1955 en studietur med buss til Danmark. Brødrene vennet regnbueørreten til sjøvann. Brødrene Vik regnes som de første som drev oppdrett i sjø. Anlegget var på familiens gård på Vikeøyra og de kalte bedriften Nor-Laks. Brødrene Viks virksomhet ble i 1961 omtalt i Stortinget og representanten Johan Karlson mente at oppdrett "synes å kunne få stor betydning" for økonomien på kysten. I 1959 skrev Sunnmørsposten om Konrad Lervåg og Olav Fiskerstrand som anla dammer på land (jorddammer) med sjøvann for oppdrett på Sula. Olav Vik var på andre oppdrettstiltak på Sula. Mange som senere startet oppdrett i Norge besøkte Vik-anlegget i Sykkylven og kjøpte settefisk der.
Fiskeridepartementet oppnevnte i 1983 et interdepartementalt utvalg for å utrede akvakultur, det vil si fiskeoppdrett i Norge. Utredningen er inntatt i NOU 1985: 22 Akvakultur i Norge - Status og framtidsutsikter ble fremlagt mai 1985. Utvalget utredet en rekke spørsmål knyttet til akvakultur herunder beskrivelse av status og forutsetninger og mål, arter som kunne benyttes, utdanning og forskning, rettledning, konkurrerende bruk av kystsona og rettslige spørsmål, offentlig forvaltning, organisering og økonomiske rammevilkår.
I 1985 kom den første fiskeoppdrettsloven i Norge.Sandvik, K. (2016) s. 23 Akvakulturloven ble vedtatt i 2005.https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-79 Driftforskriften til akvakulturnæringen ble vedtatt i 2008.https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-17-822 Riksrevisjonen undersøkte i 2012 forvaltningen av norsk oppdrettsnæring, og konkluderte med at hensynet til bærekraft ikke synes tilstrekkelig ivaretatt.
Verdens største (per 2016) lukkede merde ble fraktet til Skånevik i 2015.Sandvik, K. (2016) s. 198
Økonomisk betydning thumb|Oppdrettsanlegg for laks i Nesseby, Finnmark. Oppdrettsfisk er en av Norges aller største eksport varer og i 2020 ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks, med en verdi på 70 milliarder kroner.
Laks er helt dominerende, men ørret har en liten markedsandel. Oppdrett av torsk og blåskjell skjer bare i lite omfang. Det er gjort forsøk med oppdrett av kveite, steinbit og berggylt, men slik oppdrett er bare på forskningsnivå. Norge var verdens niende største oppdrettsnasjon i 2006, etter Kina og seks andre land i Asia og i tillegg til Chile, og Filippinene like etter.Food and Agriculture Organization of the United Nations The State of World Fisheries and Aquaculture 2008 UN FAO, 2009. Oppdrett er en av Norges største eksportnæringer med en verdi på 50 milliarder NOK i 2015, av en total eksportverdi for norsk sjømat på 74,5 milliarder NOK. Fra 1993 til 2009 økte landets produksjon av oppdrettsfisk fra ca. tonn i året til tonn.Fiskeridirektoratet Statistikk for akvakultur, totalt hele næringen 2009. Norge produserte oppdrettsfisk for ca. 26 milliarder kroner i 2009.
De norske oppdrettsselskapene som er notert på Oslo Børs er Mowi, Cermaq, SalMar, Lerøy Seafood Group, Grieg Seafood.
Miljøproblemer Lakselus og rømt laks er et vesentlig miljøproblem ved fiskeoppdrett.Sjømatguide WWFHavbruk-oppdrett Bellona
1061 tonn kobber ble brukt av oppdrettsnæringen i 2013, og rundt 80-90 prosent av dette lekker i sjøene fra merdene.
Klima- og forurensingsdirektoratet skrev til Miljøverndepartementet i 2009, at «Akvakultur er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter fra Lindesnes til grensa til Russland,Kloakk tilsvarende 8,8 mill. mennesker går rett i fjordene at utslippene hadde økt betydelig og at de var bekymret for overgjødsling.
Det er anslått at gjødseleffekten av det marine miljøet, fra lakseoppdrett i Norge tilsvarer gjødseleffekten som ville vært resultatet av at det hadde bodd 17 millioner mennesker i Norge, - og hvor all kloakken gikk rett i havet, - uten noe rensing fra renseanlegg.
De foreslo nye krav til hvor det skulle være lov å etablere oppdrettsanlegg og regelmessige krav til miljøundersøkelser».http://www.dagbladet.no/2013/06/28/nyheter/samfunn/politikk/valg13/lisbeth_berg-hansen/27886416/ For høye utslipp av næringssalter, førte til at Fylkesmannen i Hordaland så et behov for ekstra overvåking av Sørfjorden (i Osterfjorden) sommeren 2015; Målinger for akseptabelt utslipp var for høye fra oppdrettsanlegg; For mange flerbørstemarker og bunndyr var forårsaket [til dels] av utslipp.Sandvik, K. (2016) s. 189
Det er usikkerhet om hvordan fremmedstoffer i laksefôr påvirker næringskjeden i havet. Av laksens fôr ender mellom 5 og 10 prosent på havbunnen. Laksefôr tilsatt medisin fører til at medisinen ender opp i skall- og krepsdyr og sedimenter nær oppdrettsanlegg.Flubenzoroner i fiskeoppdrett - miljøaspekter og restkonsentrasjoner i behandlet fisk
Norsk miljøbevegelse har lenge kommet med krav om at en økende del av oppdrett skal skje i lukkede anlegg eller på land.Sandvik, K. (2016) s. 191 I 2015 ble ti selskaper tildelt det som ble omtalt som mørkegrønne konsesjoner, der deler av eller hele produksjonstiden skulle skje i lukkede anlegg. Samme år åpnet regjeringen også for å tildele utviklingskonsesjoner fortløpende. Det norske oppdrettsselskapet Marine Harvest har uttalt at dersom den lukkede teknologien de satser på blir en suksess, vil de etter hvert fase ut konvensjonell teknologi.
Fengselsstraffer, både ubetinget og betinget, er blitt idømt av norsk rettsvesen;Sandvik, K. (2016) s. 160 Ett oppdrettsselskap har fått en dom i Høyesterett for miljøkriminalitet.
Lakselus