thumb|200px|Steinkjer skrevet som Stenkjœr på kart fra 1914 Œ er en ligatur av bokstavene o og e. Den stammer opprinnelig fra latin, men brukes i dag mest i fransk, for eksempel i ord som sœur (søster) og œil (øye). I gammelgresk og klassisk latin tilsvarer lyden diftongen «oi», mens i middelalderlatin og eldre engelsk uttales den tilsvarende den norske bokstaven Ø. Œ alfabetiseres på fransk som oe. œ har tidligere blitt brukt på norsk som typesnittsvariant av æ.
Ligaturen Œ var vanlig i bruk for latinske og greske tekster og i biologisk nomenklatur helt opp på 1900-tallet. Den har etter hvert blitt faset ut til fordel for oe både på grunn av faren for forveksling med æ, og for å tilpasses skrivemaskiner og primitive datamaskiner som ikke hadde Œ.
Eksempler Œkos (gammelgresk) - husholdning. Uttales oi-kos. I moderne bruk for eks økologi og økonomi Cœur (fransk) - hjerte. Uttales køʁ. Manœuvre (eldre britisk engelsk, fra fransk) - manøvrere. Uttales məˈnuvər.
Referanser
Oe