Ceutorhynchini er en gruppe av små, runde, mer eller mindre skjellkledte snutebiller.
Utseende thumb|left|Zacladus geranii Små (ofte 2 – 3 mm), sterkt hvelvede, ofte nærmest kulerunde biller. Kroppen, særlig undersiden, er høyt hvelvet. Grunnfargen er mørkebrun eller svart, men denne er ofte nesten helt dekket av lyse skjell, særlig på undersiden. De mangler påfallende, oppstående hår. Hodet er temmelig lite, fasettøynene er store, men flate, snuten er lang, slank og krum. Normalt peker denne nedover eller bakover, og den kan foldes inn i en fure mellom framhoftene. Antennene er knebøyde, ganske slanke med en markert kølle, og sitter festet på snuten i den ytre halvdelen. Brystskjoldet (pronotum) er mye smalere enn dekkvingene, fremst med en markert "krage", sidene er rundede. Det har ofte et par lave knøler på sidene og er sterkt punktert, men punkteringen er ofte mer eller mindre dekket av lyse skjell. Dekkvingene har markerte skuldre og tydelige punktrekker. Overflaten er gjerne ujevn med lave knøler eller grunne fordypninger. På sidene er dekkvingene bøyd ned slik at de dekker deler av dyrets sider. Beina er forholdsvis korte, og kan foldes tett inntil kroppen.
Levevis Småsnutebillene lever for det meste på ulike slags urter og småbusker. Larvene utvikler seg vanligvis i modnende frø i belger, frøkapsler eller lignende, eller i blomster. Mange lever på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Skulpesnutebillens (Ceutorhychus assimilis) larver lever i modnende skulper av kål, raps, neper, sennep og andre korsblomstrede vekster. De kan gjøre en del skade med frødyrking av disse plantene. Lyngsnutebillen (Micrelus ericae) er meget vanlig på røsslyng. Den kan lett skilles fra de fleste andre småsnutebiller ved at snuten og beina er klart røde.
Om småsnutebillene blir forstyrret, folder de beina og snuten inntil kroppen og lar seg falle til bakken. De er da vanskelige å skille fra små frø eller sandkorn. Artene i stammen Hypurini (ikke i Norge) kan gjøre lange hopp.
Systematisk inndeling / norske arter thumb|300px|Calosirus terminatus thumb|300px| Ceutorhynchus obstrictus thumb|300px| Micrelus ericae
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758 Underordenen Polyphaga Emery, 1886 Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938 Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802 Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802 Underfamilien småsnutebiller, Ceutorhynchinae Gistel, 1856 Stammen Ceutorhynchini Gistel, 1856 Slekten Aferonyx Korotyaev, 1998 Slekten Amalorrhynchus Reitter, 1913 Slekten Atlantonyx Korotyaev, 1999 Slekten †Baltocoeliodes Legalov & Bukejs, 2018 Slekten Barioxyonyx Hustache, 1931 Slekten Bohemanius Schultze, 1898 Slekten Boragosirocalus Dieckmann, 1975 Slekten Brevicoeliodes Korotyaev, 1997 Slekten Calosirus C. G. Thomson, 1859 Calosirus apicalis (Gyllenhal, 1827) Slekten Cardipennis Korotyaev, 1980 Slekten Ceutorhynchus Germar, 1823– 21 arter i Norge, bl.a. Skulpesnutebille, Ceutorhynchus assimilis (Paykull, 1792) Kålgallsnutebille, Ceutorhynchus pleurostigma (Marsham, 1802) Slekten Coeliastes Weise, 1883 Slekten Coeliodes Schönherr, 1837– fem arter i Norge Slekten Coeliodinus Dieckmann, 1972 Slekten Conocoeliodes Korotyaev in Ler, 1996 Slekten Datonychidius Korotyaev, 1997 Slekten Datonychus Wagner, 1944 Slekten Dieckmannius Colonnelli, 1987 Slekten Drupenatus Reitter, 1913 Slekten Ectamnogaster Schultze, 1903 Slekten Eremonyx de Peyerimhoff, 1927 Slekten Ethelcus Reitter, 1916 Slekten Eucoeliodes Smreczyński, 1974 Slekten Euoxyonyx Korotyaev, 1982 Slekten Fossoronyx Korotyaev, 1982 Slekten Glocianus Reitter, 1916 Slekten Hadroplontus C. G. Thomson, 1859 Slekten Hemioxyonyx Korotyaev, 1982 Slekten Hesperorrhynchus Peyerimhoff, 1926 Slekten †Igneonasus Legalov & Poschmann, 2020 Slekten Indicoplontus Colonnelli, 1984 Slekten Indozacladus Colonnelli, 1984 Slekten Macrosquamonyx Korotyaev, 1982 Slekten Mesoxyonyx Korotyaev, 1997 Slekten Micrelus C. G. Thomson, 1859 Lyngsnutebille, Micrelus ericae (Gyllenhal, 1813) Slekten Microplontus Wagner, 1944 Slekten Mogulones Reitter, 1916 Slekten Mogulonoides Colonnelli, 1986 Slekten Mucroxyonyx Colonnelli, 2005 Slekten Nedyus Schönherr, 1825 Nedyus quadrimaculatus (Linnaeus, 1758) Slekten Neoprohinus Colonnelli, 2004 Slekten Neoxyonyx A. Hoffmann, 1930 Slekten Neozacladus Bajtenov, 1981 Slekten Notoxyonyx Colonnelli, 1995 Slekten Odontocoeliodes Colonnelli, 1979 Slekten Oprohinus Reitter, 1916 Slekten Oxyonyx Faust, 1885 Slekten Paracoeliodes Colonnelli, 1979 Slekten Parethelcus Wagner, 1943 Slekten Paroxyonyx Hustache, 1931 Slekten Perioxyonyx Hustache, 1931 Slekten Petrocladus Korotyaev, 1997 Slekten Phoeniconyx Korotyaev, 1997 Slekten Phrydiuchus Des Gozis, 1885 Slekten Platygasteronyx Reitter, 1913 Slekten Platypteronyx Korotyaev, 1982 Slekten Poophagus Schönherr, 1837 Slekten Prisistus Reitter, 1916 Slekten Protoxyonyx Voss, 1969 Slekten Pseudocoeliodes A. Hoffmann, 1957 Slekten Pseudoxyonyx A. Hoffmann, 1957 Slekten Ranunculiphilus Dieckmann, 1970 Slekten Rileyonymus Dietz, 1896 Slekten Sinocolus Korotyaev in Ler, 1996 Slekten Sirocalodes Voss, 1958 Sirocalodes depressicollis (Gyllenhal, 1813) Sirocalodes quercicola (Paykull, 1792) Slekten Stenocarus C.G. Thomson, 1859 Slekten Svetlaniolus Korotyaev, 1997 Slekten Tatyania Korotyaev, 1988 Slekten Thamiocolus C. G. Thomson, 1859 Thamiocolus viduatus (Gyllenhal, 1813) Slekten Theodorinus Korotyaev, 1982 Slekten Trachelanthus Korotyaev, 1980 Slekten Trichocoeliodes Colonnelli, 1979 Slekten Trichosirocalus Colonnelli, 1979 Trichosirocalus barnevillei (Grenier, 1866) Trichosirocalus thalhammeri (Schultze, 1906) Trichosirocalus troglodytes (Fabricius, 1787) Slekten Wagnerinus Korotyaev, 1980 Slekten Zacladus Reitter, 1913 Zacladus geranii (Paykull, 1800)
Referanser
Litteratur Solevåg, P.K. (2012) The first record of the weevil Trichosirocalus thalhammeri (Schultze, 1906) (Coleoptera, Curculionidae) from Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 216-218. Eksterne lenker bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter
Kategori:Snutebiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johannes von Nepomuk Franz Xaver Gistel