Portugals herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Portugal, og dette landslaget blir administrert av Portugals fotballforbund. Det portugisiske fotballforbundet ble stiftet i 1914, og de ble medlem av FIFA i 1923. Nasjonalstadion er Estadio Nacional i Lisboa, men landskampene sprer seg over hele landet. Kallenavnet er «A Selecção das Quinas», som spiller på våpenskjoldet til Portugal.
Portugal har deltatt i ni VM-sluttspill mellom 1966 og 2026. De begynte ikke bra, og de kvalifiserte seg ikke til VM før i 1966, da de til gjengjeld kom til semifinalen, og til slutt endte på tredjeplass. De dukket opp igjen i 1986, og fra og med VM i 2002 har de alltid kvalifisert seg. I EM-sammenheng ble Portugal med for første gang i 1984, og siden har de vært med fra og med 1996 og utover. Portugal tok sølv i EM på hjemmebane i 2004. I EM 2016 vant Portugal sin første internasjonale tittel etter å ha slått Frankrike 1–0 etter ekstraomganger i finalen.
Historie Portugals historie er en historie om et lag som ikke leverte og om en håndfull stjerner som hevet laget. Særlig er spillere som Eusébio, Luis Figo og Cristiano Ronaldo viktige brikker i et landslag som aldri helt har fått det til - med unntak av 1966 og 2004. I tillegg er det en historie om et landslag og en forballføderasjon som ikke alltid jobber på lag.
Den spede begynnelsen: Kvartfinale og kvalifisering (1921–1940) Fotball dukket opp i Portugal i andre halvdel av 1800-tallet, og den første bekreftede fotballkampen ble spilt i 1888.Portugal adorn world game - UEFA.com (udatert), hentet 22. mai 2016. I 1910 ble Lisboas fotballforening dannet, og den 31. mars 1914 ble Portugals Fotballføderasjon stiftet under navnet «União Portuguesa de Futebol» («Den portugisiske fotballunion»). Navnebyttet kom i 1926. Hensikten med unionen og senere føderasjonen var å skape nasjonale fotballturneringer. Det fikk de til i 1922, da Campeonato de Portugal ble introdusert. Turneringen var en tradisjonell utslagscup. Portugal ble provisorisk medlem av FIFA i 1914 og formelt i 1923.
I 1921 hadde Portugal sin første landskamp, da de møtte . Spania var sølvmedaljevinnere fra OL i 1920, mens Portugal ikke engang hadde en cup, langt mindre en liga. Kampen ble spilt 18. desember i Madrid, og endte med 1-3-tap.International Friendly Special - memorable Spain-Portugal clashes in the past - Goal.com, 17. november 2010, hentet 22. mai 2016 Tapet var kanskje ikke overraskende, men det var det første av flere. I 1922 møttes de igjen i Lisboa, og da tapte de 1-2. Entusiastiske fans av Portugal ble skuffet over de mange tapene for den større naboen i øst. Det var først da de mtte en annen motstander, , at den første seieren kom.Side 164 ff, João Nuno Coelho: 'On the border': Some notes on football and national identity in Portugal i «Fanatics: Power, Identity and Fandom in Football» av Adam Brown (red.), Routledge, London og New York, 1998 Kampen ble spilt på Estádio do Lumiar (må ikke forveksles med Estádio da Luz). Deres andre seier kom hjemme mot , som de slo 4-0 etter å ha tapt 2-4 mot dem borte.
Portugal meldte seg på til OL i 1928. De begynte med å møte i en forrunde som bare de to hadde. Portugal vant 4-2. I første runde møtte de . Jugoslavia var sterkt varierende, og Portugal slo dem 2-1 etter scoring på overtid.Yugoslavia National Team List of Results 1920–1929 - RSSSF.com (udatert), hentet 22. mai 2016 Det betydde en av kvartfinalene besto av to overraskelseslag, de og hadde kommet mye lenger enn mange hadde antatt. Det ble imidlertid stopp for Portugal, som kom under 0-2 tidlig og bare lyktes å score et reduseringsmål.
Ettersom OL i 1928 var gjenstand for diskusjoner mellom FIFA og IOC om hva som krevdes for å være profesjonelle, fikk OL stadig mindre betydning, og dessuten var øvelsen droppet under OL i St. Louis. I stedet dukket VM opp i 1930. Det var ingen kvalifisering til dette, bare invitasjon, men Portugal ble ikke invitert. I stedet spilte de kvalifisering til VM i 1934. Kvalifiseringen besto av to kamper mot Spania, hjemme og borte. Borte tapte de hele 0-9, mens de hjemme tapte «bare» 1-2. I kvalifiseringen til VM i 1938 var Spania ute på grunn av borgerkrig. I stedet skulle Portugal først møte , men de trakk seg. Portugal møtte i stedet på nøytral bane i Milano, men tapte 1-2.
