Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Byen er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er sete for Stavanger tingrett, Sør-Vest politidistrikt og Statens kartverk Sjø. Stavanger er det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og har hovedkontor for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning.
Stavanger er Norges fjerde mest folkerike kommune. Tettstedet Stavanger/Sandnes, som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen i de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, utgjør landets tredje største tettsted, med innbyggere (2026). Ved nyttår 2025 hadde Stavangerregionen, som omfatter tretten kommuner nær byen, til sammen innbyggere. Regionen har omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i Rogaland og ca. 25 % av innbyggerne på Vestlandet.
Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med bedrifter og nærmere arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet har også hovedkontor i Stavanger.
Stavanger huser flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner.
Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger, og har nest flest Michelin-restauranter i Norge, etter Oslo. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.
Natur og geografi Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen, med nederst glimmerskifer og fyllitt i øst, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune).Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart )
Topografi miniatyr|Vågen i Stavanger sett fra luften. Mosvatnet i øverste billedkant. miniatyr|høyre|Tettstedet Stavanger/Sandnes definert av Statistisk sentralbyrå . Stavanger er en del av Låg-Jæren, et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og Boknafjorden i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles Nord-Jæren. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjorden og Gandsfjorden). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.
Terrenget er lavtliggende. 49 % av arealet ligger under 20 moh., mens 7 % er 60 moh. Bandåsen på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 512,79 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er Ullandhaug (138,95 moh.), fulgt av Jåttånuten (137,87 moh.).
Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. Breiavatnet ligger mellom de to fjordtarmene.
Øyene De bebodde delene av byen er på fastlandet og øyene Hundvåg, Buøy, Åmøy, Langøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy, Steinsøy, Engøy, Sølyst, Grasholmen, Vassøy, Lindøy, Hellesøy, Tunsøy og Kalvøy.
Ved kommunesammenslåing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-)Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-)Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-)Bokn, Byre, (Sør-)Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Klosterøy (Utstein), Fjøløy, Sokn og Bru.
Areal Etter kommunesammenslåingen i 2020 utgjør kommunens areal i alt 262,22 km².Kommuneareal - Stavanger - Statistisk sentralbyrå Før kommunensammenslåingen utgjorde kommunens areal 54,19 km² og 67,67 km² inkludert øyene (13,48 km²). Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5 km². De største er Store Stokkavatn (2,19 km²), Hålandsvatnet (0,63 km², Stavangers del) og Mosvatnet (0,46 km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet.
Av kommunens totale areal utgjør 43,23 km² (60,55 %) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder.
Klima miniatyr|Breiavatnet Stavanger har et typisk atlanterhavsklima. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra Nordsjøen om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4 °C, og om sommeren er den sjelden over 24 °C.Stavanger kommune – Klima og beliggenhet Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.
Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen, og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av Grønland. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger det jærske lyset som er Norges motsvar til lyset på Skagen.
Gjennomsnittstemperaturen på årlig basis for Stavanger er 8,8 °C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er på mm. Gjennomsnittstallene er fra målinger gjort over en trettiårsperioden fra 1961 til 1990 på Sola.Meteorologisk institutt – Temperaturnormaler og nedbørnormaler for Sola i perioden 1961–90
MånedjanfebmaraprmaijunjulaugsepoktnovdesTemperaturnormal °C0,80,62,75,59,912,814,214,411,78,84,62,2Nedbørnormal926675506891115156114148136110Kilde: Meteorologisk institutt Alle data er fra målestasjonen på Sola. Tabellene viser normalverdier, som er gjennomsnitt for en internasjonalt fastsatt trettiårsperiode, 1961 til 1990
Samfunn Byutvidelser og kommunesammenslåinger
Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vågen og innerst med Domkirken. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor Skolebekken, Breiavatnet og langs Løkkeveien ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra Hetland kommune, det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, Blåsenborg, Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, Kannik og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til Lagård gravlund og Kongsgata).Stavanger Byleksikon, 2008, side 127 Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at «Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer» fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet.Stavanger Byleksikon, 2008, side 128 Dette tilsvarer Sølyst og Grasholmen og området fra Kalhammerviken sørvest over til Byhaugen, deretter sørover til Mosvatnet i nærheten av Hjaltlandsgata, langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til Peder Klows gate/Erlands gate, videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til Vålandsgata og til slutt mot nord til Kongsgata.
Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet Lervig og Kjelvene i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av Våland i sør samt en stripe av Tasta langs sjøen i nord. I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene «aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By». Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård (Storhaug) og Våland innlemmet i byen. Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, Tjensvoll, Våland, Hillevåg og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen. miniatyr|høyre|Tettstedet Stavanger/Sandnes definert av Statistisk sentralbyrå.
I tilknytting til Schei-komiteen ble det i 1964 fastslått at Hetland herredskommune, unntatt Riska sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble Madla kommune innlemmet i Stavanger.Stavanger Byleksikon, 2008, ibid Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31 km² til 70,04 km² og folketallet økte fra til innbyggere.
Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på , fra folketallet på i 1965.
Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger, til nye Stavanger kommune.
Kommuneadministrasjon miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger", Joachim Frich (1848) Stavanger kommune har hovedadministrasjon i ulike kontorbygg i Stavanger sentrum. Administrasjonen er delt inn i syv tjenesteområder (per 2023): Helse og velferd Oppvekst og utdanning By- og samfunnsplanlegging Bymiljø og utbygging Økonomi og organisasjon Innbygger- og samfunnskontakt Innovasjon og støttetjenester
Kommunale foretak Stavanger kommune har skilt ut deler av driften i kommunale foretak.
Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at foretaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.
Tidligere var det seks kommunale foretak, men i 2020 ble det foreslått å avvikle kommunale foretak i Stavanger og legge driftsansvaret tilbake i kommuneadministrasjonen. Saken vakte stort engasjement i Stavangers politiske organer.
Per mars 2023 har kommunen to kommunale foretak: