Russlands invasjon av Ukraina 2022 begynte tidlig om morgenen 24. februar, da russiske styrker gjennomførte et stort angrep på Ukraina. Dette var en kraftig opptrapping av krigen i Ukraina, som har pågått siden 2014 og blant annet omfattet okkupasjon av Krym. Invasjonen har ført til titusenvis av døde på hver side, og ledet til Europas største flyktningkrise siden andre verdenskrig. Om lag 8 millioner ukrainere var internflyktninger i juni 2022, og over 8 millioner hadde flyktet fra landet i mai 2023.
I løpet av invasjonens første uker tok Russland kontroll over 27 % av Ukrainas areal. Ved motoffensiv tok ukraniske styrker tilbake Kherson og Kharkiv, og russiske styrker har de etterfølgende årene hatt kontroll over rundt 18 % av Ukraina (opplysninger per februar 2025). Frontene har beveget seg lite og i 2024 tok russiske styrker 3500 km2. På fireårsdagen for invasjonen hadde russiske styrker kontroll 19 % av Ukrainas territorium inkludert 86 % av Donbas hvorav 99 % av Luhansk fylke og 80 % av Donetsk. I løpet av 2025 erobret russiske styrker omkring 4800 km2 (0,8 % av Ukrainas territorium). Arealet kontrollert av russiske styrker har variert litt i løpet av fire år og var på det meste 22 % i mars 2022 og ned i 17 % i 2023. Antall drepte russiske soldater på 4 år ble anslått til 240.000 til 352.000 og opptil 140.000 døde ukrainske soldater (per 24. februar 2026). Til sammenligning døde 15.000-30.000 sovjetiske soldater i Afghanistan 1979-1989 og den har vart lengre enn andre verdenskrig på sovjetisk territorium, Den store fedrelandskrigen. I løpet av fire første måneder i 2026 erobret Russland 350 km2 av Donetsk fylke.
I flere måneder før invasjonen hadde russiske styrker blitt samlet langs Ukrainas grenser, mens russiske talspersoner gjentatte ganger benektet at de planla å angripe. Den 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president Vladimir Putin en «spesiell militær operasjon» for å støtte de russisk-kontrollerte utbryterområdene i Donetsk og Lugansk. Han oppga at målet var å «demilitarisere» og «denazifisere» Ukraina. Putin støttet gjenerobring av russiske områder (irredentisme), han fornektet Ukrainas rett til å eksistere og hevdet at landet var styrt av nynazister som forfulgte den etniske russiske minoriteten. Minutter etter angrep russiske fly- og bakkestyrker fra nord gjennom Belarus mot Kyiv, fra nordøst mot Kharkiv, fra sørøst mot Donbass og fra Krym i sør mot Kherson. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj erklærte unntakstilstand og alminnelig mobilisering. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og tilsvarende dårligere stridsmoral hos de russiske styrkene.
Grunnet uventet sterk ukrainsk motstand trakk russiske styrker seg tilbake fra den nordlige fronten i april 2022. På den sørlige og sørøstlige fronten erobret Russland byen Kherson i mars 2022 og Mariupol i mai, etter en ødeleggende beleiring. I april 2022 innledet russiske styrker en fornyet offensiv i Donbass. Russiske styrker fortsatte å bombe både militære og sivile mål langt fra frontlinjen, inkludert Ukrainas strømforsyning. Høsten 2022 begynte ukrainske styrker mot-offensiver i sør og øst. Kort etter kunngjorde Russland den folkerettsstridige anneksjonen av fire delvis okkuperte ukrainske oblaster (tilnærmet norske fylker). I november 2022 frigjorde Ukraina deler av Kherson oblast, inkludert byen Kherson. I februar 2023 mobiliserte Russland nær for en fornyet offensiv i Donbass. I juni 2023 iverksatte Ukraina en ny mot-offensiv mot russiske styrker i Kherson, Zaporizjzja og de vestlige delene av Donetsk oblast.
Etter tilbakeslag i invasjonens første uker endret Putin målet med krigen fra avnazifisering og demilitarisering av Ukraina til "frigjøring" av Donbas.