Fortsatt under pari (1946–1960) I 1947 lyktes Portugal for første gang å slå Spania, om enn i en vennskapslandskamp. I 1950 var Spania også tilbake i kvalifisering til mesterskap, og Portugal møtte dem igjen. Spania vant hjemme 5-1, mens Portugal greide 2-2 i Portugal. Spania var kvalifisert. Ettersom VM i Brasil var langt unna og mange land hadde mange utgifter etter andre verdenskrig, var det flere lag som trakk seg. Portugal fikk derfor tilbudet om å dra, men takket nei.World Cup 1950 Qualifying - RSSSF.com, hentet 22. mai 2016 Neste kvalifisering slapp Portugal Spania, og møtte i stedet og . Danmark, som holdt seg til amatørtolkningen av landslag, trakk laget sitt. Portugal tapt hele 0-9 mot Østerrike borte, men siden målforskjell ikke var med før kvalifiseringen til VM i 1970, måtte Portugal bare slå Østerrike hjemme og sikre en tredje, nøytral kamp (dette skjedde med Tyrkia, som slo Spania knepent hjemme etter å ha tapt 1-4 borte). Det endte imidlertid 0-0, og Østerrike gikk videre.
I kvalifiseringen til VM i 1958 var Portugal i en gruppe med tre lag, og for første gang, etter Sovjetunionen i 1938 og Danmark i 1954, var alle tre med. De to andre var Italia og . Portugal startet med uavgjort mot Nord-Irland hjemme, før de tapte 0-3 mot Nord-Irland borte. Deretter slo de Itali 3-0 hjemme, deres første seier i kvalifisering, og tapte 0-3 i Italia. Det holdt til sisteplass i en gruppe der Nord-Irland som første og hittil (per 2016) eneste lag har hindret Italia å spille i VM.
I 1958 startet også kvalifiseringen til EM i 1960. Portugal møtte først , og vant 2-0 borte og 3-2 hjemme. Neste utfordrer var Jugoslavia. Portugal vant 2-1 hjemme, men tapte hele 1-5 borte, og røk ut av kvalifiseringen.
Eusebio og skuffelse (1961–1982) Heller ikke kvalifiseringen til VM i Chile ble noen suksess. Riktignok begynte Portugal sterkt med hele 6-0 hjemme mot og hederlige 1-1 hjemme mot , men borte mot Luxembourg kom de under hele 0-3 etter hat trick av Ady Schmit. De reduserte til 1-3 ved debutanten Eusébio, men 1-4 kom rett etterpå, og kampen endte 2-4. Det ble også bortetap for England, og Portugal endte på andreplass i gruppen der bare vinneren kvalifiserte seg. I kvalifiseringen til EM i 1964 møtte Portugal . Begge kampene endte 3-1, og en tredje kamp ble spilt på nøytral grunn for å kåre vinner - som ble Bulgaria - 1-0.
Kvalifiseringen til VM i 1966 virket ikke særlig enkel. De møtte finalist fra forrige VM, , dyktige og underdogs . Imidlertid var det særlig en spiller som skinte, Eusébio. Han scoret tre mål da Portugal slo Tyrkia 5-1 hjemme, vinnermålet da de slo Tyrkia 1-0 borte, vinnermålet da de slo Tsjekkoslovakia 1-0 borte og begge målene da de slo Romania 2-1 hjemme. Ettersom Portugal ble kvalifisert etter at Tsjekkoslovakia slo Romania hjemme, spilte Portugal for halv maskin og fikk 0-0 hjemme mot Tsjekkoslovakia og tapte 0-2 borte for Romania.
VM i 1966 thumb|Eusébio ble en avgjørende spiller for Portugal under VM i 1966.Portugal ble for første gang kvalifisert til VM. I England havnet de i gruppe med , og Bulgaria. Ungarn var finalist senest i 1954, men etter oppstanden i Ungarn i 1956, mistet de mange spillere. Brasil var regjerende mester med spillere som Pelé og Garrincha, og Bulgaria hadde slått ut Portugal før.
Portugal begynte mot Ungarn, og vant 3-1, med blant annet et mål av José Augusto Torres. Torres og Eusébio scoret hver sin gang for Portugal da de slo Bulgaria 2-0. Brasils Pelé hadde fått hard motstand av Bulgarias forsvar, og spilte ikke da de overraskende tapte 1-3 mot Ungarn. Det betydde at Ungarn måtte slå Bulgaria for å gå videre, mens Brasil måtte vinne mot Portugal. Portugal hadde greid seg med uavgjort. Oppgjøret mellom den tidligere kolonimakten og den tidligere kolonien ble ikke pent. Enda han ikke var skadefri, tok Brasil ut Pelé til denne kampen. Portugals forsvar ga ham imidlertid så brutal behandling at mange mente at det var en skandale at flere, især Joao Morais ikke ble utvist.The day Portugal hunted down Pelé - Soccerly 12. mars 2013, hentet 22. mai 2016Worlc Cup final - Top 10 World Cup referreeing errors - Daily Telegraph, 9. juli 2010. hentet 22. mai 2016 Eusébio ble tomålsscorer og Portugal vant 3-1 og sendte Brasil ut.
Portugal møtte i kvartfinalen. Nordkoreanerne hadde overrasket ved å slå ut Italia i gruppespillet, men ellers hadde de 0-3 mot Sovjetunionen og 1-1 etter at de utliknet to minutter før overtid mot Chile. Nord-Korea hadde ikke for vane å score mange mål i dette VM, men i løpet av de første 25 minuttene ledet de hele 3-0 mot Portugal. Imidlertid våknet Eusébio, og scoret to mål før og to mål etter pause slik at Portugal ledet 4-3. Et siste mål ble også scoret slik at Portugal vant 5-3.
I semifinalen møtte de et annet formlag med tøffe stoppere, England. Kampen ble tett, men England vant 2-1 etter at de satte inn 2-0 i det 80. minutt og Eusebio scoret på straffe to minutter senere. Portugal endte derfor i bronsefinalen, der de møtte Sovjetunionen. Portugal vant 2-1 med Torres som matchvinner. Eusébio ble toppscorer med hele 9 mål, om enn fire av dem var på straffespark. Ni mål er det fjerde beste resultatet for en toppscorer i VM, bak Just Fontaine (13, 1958), Sándor Kocsis (11, 1954) og Gerd Müller (10, 1970).
Ned på jorda igjen (1968–1974) Portugals neste kvalifisering var til EM i 1968. Motstanden virket overkommelig, de møtte Bulgaria, og . Portugal tok ledelsen både hjemme og borte mot Sverige, men hjemme tapte de 1-2 og borte ble det 1-1. Borte mot Norge ble det seier 2-1 med begge mål av Eusébio. Hjemme mot Norge ble det også 2-1-seier. Mot Bulgaria gikk det ikke så bra: de tapt 0-1 borte og dermed var det ikke mulig å kvalifisere seg. Hjemme ble det 0-0.
Det ville seg ikke heller i påfølgende VM-kvalifisering. Til tross for at Portugal møtte overkommelig motstand i Romania, Sveits og , gikk det ikke særlig bra. Første kamp vant de 3-0 i Portugal mot Romania, men allerede andre kamp gikk dårlig - 2-4 borte mot Hellas. Dette ble fulgt av 0-2 hjemme mot Sveits, 2-2 hjemme mot Hellas, 0-1 borte mot Romania og 1-1 borte mot Sveits. Portugal endte sist i en gruppe som ble avgjort i Romania, der Romania greide uavgjort mot Hellas og kvalifiserte seg på bekostning av grenerne.
EM var fortsatt uutforsket territorium for Portugal. Kvalifiseringsgruppen til EM i 1972 besto av Portugal, , og . Portugal slo det fortsatt amatørfokuserte Danmark 1-0 i København, men tapte 0-3 for Belgia borte. Deretter vant de 2-0 hjemme mot Skottland og hele 5-0 hjemme mot Danmark. Imidlertid ble det skjebnesvangert i Skottland, der Portugal tapte 1-2. I den siste kampen måtte Portugal vinne med to mål for å gå forbi Belgia, men belgierne tok ledelsen, og kampen endte 1-1.
Kvalifiseringen til VM i Vest-Tyskland i 1974 var heller også et skritt i riktig retning vekk fra kvalifiseringen til 1970-VM. Portugal spilte mot Nord-Irland, Bulgaria og . Tap borte for Bulgaria og for mange uavgjort, inkludert begge mot Nord-Irland og mot Bulgaria hjemme medførte at Portugal endte på andreplass i gruppen, tre poeng bak Bulgaria. Portugal hadde i det minste vist at de nesten holdt nivået.
Klubbfotballen tar over (1974–1982) To ting av betydning skjedde mellom kvalifiseringen til VM i 1974 og EM i 1976. I 1973 la Eusébio opp, og dermed var symbolet på det store eventyret i 1966 borte. I 1974 ble den fredelige nellikrevolusjonen gjennomført. I kjølvannet av revolusjonen og en påfølgende nasjonal identitetskrise ble klubbfotballen viktigere enn landslaget. Dette problemet, som også nabolandet opplevde, medførte desto mindre tro på landslaget.