De militære tapstallene (døde, sårede og savnede) ble i midten av februar 2023 (etter nesten ett år med krig) anslått til å ligge på om lag på hver side. Vestlig etterretning har ofte anslått de russiske tapstallene å være noe høyere enn tapene på ukrainsk side. Blant annet anslo britisk etterretning på samme tid de russiske tapstallene til over . Tidlig i 2025 (etter nesten 3 års krig) anslo International Institute for Strategic Studies at minst 172.000 russiske soldater var drept og 611.000 såret hvorav over halvparten så alvorlig såret at det ikke er stridsdyktige. The Economist anslo i juni 2025 at nær 1 million russiske soldater var drept eller skadet og at omkring 1000 russiske soldater ble drept eller skadet daglig.
Russlands invasjon har blitt møtt med bred internasjonal fordømmelse. FNs generalforsamling vedtok resolusjon ES-11/1 som fordømte invasjonen og forlangte full tilbaketrekning av russiske styrker. Den internasjonale domstolen (FNs øverste juridiske organ) beordret Russland til å stoppe militære operasjoner og Europarådet ekskluderte Russland. Mange land innførte sanksjoner mot Russland og dets allierte Belarus, og ga humanitær og militær hjelp til Ukraina. Det var protester verden over mot Russlands invasjon, de i Russland ble møtt med arrestasjoner og sensur av media. Over utenlandske firma forlot Russland og Belarus som følge av invasjonen. Den internasjonale straffedomstolen åpnet etterforskning i mulige forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, barnebortføringer og folkemord under invasjonen, og domstolen utstedte en arrestordre mot president Putin i mars 2023.
Bakgrunn
Under den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021 stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa. NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere (deployere) store styrker mot grensen til Ukraina.
Flere private selskaper har satellittfotografier av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider.
Energileveranser fra Russland Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av kull samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.Dagens Næringsliv, 7. april 2022, s.2.
Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer.Ei brutal avvening. Dag og Tid. 18. mars 2022, s. 4. Matproduksjon Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av hvete. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av solsikkeolje. Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av kunstgjødsel kommer fra Russland. Nitrogen, kalium og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent.
Advarsler og antatte planer miniatyr|Visestatsminister Olha Stefanisjyna og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på konferanse 10. januar 2022 om en potensiell russisk invasjon. miniatyr|Vladimir Putin, Russlands president, signerer 21. februar avtale om samarbeid og gjensidig bistand med «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk. CIA bidro med avgjørende informasjon til Ukrainas myndigheter i ukene og dagene før invasjonen. De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten. Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten. Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i Norge, kjente til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv. De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved Institutt for forsvarsstudier advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig. Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere og at Russland kunne angripe i løpet av vinteren. Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.
Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter olympiske vinterleker i Beijing (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Russlands okkupasjon av Krim i 2014 begynte noen dager etter Vinter-OL 2014 i den russiske byen Sotsji. Krigen i Sør-Ossetia 2008 begynte samtidig som Sommer-OL 2008.https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504
Utover vinteren 2022 advarte NATO og USA mot at et russisk angrep var nært forestående. President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin hadde bestemt seg for å invadere. Biden fortalte pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.
I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk, og 21. februar ble det meldt om at styrker fra Russlands forsvar ble sendt inn i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.
Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.
Motiver og begrunnelser Ifølge Bloomberg News var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister Sergej Sjojgu, leder i Russlands sikkerhetsråd Nikolaj Patrusjev og sjef for generalstaben Valerij Gerasimov.
Beslutninger om krigføringen blir ifølge The Guardian tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående av «hauker» og teknokrater. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt. Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen GCHQ, hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne. Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.
Julie Wilhelmsen skriver at i Russland er den fremherskende forestilling at vesten er upålitelig, dobbelmoralsk og ikke legitim som verdensleder. Den russiske ledelse henviser blant annet til R2P og Kosovo-krigen når de selv forsøker å legitimere kriger i sine nærområder. Kreml og propagandaapparatet der dyrker frem forestilling om at Russland har blitt sveket og urettferdig behandlet, og derfor har all rett til å slå tilbake, i tiden omkringe fullskalainvasjonen fikk dette preg av konspirasjonsteori.
Russlands begrunnelser